Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup. Foto: Torbjørn Tandberg/KMD

7,3 milliarder ekstra til kommunene

Skrevet av Roger Marthinsen
29.10.2020 14:10 - OPPDATERT 29.10.2020 14:17

For at kommunene skal kunne fortsette å levere gode tjenester både under og etter denne krisen, foreslår regjeringen å bevilge mer enn syv milliarder kroner ekstra til kommunesektoren i neste års statsbudsjett.

Koronapandemien har ført til store utgifter for kommunene.

– For at kommunene skal kunne fortsette å levere gode tjenester både under og etter denne krisen, foreslår regjeringen å bevilge mer enn syv milliarder kroner ekstra til kommunesektoren i neste års statsbudsjett, sier Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H).

Kommunene står i førstelinjen for å bekjempe viruset. Samtidig skal de sørge for at innbyggerne får gode velferdstjenester, som barnehage, skole, eldreomsorg og kollektivtilbud.

− Det siste året har kommunene kombinert de vanlige oppgavene med strenge krav til smittevern og stort press på helsetjenestene. Det har vært krevende og kostbart for mange kommuner. Derfor er det viktig for regjeringen å stille opp, sier Astrup.

Regjeringen har allerede stilt opp med flere økonomiske tiltak overfor kommunesektoren. Så langt i år har sektoren fått over 20 milliarder kroner i ekstra overføringer. Arbeidsgruppen som ser på kommunenes koronarelaterte kostnader, mener det så langt er godt samsvar mellom det samlede kostnadsbildet og kompensasjonen fra regjeringen i 2020.

Kommunene er i nå sluttfasen med å ferdigstille budsjettene sine for neste år, og har signalisert at de trenger forutsigbarhet for å kunne planlegge 2021 best mulig.

Regjeringen varsler derfor nå at det kommer forslag om å bevilge 7,3 milliarder kroner mer til kommunesektoren i et tilleggsnummer til statsbudsjettet, som blir lagt frem for Stortinget fredag 6. november

Av dette går 5,9 milliarder kroner til kommunene, der 4,4 milliarder gis som økt innbyggertilskudd, og 1,5 milliarder kroner fordeles som skjønnsmidler. I tillegg får kommunene 321 millioner kroner over rammetilskuddet til stillinger knyttet til kontroll med etterlevelse av reglene for arrangementer, serveringssteder og arbeidstakere mv.

950 millioner kroner går til fylkeskommunene gjennom økt skjønnstilskudd for å dekke tapte billettinntekter i kollektivtrafikken, reduserte brukerbetalinger i tannhelsetjenesten og merutgifter i videregående opplæring. Regjeringen foreslår i tillegg 100 millioner kroner for at flere kan benytte voksenretten til videregående opplæring.

[annonse]
Bevilgningsforslagene er basert på arbeidsgruppens beregninger, og skal dekke merutgifter og mindreinntekter knyttet til koronapandemien i første halvår i 2021.

Bevilgningsforslagene i tilleggsnummeret kommer i tillegg til forslagene som allerede ligger inne i regjeringens forslag til statsbudsjett. Dette omfatter 1,25 milliarder kroner til fylkeskommunene for tapte billettinntekter, og 100 millioner kroner til habiliterings- og avlastningstilbud til barn og unge med nedsatt funksjonsevne.

Samlet får kommunesektoren dermed rundt 8,6 milliarder kroner som kompensasjon for koronautbruddet i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021.

Det er store forskjeller mellom kommunene. Mens enkelte knapt har opplevd smitte, er andre kommuner slått ut med høye smittetall, stor belastning på helsetjenestene og lave inntekter.

− I begynnelsen av krisen var det viktig å utbetale penger raskt. Etter hvert som vi har fått bedre oversikt, tar vi sikte på å målrette midlene bedre mot kommunene med de største smitteutfordringene, sier Astrup

Fylkesmennene jobber nå med å fordele om lag 900 millioner kroner i skjønnsmidler som skal utbetales før nyttår.

Kommunal- og moderniseringsministeren har også bedt fylkesmennene om å kartlegge situasjonen i kommunene i sitt fylke for å identifisere hvilke kommuner som har hatt spesielt store kostnader som følge av koronakrisen.

− Dersom kartleggingen viser at skjønnsmidlene som er gitt så langt ikke er nok, vil regjeringen foreslå mer penger til kommuner der koronautbruddet har hatt spesielt store konsekvenser i nysalderingen av årets budsjett, sier Astrup.

Nysalderingen av budsjettet kommer i løpet av november.

Under pressekonferansen der bevilgningen ble presentert ble det poengtert at regjeringen forventer at midlene i stor grad skal benyttes slik at de kommer barn og unge til gode. Det ble her vist til at regjeringen  har som mål at barnehager og skoler skal kunne holdes åpne – og at innstramminger skal gjøres på områder som i minst mulig grad rammer barn og unge.

– Dersom en ansatt i en barnehage blir syk og må være hjemme, da skal man hente inn en vikar. Det er noe av det disse ekstramidlene skal brukes til, poengterte kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby. 

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad påpekte videre at midlene også skal brukes til å hjelpe sårbare barn. De ekstra milliardene skal blant annet kunne benyttes til å styrke barnevernet i kommunene.