Det grønne skiftet i nord burde gå på velsmurte skinner både i overført og faktisk betydning. Toget må nemlig spille en helt sentral rolle i overgangen til et nytt og bærekraftig samfunn, også i Nord-Norge.  

Med de naturlige konkurransefortrinnene vi har i nord — verdens reneste og billigste kraft og en stabil politisk situasjon, vil mange etablere industri her. I tillegg lever vi midt i matfatet, med store fiskeressurser som nesten kan fanges fra stuedøra. Samtidig vet vi at verden står overfor store og alvorlige klimautfordringer. Norges mål er å redusere utslippet av klimagasser med 50 til 55 prosent innen 2030, og være klimanøytralt innen 2050.  

Med våre fortrinn kan Nord-Norge bli en av de viktigste grønne regionene i Europa. Allerede i dag planlegges det betydelig økt volum innenfor havbruk, og det skal investeres for flere titalls milliarder kroner innen grønn industri, bare i Nordland. Eksporten fra landsdelen vår forventes også å vokse kraftig de neste årene. Når verden i tillegg ønsker produkter med lavt klimaavtrykk, må vi levere i alle ledd, fra fangst og produksjon til transport.  

Krav fra stadig mer bevisste forbrukere, og klimamål satt av myndighetene gjør dermed jernbanen til en av de viktigste løsningene på framtidens store utfordring. Her er det en del som gjenstår i nord. 

Ofotbanen med sine elektrisk drevne lokomotiver er vår suksesshistorie som grønn korridor mellom Arktis og Europa. Det meste av dagligvarene til Nord-Norge nord for Salten går med tog via Narvik. I retur går over 200.000 tonn sjømat. Det er over 14 ganger mer enn i 1994, og sikrer fersk norsk sjømat raskere tilgang til det europeiske markedet. 

Til våren skal godstransport på tog fra Narvik, via Haparanda/Torneå og Helsinki, og videre til Asia testes ut. Dersom prosjektet kan videreføres permanent, gir det nye og store muligheter for grønn transport mellom Nord-Norge og Asia.  

Resultatene på Nordlandsbanen de siste årene er også oppsiktsvekkende. Lenge tapte godstogene mot stadig billigere lastebiler mellom Nord-Norge og Europa. Men på knappe to år har togkapasiteten på Nordlandsbanen fordoblet seg, fra to til fire daglige godstog tur/retur. Det planlegges allerede flere. 

Optimismen for jernbanetransport i landsdelen er stor. Godt samspill mellom mange aktører har satt gass på godstransporten på Nordlandsbanen, og gitt en skikkelig vitamininnsprøyting for videre samarbeid og vekst i togtransport mellom nord og sør.

Flere selskaper satser nå på frakt via jernbane fra Nord-Norge. I kombinasjon med løsninger til havs, er satsing på tog ikke bare en viktig grønn løsning, men også et tiltak for å redusere trafikk på veg, og bedre trafikksikkerheten.  

Det er fortsatt mulig å øke godsmengden på jernbanene i nord, og Nord-Norge ønsker en betydelig mer offensiv og fremtidsrettet jernbanesatsing fra nasjonale myndigheter. Det er viktig at godstogene gis kapasitet og høyere prioritet på sporet, og at jernbanenettet vedlikeholdes og moderniseres.

På kort sikt må det komme flere og lengre krysningsspor både på Nordlandsbanen og videre sørover. På Ofotbanen er det behov for dobbeltspor. Da kan vi få både lengre tog, redusert kjøretid, mindre trafikkforstyrrelser, økt fleksibilitet og reduserte transportkostnader. Vi må også ha effektiv og miljøvennlig godshåndtering, og kapasitet til å møte fremtidens behov. Det må også tas en beslutning rundt Nord-Norge-banen, som kan legge ytterligere til rette for det grønne skiftet i nord. 

Samtidig er det fullstendig uakseptabelt at det går dieseltog på Norges lengste jernbanestrekning, Nordlandsbanen. Skal vi ta vare på jernbanens miljøfortrinn, avlaste vegnettet, og sørge for energieffektiv, sikker og samfunnsnyttig transport, så må vi ta i bruk nullutslippsteknologi på Nordlandsbanen. Det må skje i dag, ikke i morgen!