"Det er naturlig at andre aktører kommer inn med teknologistudier. Vi trenger begge deler!"

– Jeg må bare bare gratulere Nesna og Helgeland med resultatet. Neste skritt er kanskje å se på utdanningstilbud i også andre fagområder og hvordan regionens kompetansebehov kan ivaretas, skriver førsteamanuensis i informatikk, Øyvind Hanssen.

IKT-utdanning på Helgeland

(under utarbeidelse..)

Vi har hatt en spennende utvikling på Helgeland med hensyn på høyere utdanning. Lærerutdanningene på Nesna ble i 2019 av Nord Universitet vedtatt nedlagt, men dette ble reversert etter klar beskjed fra regjeringa – nå formalisert som en kongelig resolusjon. Jeg er glad man starter opp studier igjen på Nesna fra høsten og søkertallene tyder på at det skal gå bra. Dette har ikke imidlertid ikke skjedd uten kamp og jeg må bare bare gratulere Nesna og Helgeland med resultatet. Neste skritt er kanskje å se på utdanningstilbud i også andre fagområder og hvordan regionens kompetansebehov kan ivaretas.

Utdanningsnivå er et mål på hvor stor andel av befolkninga over 16 år som har høgere utdanning. Her er betydelige forskjeller mellom storby og distrikt. Innlandet og Nordland er de fylkene som har svakest utdanningsnivå. Helgeland er en region som ligger lavere enn Nordland som helhet. Dette er illustrert i figur 1.

Figur 1. Andel over 16 år som har høyere utdanning. Kilde: SSB, tall fra 2020.

Oslo på sin side har vesentlig høyere utdanningsnivå og det ser vi enda tydeligere når det gjelder lang utdanning (mastergrad eller mer). Her har Oslo har 22% mens Helgeland ligger på 4,7%. Utdanningsnivået i Oslo generelt er på 53% mot 24,2% på Helgeland og 34,5% for landet som helhet. Utdanningsnivået er i seg selv et argument for å styrke høgere utdanning på Helgeland. Vi kan også si det er et stort behov for kompetanse, noe som er av stor betydning for regionens utvikling. Mangelen på lærere og sykepleiere samt IKT-eksperter er velkjent. Man har reddet utdanningen på Nesna.

Neste skritt kan være å se også på andre utdanninger, og da ikke minst informasjonsteknologi. Det er jo velkjent at det er mangel på kompetanse i dette feltet.

Norge er langt framme i digitaliseringen og dette er krever økt kompetanse. Ikke bare i hvordan man benytter og innfører teknologien men også hvordan teknologien er skrudd sammen og virker. Vi trenger avansert IKT teknisk kompetanse med tanke på utvikling og drift av IKT løsninger og ikke minst på innovasjon. Det har de siste årene vært mye snakk om mangel på IKT-teknisk kompetanse og kompetansebehov undersøkes grundig Kompetansebehov for fremtiden III (NOU-2020:2). Det bekrefter at behovet er stort og at virksomheter har utfordringer med å rekruttere kompetanse. Det gjelder i stor grad IKT-spesialister men det er også et behov for økt digital kompetanse blant arbeidstakere generelt etterhvert som virksomheter digitaliseres.

Helgeland har industri og offentlige etater som er langt framme teknologisk og hvor IKT-kompetanse er sentralt, men hvor det er et uttalt udekt behov. Jeg kjenner til virksomheter som i mangel på utdannet kompetanse prøver å lære opp folk selv, outsourcer arbeid til utlandet eller som vurderer å flytte virksomheten ut av regionen. For å utdype dette bildet kan man f.eks. se på data fra NAV om utlyste stillinger og hvordan de fordeler seg. NAV har ikke tilgjengeliggjort data for 2021 og 2022, men trenden er tydelig. Nå gir ikke antall registrerte utlysninger nødvendigvis et presist bilde, for stillinger kan f.eks. bli utlyst mer enn en gang uten å bli besatt, eller stillinger kan bli besatt uten å bli lyst ut, men er likevel en av flere indikatorer.

Grafen i figur 2 viser en kraftig økning på landsbasis i 2016-2017 når det gjelder andel (i prosent) av utlysninger som er IKT-relatert. Oslo ser ut til å ha over halvparten av landets arbeidsplasser på IKT-feltet. Oslos andel har økt betydelig i de siste årene, trekker landsgjennomsnittet opp og representerer en sentralisering som i seg selv burde vekke oppsikt. Jeg har behandlet dette i en egen kronikk (Khrono 9.5.2020). Tallene for Nordland og Helgeland er små så det er noe statistisk usikkerhet, men det ser ut til å være en oppadgående trend også her. Behovet for IKT kompetanse på Helgeland ser ut ut til å være noe større (og øke noe mer) enn gjennomsnittet for Nordland. Sammenholdt med hva statistikken sier om utdanningsnivå er jo dette argumenter for å satse på Helgeland når det gjelder utdanning og at det bør inkludere IKT-tekniske fag.

Saken fortsetter under annonsen.
[annonse]

 
Vi trenger utdanning på Helgeland, også med UiT

Som et resultat i fusjonen med Høgskolen i Nesna la Nord Universitet i realiteten ned bachelor i informasjonssystemer samt det desentraliserte årsstudiet som ble tilbudt gjennom studiesentra over hele landet. Det desentraliserte tilbudet har blitt etterspurt nå flere år etter at det ble nedlagt. Det er ikke snakk om å gjenopprette informasjonssystemer i regi av Nord etter regjeringsskiftet selv om det opprinnelig også var en del av Høgskolen i Nesna. Nord Universitet sier man satser på digitalisering og den mye omtalte TechLab på Helgeland, men det er også slik at Nord har valgt å fase ut utdanninger i teknologi som sådan – i den grad Nord har noe om teknologi, handler det om anvendelser i en nokså avgrenset kontekst. Da er det naturlig at andre aktører kommer inn med teknologistudier. Vi trenger begge deler!

Og det skjer. I 2017 ble det startet en utredning om et mastergradsstudium i informatikk i regi av UiT. Dette etter ønske fra industrien i regionen. I denne prosessen ble det tydelig at man burde begynne med et bachelorstudium siden Nord var i ferd med å avvikle sitt. Det som er på gang nå er at UiT starter bachelor i informatikk på Helgeland fra høsten 2023. Masterstudiet blir imidlertid lagt til Bodø. Det utelukker nok ikke at man kan ta en master også på Helgeland. I tillegg starter UiT opp en erfaringsbasert master i helseteknologi på Helgeland allerede kommende høst, i samarbeid med Helgelandssykehuset, et unikt prosjekt. Til slutt: Helgeland (og Norge) er spredt over et stort geografisk område. Vi har to campus på Helgeland (Nesna og Mo) og jeg tror det ligger noen muligheter i desentraliserte, fleksible løsninger innen utdanning, hvor man kan gå nye veier med samarbeid mellom ulike campus, institusjoner og fagområder, nett- og samlingsbaserte studieopplegg, o.l. Dette vil kreve en god forståelse av teknologiens muligheter og begrensinger. Det har vi på Helgeland nå en unik mulighet til å bygge kompetanse på.

EDB er kommet for å bli, vi trenger gode, fleksible utdanningstilbud over hele landet.

 

 

Saken fortsetter under annonsen.