Eierdirektør Hilde Rolandsen presenterte børekraftanalysen for Helgelandssykehuset under Helse Nords styremøte forleden.

"Det får være måte på manipuleringer for å berge statsråd Høies hovedsykehus"

– Nå bør noen sørge for en uavhengig gransking av økonomien i Helse Nord og få en uavhengig vurdering av bæreevnen i Helgelandssykehuset, skriver Per Waage.

----------

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. 

----------

BÆREEVNEANALYSEN I HELSE NORD

For meg var det en selsom opplevelse å overhøre styrebehandlingen i forrige uke i Helse Nord av bæreevnen i Helgelandssykehuset og den redegjørelsen som eierdirektøren holdt med etterfølgende ordskifte. Før møtet hadde jeg sendt et åpent brev til styreleder og adm direktør der jeg påpekte tre alvorlige feil i saksframlegget. To av disse feilene ble ikke berørt verken i innledningen eller i den etterfølgende debatten, den ene som ble så vidt nevnt – renteutviklingen - ble kommentert på en måte som kan tyde på at renteutviklingen er noe man ikke forstår seg på i Helse Nord.

Helse Nord tar ikke utgangspunkt i oppdaterte tall for befolkningsutviklingen på Helgeland. Man legger til grunn av folketallet kommer til å gå ned. Det kan umulig være riktig det tas hensyn til de milliard-investeringer som er vedtatt og de planer som foreligger industrielt om å delta i det grønne skiftet. Gjør man det, vil man lett komme til at det blir en økning i folketallet i regionen ved at folketallet på Nord-Helgeland som følge av blant annet ny flyplass, dypvasskai, modernisering av jernbanen og batterifabrikken som alene gir ca 1500 arbeidsplasser. I tillegg kommer ringvirkningene. Det blir også en økning på Indre Helgeland som følge av de planene som det arbeides med i Vefsn knyttet til det grønne skiftet. Det er også kjent fra media at Mo Industripark og bedriftene der har flere prosjekter knyttet til det grønne skiftet. Dette flytter tyngdpunktet på Helgeland nordover og østover, mens nedgangen på Ytre Helgeland (HALD-kommunene) og Sør-Helgeland vil akselerere de neste 10–15 årene. Dette gir grunn til å spørre om planene som Helse Nord jobber med egentlig er framtidsrettet.

Risikoen ved prosjektet er ikke behandlet slik det skal. Eksempelvis er det ikke noen risikomatrise av nyere 0g oppdatert dato. Derimot snakkes det om P50, men på det nivået prosjektet nå befinner seg burde det være P85. Nå inneholder lærebokslitteraturen presise definisjoner av hva P50 og P85 egentlig er. Ut fra redegjørelsen er det ikke mulig å fastslå på hvilket nivå investeringene i Helse Nord befinner seg. P50 betyr rett og slett at det foreligger et estimat som er ei styringsramme som har en sannsynlighet på 0,5 for å unngå overskridelser. At dette er nødvendig å få presisert ser man lett når man hører styrelederens bemerkning om at det nye sykehuset (hovedsykehuset) har prioritet over vedlikehold og renovering, noe som er regelrett kunnskapsløst og heller ikke  det ikke i samsvar med læreboka. Det er formelig slik at nå er det bare å vente på alle overskridelsene. Adm direktør påpeker at besparelser må inn i neste års budsjett og nevner samtidig en rekke andre tiltak som ambulansetjenesten, samisk helseplan, desentralisert legeutdanning, forskning mv som må sees på og som neppe henger sammen med alle de innsparinger som Rolandsen ser for seg. Dette blir ikke nærmere konkretisert og som framstår derfor som løst snakk. At visse engangskostnader bortfaller ble riktignok omtalt, men ingen ting om alle de engangskostnader som man erfaringsmessig vet dukker opp i alle større prosjekter.

IKT er et område som er ytterst vagt behandlet mht. levetid. Det er uklart hva slags forutsetninger som er lagt inn. Kan det være at IKT er tatt ut og skjøvet over til framtidige regnskap som en driftskostnad i og med at man har en internleverandør på IKT med et tilnærmer monopol med de effektivitetstap et monopol innebærer eller er det ikke noe monopol på leveranser av IKT?

Likviditet er omtalt veldig uklart. Riktignok har de lokale foretakene tilgang på driftskreditt til lav rente, men det burde reise mer enn ett rødt lys fra noen i styret fordi samlet kassekreditt etter utvidelsen ser ut til å kunne komme oppe i 2350 mill kroner. Da blir det skikkelig morsomt når Rolandsen meddeler styret at man tar sikte på å gå i balanse i 2031/32, uten å kunne vise til noen utført likviditetsanalyse.

Helse Nord snakker om en strategisk faglig utviklingsplan der andre foretak over en viss størrelse kaller det for en OU-plan og som det er vanlig å legge inn som en kostnad ift nybygg, men som ikke er lagt inn ift HSYK. Da snakker vi vel om skjulte kostnader som kan være betydelige.

[annonse]
Samlet sett viser Rolandsens presentasjon særdeles mange muligheter for kostnadsoverskridelser. Med et sykefravær på 8.8% i Helse Nord er det ikke noe å hente på større driftsinntekter. Å kutte kostnader kan heller ikke gjøres uten at det går ut over pasientbehandlingen. Å sjonglere med parkeringsplasser, apotekarealer mv gir heller ingen løsning og er mer egnet til å forvirre.

Det er oppsiktsvekkende at Helse Nord som den største bedriften i landsdelen inntektsfører bortfall av avskrivninger. Det er også oppsiktsvekkende at man forutsetter en rentenedgang når Norges Bank og alle andre som har forstand på renter sier det motsatte. Rentebanen må forstås slik at pengemarkedsrenta vil øke med ytterligere 0,25% i år og tre ganger 0,25% til neste år. Med den allerede gjennomførte renteøkningen blir det en samlet renteøkning på 1,25%, mens altså Helse Nord opererer med en rentenedgang.

Det får være måte på manipuleringer for å berge statsråd Høies hovedsykehus, som henger i en stadig tynnere tråd både rent faglig og økonomisk. Hovedgrunnen til det er mangel på inntekter, dvs mangel på pasienter og en stadig økende rekrutteringssvikt og svak økonomistyring i det regionale helseforetaket. At de problemene ikke kan løses ved finansielle tiltak er rimelig elementært. Redegjørelsen etterlater seg et inntrykk av manglende faglighet. Det lærebøkene omtaler om investeringer under usikkerhet er det lite eller ingen ting igjen av. Har man ikke folk som kan noe om det – i tilfelle ja, hvor er de blitt av?

Nå bør noen sørge for en uavhengig gransking av økonomien i Helse Nord og få en uavhengig vurdering av bæreevnen i HSYK. Jo mer en hører om den saken fra Helse Nord, desto svakere blir den faktiske bæreevnen.

Debatt
Rana No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.