Rødøy kommune ber Foto: Roger Marthinsen

"Alle disse er bosatt på Mo og vil Mo i Ranas beste, ikke Helgelands"

Av Espen Isaksen, MON
08.10.2018 19:23 - OPPDATERT 08.10.2018 21:46

3. desember legger ressursgruppa frem foreløpig rapport der de skal anbefale en fremtidig sykehusstruktur på Helgeland. Etter fem fellesmøter og interne møter med utvalgte fra Helgelandssykehuset (HSYK) kan de nå konkludere med hva som vil være den beste sykehusstrukturen på Helgeland. Imponerende!

Rapportene som ligger til grunn for utredningen er HSYK egen Utviklingsplanen fra 2014, Nasjonal Helse- og sykehusplan, den mye omtalte Grovsilingsrapporten (som styret i HSYK har gjort vedtak på ikke er behandlet i styret). I tillegg har de stilt noen få spørsmål som Helgelandssykehuset har besvart på en tilfredsstillende måte. Kommuner, næringsselskap og hvem som helst andre har hatt mulighet å komme med innspill til ressursgruppa gjennom skriftlige brev og spørsmål. Alt dette ligger åpent og tilgjengelig for alle på HSYKs nettside. I tillegg må vi anta medlemmene av ressursgruppa har kompetanse, erfaringer og egne tanker som de drar med seg inn i utredningen. Prosessen med delen av utredningen som har ligget tilgjengelig for befolkningen synes jeg har vært veldig god.

Hulda Gunnlaugsdottir skal ha ros for at prosessen har vært tilsynelatende åpen og transpararent. Dessverre frykter jeg at den hele og fulle sannhet er noe annerledes. 

En foreløpig rapport fremlegges altså 3. desember og skal da ut på høring. Erfaringer fra andre høringer er at innspillene som kommer gjennom høringsuttalelser ikke vil endre de store linjene eller konklusjonen i rapporten. Det skal legges frem tre alternative sykehusstrukturer som skal rangeres fra en til tre. 0-alternativet skal være ett av tre alternativer selv om ressursgruppa allerede har sagt at nåværende struktur ikke er å anbefale for fremtiden. Etter høring legges endelig rapport frem fra ressursgruppa. Sommeren 2019 skal styret i HSYK og Helse Nord vedta en fremtidig sykehusstruktur på Helgeland basert på utredningen som er gjort. 

3. desember arrangeres også dialogkonferanse nummer to mellom kommuner og HSYK. Dialogkonferansene er eneste mulighet vi og andre har til å kommunisere direkte med ressursgruppa. Datoen for dialogkonferansen og fremlegging av rapport er ikke tilfeldig. Nå får ingen kommuner eller andre interesserte mulighet til å se grundig over rapporten før dialogkonferansen eller å forberede spørsmål til ressursgruppa. Det er uheldig! 

Hva kan vi vente oss? 

Nå har det over tid vært en bombardering av argumenter fra både fagfolk og andre om at det er kun ettsykehusmodellen på Helgeland som ønskes og som er bærekraftig på Helgeland. Både majoriteten av legene på HSYK, kommunelegene og andre fagpersoner har vært klar i sin tale. Et stort flertall av kommunene og befolkningen ønsker seg dette, og i tillegg er utviklingsplanen klar på hva som er den beste strukturen på Helgeland. Råd fra Legeforeningen og andre interesseorganisasjoner er også tydelig på samling av akuttkirurgi på vesentlig færre og større akuttsykehus er veien å gå. Andre sykehusutredninger viser også at den totaløkonomiske bærekraften er klart størst ved å slå sammen sykehusenheter. RU har til og med utredet en rapport fra et eksternt konsulentselskap som konkluderer med at det bør være ett stort akuttsykehus på Helgeland. Argumentene hvorfor det bør være ett sykehus på Helgeland er godt belyst og kan ikke ha gått ressursgruppen hus forbi. 

Hvilke faglige argumenter har kommet for at det bør være to sykehus på Helgeland eller at nåværende struktur skal bestå? Fagforbundet har hatt et innlegg der de argumenterer for dagens modell, men med all respekt, et annet synspunkt fra dem ville vakt oppsikt. SVs Marius Jøsevold skrev en kronikk og argumenterte for dagens struktur. Sykehjemslege Reidun Kismul tok raskt til penna og argumenterte imot. Det ble stille fra Jøsevold etter innlegget fra Kismul!

Ingen helsefaglige argumenter fra helsefaglig personell foreligger så langt jeg kan se i utredning som gjør at ressursgruppa kan foreslå en tosykehusmodell. Det er kun to kommuner som ønsker seg to sykehus på Helgeland.

Argumentene for tosykehusmodellen er altså fraværende fra alle instanser. At Rana er redd for å miste sykehuset dersom en ettsykehusmodell vedtas kan ikke kalles noe argument i det hele tatt.

Jeg har sagt det før og gjentar det nå: To-sykehusmodellen er en politisk modell som holdes i live kun pga. 4-5 personers posisjoner og stillinger. Alle disse er bosatt på Mo og vil Mo i Ranas beste, ikke Helgelands. Selv representanter fra RU, Rana kommune og HSYK, enhet Rana, er klar over at ved en ettsykehusmodell vil det være svært usannsynlig at storsykehuset legges til Mo. Det er nettopp derfor de ønsker seg tosykehusmodellen, eller en balansert sykehusstruktur som Waage har begynt å bruke som betegnelse for denne modellen. I tillegg har redaktøren i Helgelands Blad og noen av hans skribenter også tatt til ordet for en tosykehusmodell til stor forundring fra både lokalbefolkning og andre. Jeg kaller denne modellen fortsatt for en politisk modell og mener jeg har belegg for å si det.

Adm.dir i Helse Nord Lars Vorland uttalte i styremøte med Helse Nord i 13. desember 2017 at UNN er avhengig av hver eneste pasient i Nord-Norge og reiser flere fra Sør Helgeland sørover vil det være en utfordring. Dette er ett av flere veldig gode argumenter hvorfor ikke ett stort sykehus bør legges til Mo. 

Alle argumenterer som er fremkommet og logisk tenkning tyder på at ressursgruppa skal foreslå ett stort akuttsykehus på Helgeland med sentral plassering. 

Hvem er ressursgruppa sin oppdragsgiver og hvilket firma er det som har eierforholdet til rapporten fra ressursgruppa? Helge Torgersen er leder for ressursgruppa og jobber i det anerkjente konsulentfirmaet Deloitte med hovedsete i Oslo. Ethvert konsulentfirma har som mål å gjøre oppdragsgiver fornøyd. Når de som er innbitte tosykehusmodellforkjempere får ukentlige møter med representanter med ressursgruppa og sykehusbygg er det noe som skurrer for meg. Hvordan mulighet har disse representantene å bygge personlige relasjoner og skape et tillitsforhold til medlemmer av ressursgruppa? Vi veit at personlig relasjon og tillit er en forutsetning for å nå frem med sine synspunkter. Vi er klar over enkeltpersoner i HSYKs lederstab sin personlige relasjon til prosjektleder fra Sykehusbygg. Klart at slike personlige relasjoner har innvirkning på prosessen og muligens også på endelig utfall! At Hulda Gunnlaugsdottir lar dette skje og ikke ser hele bildet synes jeg ikke er rart. Hvordan forutsetninger skal Gunnlaugsdottir som innflytter ha for å forstå det som har skjedd på Helgeland og det som skjer på Helgeland, aktørene som opptrer og spillet som foreligger?  Jeg har forståelse for at dette kan være vanskelig for Gunnlaugsdottir å ta inn over seg. Selv styret i HSYK og de fleste ansatte på Helgelandssykehuset har ikke denne kunnskapen, innsikten og forståelsen hva som foregår.

Dersom rapporten konkluderer med et stort akuttsykehus på Mo og en «kvasi» sykehusløsning i Sandnessjøen vil det på faglig grunnlag være svært overraskende. Enten har ressursgruppa gjort en fremragende jobb og kommer opp med argumenter som ingen andre har sett tidligere, og som aksepteres av både fagmiljø og kommunene. Det kan også bli dette en farse der vi får en bekreftelse for antagelsene i dette innlegget. Dette er HSYK sitt store dilemma. Hvis så skjer, hvordan kan HSYK regne med tillit og legitimitet i befolkningen på Helgeland? Vi som innbyggere er nødt til å ha tillit til regionens sykehus, hvis ikke er det noe fundamentalt galt i samfunnet vårt. Jeg er også sikker på at de som er bosatt nord for Korgfjellet vil forstå at ett stort sykehus vil være det beste for Helgeland og dette må ligge sentralt fordi det skal være hele Helgelands sykehus. Jeg føler meg også sikker på at kloke mennesker som Geir Waage, Anita Sollie, Jan Erik Furunes, Fred Mürer, Bjørn Bech Hansen og Tore Bratt også innerst inne vil ha forståelse for et slikt vedtak.

I oktober 2017 spådde jeg i et leserinnlegg som dette at om kort tid ville det komme omtrentlig 20 prosent overskridelser på operasjonsstuene som skulle bygges på Mo. Nøyaktig ett år senere vedtok styret i HSYK økte bevilgninger på nesten 20 prosent til operasjonsstuene på Mo. For meg som vefsning vil det ikke være noe krise å reise til Mo for sykehusbehandling, men heldigvis skal Helgelandssykehuset omfavne mer enn Vefsn og Rana. La oss for hele Helgelands skyld håpe jeg ikke får rett igjen.

 

Debatt
Rana No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.