Foto: Hedda Hiller

"Budskapet er sterkt, avsenderen er en lojal partifelle som har sett seg nødt til å si fra på kraftigste vis"

– Johansen er ikke den som har fart med lettvintheter i samfunnsdebatten gjennom den tiden han har figurert der, hvilket er mer enn man kan si om hans kritikere, for ikke å si «marionettemestere» bak denne tarvelige forestillingen som nå utspiller seg for åpen scene i Frps fylkeslag, skriver Jon-Erik Graven.

Hvem er illojal? Og mot hvem?

Rana Frps leder inntil nylig, Allan Johansen, er sammen med sin kollega Line Merethe Lund, i hardt vær. Bakgrunnen for det hele er at Nordland Frp har innstilt Dagfinn Olsen og Hanne Dyveke Søttar på henholdsvis 1. og 2. plass ved årets Stortingsvalgsliste. Begge kandidatene har gjennom ord og handling signalisert at de helst ikke vil at Rana skal bli begunstiget med en større, regional flyplass, selv om det bare er i Rana at denne av faktiske fysiske årsaker kan bygges, og selv om denne er vedtatt og sanksjonert av både fylke og stat. Og ingen av kandidatene er særlig tilhengere av at Helgelands største medisinskfaglige miljø skal ha sin eksistensberettigelse, ei heller utvikles og blomstre, slik Helseministerens vedtak rundt sykehusstrukturen på Helgeland legger til rette for.

Ved første øyekast er begge disse sakene egnet til å begunstige Ranaområdet ved gjennomføring. Ser man nærmere på dem og i et litt utvidet perspektiv, ser man kanskje også at de gagner hele regionen dersom de får skje fyllest. Effektiv distriktsutvikling er ikke, slik enkelte i Senterpartiet tror, å smøre røra utover størst mulig område på lefsetakka. Vi er, enten vi liker det eller ikke, avhengige av sterke, naturlige regionsenter, hvor industri, utvikling og innovasjon kan fungere som en næringsmotor for et større omland. 

Mot disse utviklingsfiendtlige holdningene er det altså at Johansen protesterer. Og hva mer ligger til saken: Han anbefaler faktisk ingen i Nordland å stemme Frp ved det kommende valget. Budskapet er sterkt, særlig tatt i betraktning at avsenderen er en mangeårig, merittert og lojal partifelle som nå har sett seg nødt til å si fra på kraftigste vis.

Johansen er ikke den som har fart med lettvintheter i samfunnsdebatten gjennom den tiden han har figurert der, hvilket er mer enn man kan si om hans kritikere, for ikke å si «marionettemestere» bak denne tarvelige forestillingen som nå utspiller seg for åpen scene i Frps fylkeslag.

For sitt tydelige budskap forsøker enkelte, enkle hoder å stemple Johansen som «illojal». Det rimer dårlig med hvordan jeg oppfatter det totale politiske bildet: Da Frp satt med samferdselsministeren var det ingen tvil om at realiseringen av Hauan var et nasjonalt anliggende med positivt fortegn. Det er først etter at Solvik- Olsen forsvant fra samferdselsministerposten at motarbeidelsen av den viktigste samferdselsetableringen på Helgeland i nyere tid, skjøt fart. At nyslått leder i Frp, Sylvi Listhaug, ikke har hatt kontroll med hvordan den bakspillerske ukulturen i Nordland Frp har fått utvikle seg, er nå en ting. Men at hun, på sin Norgesturne i bobil, presterer å reise forbi Mo i Rana, hvor det nest største fylkeslaget i Nord-Norge sitter, er en taktisk bommert av de sjeldne. Det minner ikke mye om sterkt og tilstedeværende lederskap. Det bør være unødvendig å fortelle lederen av et politisk parti at dersom hun har problemer innad i organisasjonen, så er vennlig konfrontasjon den beste – og kanskje den eneste – løsningen som bør velges. Snakk med dine tillitsvalgte, Sylvi. Møt dem. Se om det er mulig å etablere enighet om en sak og få pressen til å dekke det hele som en forsonende gladsak. Dét er hva man gjør i et valgår. Å velge å reise forbi Allan Johansens rake og konfronterende holdning, sier ikke så mye om hans evne til lojalitet. Men den sier en hel del om Listhaugs lederskap. 

Jeg vil råde velgerne på hele Helgeland, og særlig på Nord-Helgeland, på det sterkeste fra å stemme Frp, Rødt og Senterpartiet ved det kommende valget i Nordland. Særlig dersom man er opptatt av reell og virkningsfull distriktspolitikk og særlig dersom man forstår at omstilling og endring er en forutsetning for distriktenes videre eksistens. Vi bygger samferdsel der naturgitte forutsetninger, folketall og aktivitet gjør det mulig, og vi legger oss på en retorisk linje i sykehusstrukturdebatten som tar utgangspunkt i evidensbasert viten, fremskrevne og sannsynliggjorte tall og statistikker, og vi skjønner at rekrutteringsutfordringene for kompetent arbeidskraft representerer det virkelige knekkpunktet for hvorvidt et prosjekt er realiserbart eller ikke.

I bunnen av alle debatter som omhandler sykehusstruktur burde følgende postulat ligge fast, til pugging:

Sykehusstruktur er ikke et distriktspolitisk virkemiddel. Sykehusstrukturen bør følge helsefaglige anbefalinger. Vi bygger ikke sykehus for å sysselsette, og vi lokaliserer ikke sykehus etter ønske om og vilje til økt aktivitet, skatteinngang og befolkningsvekst.

Mitt budskap kan sikkert leses i lys av at jeg som avsender stemmer Høyre, følgelig at jeg ønsker at leserne skal gjøre likens. Vel, her er en nyanse: Stem gjerne Sv, Høyre, Arbeiderpartiet, Krf eller Venstre ved det kommende Stortingsvalget. Alle vil de utviklingen av den sterkeste og mest levedyktige næringsmotoren på Helgeland vel, og alle har de et realistisk syn på hvordan fremtidens Helgeland bør se ut.

[annonse]
Godt Valg!

Debatt
Rana No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.