I forbindelse med Norsk Betongdag, som er i morgen, gir Tonje Hagen Geiran og Susanne M. Nævermo-Sand sine innspill til regjeringens plan for sirkulærøkonomi.

"Den glemte klimakjempen vil ta grep for å redusere sine utslipp, og bruk av norskproduserte byggematerialer er en viktig del av løsningen"

– Med økte klimakrav og ønske om å ta samfunssansvaret vårt på alvor, satser vi hardt på å redusere miljøsporet vårt, skriver HeidelbergCements Tonje Hagen Geiran og Celsa Nordics Susanne M. Nævermo-Sand, som i denne kronikken gir fire konkrete innspill til regjeringens handlinsgplan for sirkulær økonomi.

Fire innspill til regjeringens plan for sirkulærøkonomi

Når regjeringen legger frem handlinsgplanen for sirkulær økonomi før jul, må sirkulær materialbruk i bygg- og anleggsbransjen få en sentral plass. Den glemte klimakjempen vil ta grep for å redusere sine utslipp, og bruk av norskproduserte byggematerialer er en viktig del av løsningen. 

Årlig kan bygg- og eiendomssektoren redusere klimautslippene med over 5 millioner tonn, ifølge Statsbygg. Dette tilsvarer de årlige utslippene fra over 2,3 millioner bensinbiler. 40 prosent av materialene som produseres av industrien, kjøpes av bygg og eiendom. Bransjens miljøspor kan forbedres dersom byggherrene velger de mest klimavennlige materialene i et livsløpsperspektiv. Hvilke materialer som er best egnet og gir lavest utslipp er avhengig av mange faktorer. Det viktige er å gjøre gode beregninger ved bruk av EPD og andre verktøy. Bare slik kan man avdekke hvilket materiale som er best for klima og miljø i hvert enkelt prosjekt.

Fra ord til handling

De to virksomhetene Celsa og HeidelbergCement leverer armeringsstål og byggematerialer som blant annet betong, og vi produserer materialene i Norge. Med økte klimakrav og ønske om å ta samfunssansvaret vårt på alvor, satser vi hardt på å redusere miljøsporet vårt. Vi har tidligere satt oss ambisiøse mål og leder an for å redusere klimagassutslipp og øke sirkulariteten. 

Hvis Stortinget vil det, skal HeidelbergCements datterselskap Norcem straks i gang med sitt prosjekt for å bygge et karbonfangstanlegg på sementfabrikken i Brevik – det første i sitt slag, og et viktig steg på veien mot karbonnøytrale betongprodukter. Prosjektet kan gi store internasjonale ringvirkninger og bane veien for en teknologi verden har behov for. Ifølge FNs klimapanel vil det nærmest være umulig å nå målene i Paris-avtalen dersom karbonfangst og lagring ikke tas i bruk i stor skala. 

Celsas produksjon er basert på resirkulerte råvarer og fornybar energi og selskapet er nesten i mål med å «lukke sirkelen» ved å gjenvinne alt avfall fra produksjonen. I tillegg leder Celsa an i internasjonal stålbransje med sine planer for utvikling av hydrogenbasert stålproduksjon i samarbeid med Statkraft. Prosjektet vil avhenge av risikoavlastning i samarbeid med blant annet Enova. Dersom dette prosjektet lykkes vil vi produsere verdens mest klima- og miljøvennlige armeringsstål på Mo for bruk i det norske markedet. 

Stål og betong kan bidra til økt sirkularitet

I Norge er bygg-, annlegg- og eiendomsektoren den største produsenten av avfall, og står for 25 prosent av alt avfall som genereres. Næringen har et stort potensial for økt sirkularitet, og stål og betong vil være en del av løsningen.

Bygg i stål og betong varer lenge, så vi kan rive mindre og få mindre avfall. Både Celsa og Norcem bruker digitale verktøy som BIM og EPD-er for å hjelpe kundene å velge rett armering og rett betong. Dette bidrar til reduserte utslipp gjennom optimal bruk av materialene. Stål og betong er også resirkulerbare. De egner seg som moduler som kan plukkes fra hverandre for gjenbruk i nye bygg, eller de kan materialgjenvinnes.  

Våre forslag til en mer sirkulær byggebransje:

Vi har store forventninger til handlingsplanen for sirkulær økonomi som legges frem ved utgangen av 2020. Her er fire forslag til hvordan myndighetene kan legge til rette for økt sirkularitet i bygg- og anleggsbransjen:

1.     Mål for bruk av miljøkrav i offentlige anskaffelser

[annonse]
Offentlige anskaffelser utgjør 14 prosent av de totale CO2-utslippene i Norge. Offentlige byggherrer må gå foran og sette krav til lave utslipp og sirkularitet. De må også fremme gode verktøy som måler bærekraft slik at man enkelt kan sammenligne materialer på tvers. Valg av materiale må gjøres etter konkrete vurderinger for hvert enkelt bygg.

2.     Bonus for innovative løsninger som reduserer miljøsporet

Vi støtter idèen om at statlige byggherrer skal gi klimabonus til entreprenører som leverer forslag til bygg der miljøsporet er lavere enn kravet. Dette vil både stimulere til innovasjon, sirkularitet og klimakutt i bransjen.

3.     Bedre statistikk

SSB bør få i oppdrag å utvikle bedre statistikk for offentlige anskaffelser som gir et fullstendig bilde av både statlig og kommunal sektor. For bygg og anlegg bør statistikken kunne brytes ned på materialvalg, avfall og klimautslipp. Slik statistikk er tilgjengelig i Sverige.

4.     Støtte til klimaprosjekter i kvotepliktig sektor

Selv om industrien i Norge er langt fremme er det behov for betydelige investeringer i ny teknologi for å komme til lavutslippssamfunnet. Her vil myndighetene spille en viktig rolle. I sitt nye mandat fra 2021 må Enova få økt adgang til å støtte utvikling og implementering av klimateknologi i kvotepliktig sektor.

----------

LES OGSÅ:

Debatt
Rana No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.