"Det er vi som er folk flest – ikke Frp"

KRONIKK: – Innerst inne var jeg skikkelig sint. For dette er en veldig vanlig oppfatning. At det er høyskole eller universitetsutdanning som avgjør om du har en profesjon. Dette er vranglære, skriver nestleder Fagforbundet Nordland, Line Tollefsen.

«For folk flest» er ikke et utrykk som ble klekt ut på partikontoret til Frp. Det er en måte å forklare at det gjelder flertallet av oss. Folk flest i Norge har hår på kroppen. Folk flest fryser når de oppholder seg en plass med minus 10 grader. Folk flest blir våte på føttene om det renner vann inn over støvelkanten. Alle disse utsagnene er sannheter. Med å velge en godt innarbeidet utrykk, som befolkningen har en felles oppfattelse av betydning til, slik blir effekten av utrykket mye større. Frp har vært geniale i å ta eierforhold til «for folk flest». Opplevelsen av dette folkekjære utrykket er i endring. Folk som ikke er enig med eller ikke vil vise støtte til Frp, liker heller ikke å bruke eller assosieres med folk flest. På den måten endres betydningen av ord og utrykk.

Den siste tiden har det igjen blomstret opp nye ord og utrykk. Ofte tar vi i bruk ordene uten å tenke oss om. Hva betyr de? Hva er meningen bak. Vi har begynt å definere noen yrker som samfunnskritiske. Men det stemmer ikke helt. For disse yrkene er jo ikke kritisk TIL samfunnet, slik ordet samfunnskritisk indikerer. Men kritiske FOR samfunnet. Slik utvannes språket og betydningene, eller slik krydres språket og mulighetene. Det er vanskelig å ha fasiten på det.

Noen ord «eies» av høyresiden eller venstresiden av politikken, noen ord «eies» av yrkesgrupper. Andre ord eller utrykk eies naturlig nok av den som bruker det til slagord. Men det trenger ikke være slik. Vi må slutte å være redd språket vårt. Vi må eie det selv.

Mange likestillingsforkjempere på høyresiden er nok uten tvil feminister. Men de bruker aldri det utrykket. «Feminismen har flere ideologiske retninger, men felles står målsetninger om at menn og kvinner skal ha like rettigheter, muligheter og ansvar.» Alle som er enig i dette skulle jo stolt kunne kalle seg feminist. Likevel oppleves det som at feminist er et ord for venstresiden i politikken. Den som forfekter at politisk ståsted avgjør om du kan bruke feminist om deg selv, bør være bra sikker på at definisjonen da ikke er oppfylt. Det aller beste for oss som kjemper for et likestilt samfunn, er at vi står sammen om disse kampene på tvers av politiske skillelinjer.

Jeg som har et politisk ståsted godt til venstre for sentrum. Jeg har latt meg irritere av ord som jeg hadde gitt tapt til høyresiden. Robust, effektivisering og fremoverlent er tre ord som får hårene i nakken til å reise seg umiddelbart. Men ordene har et nøytralt politisk utgangspunkt. Det er i konteksten de brukes, at de får verdi. Så hva om ordene brukes slik:

«Dette sykehjemmet har satset på å ansette dobbelt så mange helsefagarbeidere og sykepleiere. Det er to sekretærer som følger opp det kontorfaglig arbeidet. Og nå starter det en aktivitør i en nyopprettet stilling. Det er ingen tvil om at slik satsing på robust tverrfaglig kompetanse vil effektivisere og sikre god kvalitet på drifta ved sykehjemmet. Det gjør politikerne som satser her til fremoverlente og framtidsrettede.»

Det er viktig at vi ikke tillater å bli skremt av språket. Men tar kontroll på ordene. Vi må ikke la noen sette en dagsorden som gir et feil bilde for å fremheve seg selv. Jeg ble oppringt for en stund siden av en markedsanalyse. Jeg måtte da velge mellom følgende yrkesplassering:

  • Industri eller offshore
  • Salg og serviceyrker
  • Profesjonsyrker
  • Annet
Jeg spurte naturligvis om han mente alle profesjoner på alternativ 3, for i så fall forsto jeg ikke helt behovet for 1 og 2? Hvilket yrke har du da spurte han? Jeg er institusjonskokk. Svarte jeg. Nei det er ikke det vi tenker på som profesjonsyrker. Vi snakker da om for eksempel leger, ingeniører, advokater og professorer. Han var uten tvil ubekvem med svaret sitt. Jeg valgte å ikke ta debatten med han der og da, og svarte alternativ 4. Men innerst inne var jeg skikkelig sint. For dette er en veldig vanlig oppfatning. At det er høyskole eller universitetsutdanning som avgjør om du har en profesjon. Dette er vranglære. Definisjonen på ordet profesjon er:

«Profesjon, fra latin 'offentlig angivelse av erverv', er et flertydig begrep på norsk. En betydning er «yrkesgrupper som er kjennetegnet ved spesialiserte faglige ferdigheter». En annen betydning er ethvert yrke med fagutdanning, eller bare et definert levebrød (erverv).»

[annonse]
Med denne definisjonen har jeg som institusjonskokk en profesjon. En profesjon jeg er stolt av. I samråd med et fremoverlent tverrfaglig yrkesmiljø med mange profesjoner som sykepleiere, leger, helsefagarbeidere og ernæringsfysiologer har jeg vært en del av et robust fagmiljø, som effektivt leverte mat. Næringsrikt, delikat og godt for den enkelte pasient.

Neste gang du kjenner at du ikke liker ordet. Prøv å bruke det med din mening og fra ditt ståsted. Dersom det passer. Ta eierforhold. Språket eies av folk flest. 

Debatt
Rana No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.