– Vi må være klar til å ta imot inntil 1000 ukrainske flyktninger de kommende ukene, og det er ventet enda flere over tid. 

Dette sier fylkesrådsleder Tomas Norvoll om situasjonen knyttet til ukrainske flyktninger som flykter fra krigen i hjemlandet. 

Fylkeskommunen er etter Integreringsloven ansvarlig for det regionale integreringsarbeidet. Kommunene i Nordland har allerede meldt inn til Mangfold og inkluderingsdirektoratetet (IMDi) hvor mange flyktninger de mener de er i stand til å ta imot. Fylkeskommunen skal gi  IMDi råd om hvor mange flyktninger som bør bosettes i den enkelte kommune i fylket.

Videre skal fylkeskommunen også sørge for tilbud om karriereveiledning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for deltagere som går fulltid i videregående opplæring. Også voksne flyktninger som ikke har fullført videregående opplæring, har etter søknad rett til videregående opplæring for voksne fra og med det året de fyller 25 år. 

– Det er store oppgaver som venter kommunene og fylkeskommunen, og mye av forberedelsene haster det med å få gjennomført, slik at ukrainske flyktninger får en best mulig mottakelse i fylket vårt, sier fylkesrådsleder Tomas Norvoll, som tror at det engasjementet både privatpersoner og det offentlige i Nordland viser, vil gi et solid grunnlag for at de som har måttet flykte fra krigshandlingene i Ukraina blir tatt godt imot.

I tillegg til å ha ansvar for det regionale integreringsarbeidet, skal Nordland fylkeskommune også forberede egne tjenester for å kunne ta imot flyktninger. Dette har fylkeskommunen gode rutiner for, selv om det vil komme flere flyktninger enn normalt.   

– Både tannhelsetjenesten og de videregående skolene forbereder seg på å gi tilbud til flyktningene som kommer til Nordland. På samme måte som andre har de rett på et godt og tilpasset tilbud, og det har vi som mål å gi dem, sier Norvoll, som peker på at tolketjenester må på plass, slik at nordlendinger og ukrainere kan samhandle best mulig fra første stund. 

– Alt tyder så langt på at dette skal vi få til på en god måte. Vi har et godt samarbeid med kommunene, og vi har generelt gode offentlige tilbud i Nordland. Med det sterke engasjementet fra innbyggerne i fylket vårt på toppen av dette, så er jeg optimist, konkluderer fylkesrådslederen. 

Etter det digitale angrepet mot fylkeskommunen i desember, er alle datasystemer enda ikke oppe og går. Dette anser Norvoll som en nyttig erfaring i disse dager. 

– Nå forbereder vi oss på økt risiko for nye angrep, i forbindelse med krigen i Ukraina. Vi har blitt anbefalt umiddelbare sikkerhetsoppdateringer og at vi må være ekstra nøye med hvem som har tilgang til systemene våre. I tillegg ber vi alle ansatte om å være årvåkne og melde fra til nærmeste leder eller IKT umiddelbart, om noe ser mistenkelig ut. I dette virkelighetsbildet har vi fått verdifull erfaring med den vekkeren vi fikk før jul, for nå er organisasjonen enda bedre forberedt om vi skulle bli utsatt for nye digitale angrep, mener Norvoll.

Fylkesrådslederen oppfordrer også alle til å ta litt ekstra vare på hverandre i disse dager. 

– Vi vet at det er mange i Nordland som opplever krigen i Ukraina som en påkjenning. I tillegg til å forberede oss på å ta imot ukrainske flyktninger på en best mulig måte, vil jeg oppfordre alle til å være ekstra gode medmennesker, at vi skal bry oss om hverandre, uansett hvilken nasjonalitet vi tilhører, og hvilken bakgrunn vi har. Vi står sterkere om vi holder sammen og prøver å ha forståelse for hverandres situasjon, sier Norvoll.

Da Rana No for noen uker siden spurte kommunene på Nord-Helgeland om de ville ta i mot flyktninger, var samtlige kommuner innstilte på å gjøre de de kan for å hjelpe.

I Rana er det fattet politisk vedtak om bosetting av 50 personer pr år.

– Når Rana kommune mottar en forespørsel om å ta imot et visst antall flyktninger, vil vi trolig få behov for boliger. Dette vil vi informere om når vi vet mer om hva som skjer og hva behovene er. For de som allerede har tatt kontakt for å tilby utleie av boliger, så er dette informasjon vi tar med oss i beredskapsarbeidet som pågår. De som ønsker å tilby bolig til flyktninger kan sende informasjon om dette på e-post til [email protected], melder Rana kommune på sin nettside.

– For de som ønsker å levere klær er dette ikke noe kommunen tar imot nå. For de som ønsker å bidra med dette ber vi om at dere sjekker med frivillige organisasjoner lokalt, påpeker kommunen.

 Rødøy kommune har på sin side gitt beskjed om at man vil kunne bosette flyktninger.

– Formannskapet i Rødøy ønsker å legge forholdene til rette for at flyktninger fra krigen i Ukraina kan komme til kommunen. Ut i fra kartlagt kapasitet har formannskapet vedtatt at kommunen kan ta imot og bosette 25 flyktninger. Formannskapet er innforstått med at dette antallet må justeres opp dersom situasjonen tilsier det, skriver Rødøy på sin nettside, der man også ber folk som har ledig bolig om å ta kontakt.

– Med tanke på økt kapasitet for midlertidig innkvartering (mottak) og varig bosetting (boliger) oppfordrer formannskapet eiere av private boliger/lokaler om å ta kontakt med kommunen, så snart som mulig.

Lurøy kommune har imidlertid nå meddelt Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) at man i øyeblikket ikke har det apparatet som må til for å ta i mot flyktninger på en god måte. 

– Lurøy kommune har ikke etablert flyktningmottak/flyktningtjeneste slik de fleste andre kommuner har. Lurøy kommune har derfor meldt tilbake til myndighetene at kommunen mangler apparat for å motta flyktninger, vi mangler erfaring, og ikke minst mangler vi boliger som kan benyttes til bosetting. Trolig vil det være mest aktuelt at kommuner som tidligere har tatt imot flyktninger, eller som allerede er mottakskommuner, være dem som kan rigge seg til å ta imot ukrainske flyktninger, på kort sikt, skriver Lurøy kommune på sin hjemmeside.