Leonore Olsen er arktisk gründer og investor gjennom vekstselskapet Sjy Seaweed. Foto: Janita Zenteno

"Bindeleddet mellom oss og resten av verden står i fare, når Nordland fylkeskommune håper å spare noen penger

Arctic Frontiers 2022 reflekterer over valgene Arktis står overfor i møte med kritiske globale utfordringer. For en ny generasjon jobbskapere som etablerer ny næring langs kysten skaper det stor usikkerhet når rammevilkår som infrastruktur rokkes ved.

Dette skjer tilsynelatende uten å kartlegge sosial- og bedriftsøkonomiske konsekvenser. Det er helt nødvendig for vår felles fremtid i Arktis at politikk, næringsvirksomhet og forskning klarer å arbeide helhetlig. Klarer vi ikke å gjøre dette bedre risikerer vi å direkte motvirke hverandres meninger og handling.

Jeg er født og oppvokst i på Indre Kvarøy i Lurøy Kommune og utdannet fiskerikandidat fra UiT Norges arktiske universitet. Etter fem år i SINTEF ble jeg arktisk gründer og investor gjennom vekstselskapet Sjy Seaweed. I dag snakker jeg minst like bredt og høyt om norsk sjømat som fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran som kommer fra samme kommune.

Sjy er den helgelandske betegnelsen for sjø. I parallell med UN Ocean Decade er sterke samfunn langs den norske arktiske kysten gjennom generasjoner bygget opp på at havet skal kunne vedlikeholde vår eksistens.

Vi står i et arktisk veiskille hvor vi må realisere ny verdiskaping med et gjennomgående verdisett om å bygge næring med en helhetlig bærekraftig tilnærming. Vi må velge rett retning for oss selv og for fremtiden.

I vår bedrift har vi ambisjoner på vegne av Norge som sjømatnasjon, for bærekraft og nye matsystemer. Vi realiserer evige arbeidsplasser som skal kunne vedlikeholde næringsvirksomhet helt inn i fremtiden.

Ny generasjon sjømat

Tare fra havbruk (eller seaweed from Norway om du vil) produseres uten bruk av ferskvann, fôr, gjødsel, kjemikalier eller landarealer. En produksjon av velsmakende proteiner og fiber som kun trenger fotosyntesen for å vokse. En direkte gjenkjennbar sammenligning er å tenke seg en blå åker med tare som driftes og vedlikeholdes som en kornåker på land.

Nord-Norge kan gjennom havbruk av tare produsere protein og fiber til nye veganske sjømatmarkeder. Vi posisjonerer oss for å bygge et enda større nedslagsfelt for norsk sjømatnæring. Dette styrker Norges befestning som en innovativ næring med evne og vilje til å tilpasse seg globale forhold.

Saken fortsetter under annonsen.
[annonse]
Tare ikke sjømat?

I dag er ikke tare en del av sjømatloven. For oss betyr det for eksempel at ressurser i Sjømatrådet ikke er tilgengelig for å bygge marked for tare til humankonsum. Vi har gjennom mange år jobbet aktivt for endre dette. Norge som havnasjon vil styrkes dersom vi kunne legge til rette for nye næringer som kan bidra til verdiskaping i Arktis.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

På Kvarøya produserer Sjy Seaweed produkter hele året og vi kan skalere en helårig produksjon av klar-til-konsum-produkter. Foto: Janita Zenteno

Havbruksnæringen for tare er skalerbar og realiseres, mener vi, ved produktutvikling. I sjømatsammenheng omsettes tare i liten grad som et tradisjonelt marint råstoff. Norge har tradisjonelt sett vært gode på volum og levering av ferskt råstoff til ulike markeder. Sjy er et forsøk på å lage klar-til-konsum-produkter som lar seg distribueres enkelt og i et format som aktuelle markeder forstår. En ny generasjon sjømat fra en stolt havbruksnasjon.

Arbeid året rundt

Norsk sjømatnæring har i århundrer vært bygget rundt sesong. Dette er utfordrende for lønnsomheten og for rekruttering i sjømatindustrien. Investeringsviljen hadde antagelig vært større i produktutvikling og hjemfall av arbeidsplasser om vi kunne sikre stabil helårig råstofftilgang.

I tarens tilfelle er vi allerede på god vei til å realisere nettopp helårige arbeidsplasser i norsk sjømatindustri. Dette er mulig fordi taren kan stabiliseres og er svært lagringsstabil. Faktisk mer lagringsstabil enn tørrfisken!

På Kvarøya produserer vi produkter hele året og vi kan skalere en helårig produksjon av klar-til-konsum-produkter. I tillegg har de ferdige varene solid holdbarhet som gjør eksport og distribusjon svært gjennomførbart. 

Det er både økt bærekraft og god samfunnsbygging i å produsere i Norge. Vi eliminerer transport av vann, vi trenger ikke bruke is under transport for å sikre kvalitet og vi holder verdiskapingen i økt foredling lokal.

Har Norge det som trengs?

Sjy har vært bygget siden 2019. Vi har justert forretningsmodellen til å fungere både gjennom en pandemi og i dag med betydelig usikkerhet rundt råvarepriser og andre deler av forretningsmodellen vår som tidligere har vært forutsigbar.

Til tross for dette ser vi det nå som vår største utfordring at lokalpolitikere på fylkesnivå gjennomfører den største omleggingen av kystens infrastruktur siden krigen. Infrastrukturen for logistikk fra kystsamfunn langs hele Nord-Norge er bygget på et nettverk av ekspeditører som eier kai, lagring for kjøl og frys og håndteringstjenester. Disse ønsker politikerne at skal fjernes. Infrastruktur for frakt av varer rokkes ved. 

Dette bindeleddet mellom oss og resten av verden står i fare, når Nordland fylkeskommune håper å spare noen penger. 

Sjy er en vekstbedrift som har solid støtte gjennom eksempelvis Innovasjon Norge, MABIT, Nordland Fylkeskommune og Kystinkubatoren. Begge disse er delfinansiert av Nordland fylkeskommune. Vi føler at næringsavdelingen på fylkesnivå jobber hardt og strukturert for å bidra til at ny næring i Nordland realiseres.

Samtidig, med andre hånden, motvirker samferdselsavdelingen denne innsatsen ved å legge ned infrastruktur for varer inn - varer ut. Den økonomiske og praktiske byrden for besparelsen legges over på bedriftene.

Skal vi gjennomføre verdibygging langs kysten og realisere et paradigmeskifte så må infrastrukturen ligge fast. Det er spesielt viktig i en usikker tid hvor vi må samarbeide bedre for å sikre fremtiden.

****

 ***

 ***

Saken fortsetter under annonsen.
[annonse]
 ***