----------

KRONIKK: Espen Leirset, universitetslektor i statsvitenskap og programansvarlig for bachelor i Ledelse, politikk og bærekraft, Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord universitet

----------

Bærekraft er den nye megatrenden

Vi er nå inne i et taktskifte når det gjelder styring og ledelse av både offentlige og private selskaper. Bærekraft er ordet som er på alles lepper. 

Du har kanskje lagt merke til det nye jakkemerket som kronprinsen og flere ministre har brukt i det siste? FN-pinen symboliserer FNs bærekraftsmål. Mange tenker nok at disse målene er noe som foregår langt unna ens egen kommune, bedriften du jobber i, eller er noe som foregår i fattige land? Slik er det ikke lenger. 

Nå skal bærekraftsmålene gjøres relevante for alle. Det betyr at de vil bli innført i hele offentlig sektor, både kommuner og statlige virksomheter. Det betyr også at privat næringsliv må forholde seg til dem. Statsminister Erna Solberg har invitert kommuner, statlige virksomheter og andre aktuelle til en stor konferanse om bærekraft i februar 2021. 

Men mange kommuner er lite forberedt. I en rapport som kom fra Nordlandsforskning i fjor, blir det slått fast at de fleste kommuner og fylkeskommuner ikke har noen planer for hvordan de skal nå bærekraftsmålene. Mange kommuner er fortsatt i startgropa i dette arbeidet, og det gjelder særlig små kommuner, som vi har flest av her i landet. Det er behov for mer kunnskap om hvordan bærekraft kan bli innført i lokalsamfunnene. Rapportforfatterne anbefaler derfor tiltak for å øke kompetansen. 

Bærekraftmålene blir også viktig for private selskaper. For det første vil kommunene innen få år vektlegge bærekraft mer hos dem de kjøper tjenester hos. Dessuten jobber EU med å styre de store kapitalkreftene i bærekraftig retning. Ideen er å gjøre det lønnsomt for selskapene å være bærekraftig. Det betyr i praksis at store selskaper blir pålagt en felles rapportering på bærekraft, det som kalles for ESG (Environmental, Social, Governance). 

Å skape mer bærekraftige forretningsmodeller ser nå ut til å kunne bli et reelt konkurransefortrinn -  både for store og små bedrifter. Men det er mangel på kunnskap også i bedriftene. En rapport fra The Governance Group viser at selv de største norske selskapene er lite forberedt. 

Summa summarum er det altså behov for mer kunnskap og kompetanse – både i privat og offentlig sektor. Det pågår for tiden konferanser, seminarer og workshops mange steder. Distriktssenteret er blant dem som leder an i dette for offentlig sektor, mens flere private konsulentselskaper også gjør viktige bidrag for å øke kunnskapen. 

Fra vår side er det viktig at bærekraft også blir inkludert i studieprogrammer som skal utdanne dyktige medarbeidere til offentlig og privat sektor. Derfor tror vi det er behov for det nye bachelor-programmet i Ledelse, politikk og bærekraft, som Nord universitet starter i Levanger til høsten. 

Ledelse er gjort til et eget tema, fordi ledere må stå i bresjen for endringene som skaper bærekraftige virksomheter. Politikk er viktig, fordi bærekraftmålene har mye politikk i seg. Hvor høyt skal klima bli prioritert? Skal distriktspolitikk eller klimatilpasning veie tyngst? Har det norske landbruket noen rolle i å løse sultproblemene? Hvor raskt bør oljen bli faset ut? Alt dette er spørsmål tett knyttet til bærekraft, og som må bli løst politisk. Å forstå den politiske dimensjonen i bærekraft-spørsmålene er derfor viktig. 

Bærekraft er i ferd med å gjennomsyre all offentlig ledelse og styring. Nå er det tid for å forberede seg på denne megatrenden. Det gjelder både for kommuner, offentlige etater og private selskaper.