Ungdyr på Vega med De Syv Søstre i bakgrunnen. Foto: Per-Anton Nesjan

"Det er for sent å be bønder starte sin jobb når krisen er et faktum"

Jordbruket etter korona-viruset

Sentralisering, markedstenkning og importavhengighet fungerer ikke i krisetider. Nå er
det basisfunksjoner, sjølforsyning og beredskap som gjelder. Dette har vært basis for
den politiske og samfunnsmessige utviklingen i Norge, men er skjøvet i bakgrunnen etter
hvert som markedsliberalismen har vunnet fram.

Selv uten grunnlagsmaterialet på plass vet vi to ting; at gjennomsnittsinntekten i jordbruket
ligger litt under halvparten av sammenlignbare grupper og at inntektsforskjellene innad i
jordbruket er stor mellom bruksstørrelser og produksjoner. Denne skeivfordelinga har den
blå-blå regjeringa gjort enda skeivere.

I år må det gjøres to grep:

1: Gi et flatt tilskudd til alle som søker produksjonstilskudd

2: Sette et tak på tilskudd pr bruk/foretak på 1 million kroner.

Det vil være et signal om ei ny retning, som vil kunne gi bøndene framtidstro.

Også jordbruket sentraliseres. Bruk legges ned og produksjonen overtas av større
bruksenheter. Jord legges brakk, produksjonen løsrives fra eget ressursgrunnlag. Slakterier og
meierier er sentralisert. Import av mat og råvarer til dyrefor øker. Markedsliberalismen gjør
samfunnet mer sårbart og er i strid med fellesskapets behov og våre politiske mål. Jordbruket
må styres demokratisk og samfunnsøkonomiske prinsipper må være en bærebjelke.

Jordbruket blir ikke rammet av krisen på samme måte som andre næringer. Men må vi stenge
grensene også for handel, vil det bare være et tidsspørsmål før jordbruket ikke klarer å
opprettholde normal produksjon.

De som vil få størst problemer i denne krisen er bønder som benytter utenlandsk arbeidskraft,
enten til turnus- eller sesongarbeid. Stengte grenser gir disse problemer med å komme til
Norge. Utvidet opphold til utenlandsk arbeidskraft som allerede oppholder seg i Norge, bøter
noe på problemet.

Lønna til avløsere og andre arbeidere i jordbruket er lavere enn i mange andre yrker. Ungdommen trekkes til de best betalte yrkene, og det er vanskelig å rekruttere til de lavest betalte yrkene. Når kriser oppstår, og dette er ikke den siste, blir det et problem. Vi er nå så avhengige av utenlandsk arbeidskraft at innhøstingen kan bli umulig når grensene må stenges.

Bøndene må få dekket kostnadene med å lønne norske arbeidere for å gjøre den jobben som før har vært gjort av utenlandsk arbeidskraft, som korona-tiltak.

Bøndene må få sikkerhet for at dyrefór, grønnsaker og frukt blir høstet inn, før de må bestemme
seg for om og hva de skal plante og så.

Norsk mat- og landbrukspolitikk må være økologisk-, sosialt- og økonomisk tilpasset våre
spesielle vilkår. Vi importerer omkring 60 prosent av maten og omtrent 70 prosent av denne
maten kommer fra EU. Siden inngåelsen av EØS-avtalen har importen av landbruksvarer fra EU
økt voldsomt.

Høy selvforsyningsgrad er Norges sikkerhet for egne innbyggere når importkjeden svikter.
Selvforsyningsgraden må økes til 50 % og det må skje raskt. Det er for sent å be bønder starte
sin jobb når krisen er et faktum. Det gror fort igjen, men det tar år å få opp en stabil produksjon.

Det må legges opp til ett konsum der norske varer har fortrinn foran import. Vi må styrke
importvernet. Norge må ta ansvar for egen matproduksjon og matvareberedskap, før flere kriser
inntreffer. Jordbruket må rustes for dette. Produksjonen må spres på mange bruk utover landet.
Alle bønder, små som store, må få økonomiske vilkår som gjør det lønnsomt at all matjord
brukes til å produsere mat.

Norsk mat skal ikke være avhengig av det frie markedet. Norsk mat er en basisvare i den
norske økonomien. Krisen vi nå står oppe i, understreker dette så til de grader.
 
Thina Johanne Nordfjellmark, Nestleder Rødt Nordland

Hanne Bjerkvik, leder Rødt Narvik

Per-Anton Nesjan, leder Rødt Vega

Elisabeth Anethe Olsen, Rødt Narvik