Fylkesdirektør i NAV Nordland, Cathrine Stavnes, konstaterer at antallet som mottar arbeidsavklaringspenger øker.

Antallet som mottar arbeidsavklarings-penger øker

Skrevet av Roger Marthinsen
15.04.2021 14:40

Antallet personer i Nordland som mottar arbeidsavklaringspenger har økt med over fem prosent i forhold til for ett år siden.

I mars 2021 var det 5.700 personer i Nordland som mottok arbeidsavklaringspenger (AAP). Dette er en økning på 227 personer sammenliknet med samme måned i fjor, noe som tilsvarer en økning på 5,1 prosent. For unge i aldersgruppen 18–29 år ser vi en økning i antall AAP–mottakere på 3,5 prosent. Blant de unge er det 66,5 prosent som har psykiske lidelser som årsaken til nedsatt arbeidsevne.

Koronapandemien er medvirkende til den kraftige økningen i antall mottakere av AAP. Dette skyldes først og fremst regelverksendringer der mottakere av ytelsen har fått forlenget stønadsperioden med inntil 6 måneder, og dermed har færre sluttet å motta AAP. Samtidig fører et strammere arbeidsmarked til at flere personer begynner på helserelaterte ytelser. Enkelte av disse går direkte over på arbeidsavklaringspenger, mens andre vil kunne starte på AAP etter en periode med sykepenger. 

– Vi er urolig over at mange har opplevd pandemien som krevende, og med det en økning av mottakere av arbeidsavklaringspenger. Spesielt er vi bekymret for de unge som ikke har kommet seg inn i arbeidslivet, og NAV vil i samarbeid med helse og utdanning fortsatt jobbe med tidlig og tett oppfølging for å øke overgangen til arbeid og utdanning for denne gruppen, sier Cathrine Stavnes, direktør for NAV Nordland.

I Nordland var det i mars 3,8 prosent av befolkningen mellom 18 og 66 år som var mottakere av arbeidsavklaringspenger, noe som er samme andel som landsgjennomsnittet.

(Saken fortsetter under grafikken)

Den vanligste medisinske årsaken til nedsatt arbeidsevne blant personer som mottar arbeidsavklaringspenger er psykiske lidelser. Ved utgangen av mars 2021 hadde hele 40 prosent en eller annen form for psykisk lidelse, en økning på 1 prosentpoeng fra året før. Etter psykiske lidelser er muskel- og skjelettlidelser den vanligste diagnosegruppen, med 34 prosent av alle AAP-mottakere. Andelen er redusert med rundt 0,3 prosentpoeng det siste året.

Det har også vært økning i antall mottakere av AAP i aldersgruppen 18-29 år siste år. Økningen har vært på 3,5 prosent for aldersgruppen, fra 1 352 mottakere av AAP i mars 2020 til 1 400 mottakere av AAP i mars 2021. Dette utgjør 4,0 prosent av befolkningen i aldersgruppen 18-29 år i Nordland.

For de unge AAP-mottakerne er det hele 66,5 prosent som har psykiske lidelser som den medisinske årsaken til nedsatt arbeidsevne. 

– Som del av Regjeringens inkluderingsdugnad og styrking av ungdomsinnsatsen i NAV og IPS-satsingen, ble det gitt en økning på kr 110 millioner for 2021. Av dette går kr 60 millioner til finansiering av over 100 stillinger til et forsøk med IPS-Ung. Der er målet at unge med funksjonsnedsettelse grunnet psykiske- eller rusproblemer og sosiale problemer, skal fullføre utdanning-/læreløp og komme i vanlig lønnet arbeid, sier Stavnes. 

Ved utgangen av mars 2021 var det 8 502 personer med nedsatt arbeidsevne i Nordland. Dette er 149 flere sammenlignet med mars 2020, en økning på 1,8 prosent. Personer med nedsatt arbeidsevne utgjør ved utgangen av mars 5,7 prosent av befolkningen mellom 18 og 66 år, samme andel som landsgjennomsnittet. Ser vi på aldersgruppen under 30 år er det 6,3 prosent som er registrert med nedsatt arbeidsevne hos NAV.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger, Nord-Helgeland, januar til mars 2021: 

 

jan

feb

mars

Nesna

52

53

52

Hemnes

128

126

128

Rana

651

634

652

Lurøy

31

34

32

Træna

13

13

14

Rødøy

20

17

17

Definisjoner for hvem som tilhører gruppen med nedsatt arbeidsevne og hvem som kan motta arbeidsavklaringspenger:

Personer med nedsatt arbeidsevne

Begrepet «personer med nedsatt arbeidsevne» omfatter personer som på grunn av sykdom, skade eller andre hindringer har behov for ekstra oppfølging fra NAV for å få eller beholde arbeid. Bistandsbehovet fastsettes etter en arbeidsevnevurdering og vil omfatte arbeidsrettede tilbud og annen oppfølging som medisinsk behandling, rehabilitering, sosial trening/oppfølging og tilrettelegging.

Mange blir registrert med nedsatt arbeidsevne etter å ha brukt opp retten til sykepenger, eller fordi de fortsatt trenger tid til rehabilitering eller omskolering. Andre har vært lenge arbeidsledig, men på grunn av helsemessige utfordringer vurderes de å ha ekstra behov for oppfølging for å kunne komme i jobb. Personer som mottar sykepenger eller uføretrygd regnes ikke med i statistikken over personer med nedsatt arbeidsevne, med mindre de mottar arbeidsrettet oppfølging rettet mot personer med nedsatt arbeidsevne.

Arbeidsavklaringspenger

Arbeidsavklaringspenger kan innvilges til personer som har fått arbeidsevnen nedsatt med minst femti prosent på grunn av sykdom. Det er et krav at det foreligger en gyldig diagnose i henhold til klassifiseringssystemene ICD 10 og ICPC 2. Det er også et vilkår at man enten er under aktiv behandling, deltar i et aktivt tiltak, eller at man selv etter at dette er prøvd fremdeles anses å ha en viss mulighet for å komme i arbeid, og får oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten.

Tidligere (før 1.3.2010) mottok personer som var under medisinsk behandling rehabiliteringspenger, mens de som deltok i et arbeidsrettet tiltak mottok attføringspenger. Tidsbegrenset uførestønad kunne innvilges om man, til tross for medisinsk behandling og forsøk på attføring, ikke kunne komme i arbeid i overskuelig framtid, men at det var håp på lengre sikt. Regelverket er endret fra 1.1.2018. Endringene fører blant annet til at perioden en kan motta AAP er satt til 3 år, i tillegg til 2 år i en unntaksperiode. Periode under vurdering for uføretrygd, etter å ha blitt avklart til arbeid eller med AAP som sykepengeerstatning, vil kunne komme i tillegg til dette.

Minsteytelse AAP

Minsteytelse over 25 år: Hvis du ikke har hatt lønnsinntekt eller mottatt andre ytelser før arbeidsevnen din ble redusert med minst 50 prosent, vil du likevel kunne få AAP. Minsteytelsen er på 2 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) per år.

Garantert minsteytelse under 25 år: Har du ikke hatt lønnsinntekt før arbeidsevnen din ble redusert med minst 50 prosent, vil du likevel kunne få AAP. Minsteytelsen er på 2/3 av 2 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) per år.

Hvis du har hatt inntekt som gir et høyere grunnlag enn garantert minsteytelse, får du beregnet ytelsen etter inntekten din. Fra og med den dagen du fyller 25 år blir ytelsen oppjustert til 2 ganger folketrygdens grunnbeløp.

Per 1. mai 2020 tilsvarer grunnbeløpet kr 101.351. Minsteytelsen vil da være henholdsvis kr 202.702 og 135.135 for dem i aldersgruppen 25 år og eldre, og dem under 25 år.

Personer med nedsatt arbeidsevne, Nord-Helgeland, januar til mars 2021:

 

Januar

Februar

Mars

Nesna

62

63

63

Hemnes

210

209

203

Rana

906

905

909

Lurøy

52

52

52

Træna

15

17

16

Rødøy

29

30

28