Representanter fra Nordland Unge Høyre sammen med Nordland Høyres Lena Arntzen og Lena Breivik.

"Det sies at en god barndom varer livet ut, men det gjør også en dårlig"

Økt innsats mot barn og unge i psykisk helsefeltet

Egenrapporterte psykiske helseplager har økt dramatisk blant unge de siste år. Man finner samme økning i behandling av depresjon og angstlidelser i psykisk helsevern.

Svært mye av helsebudsjettet for psykisk helse brukes på å behandle oppstått psykisk sykdom. Det må snu. Kommunene er ansvarlige for de viktigste forebyggingsarenaene: Helsestasjonen, barnehagen, skolen, SFO, fritidsarenaer, PPT, oppfølgingstjenesten, barnevernet osv. Behandling av psykiske lidelser er ikke så kostnadseffektive som vi kunne ønske oss. Samfunnsøkonomisk skal det lite til for at psykisk helsefremmende arbeid blir betydelig mer lønnsomt enn det kurative.

Tiltak rettet mot hele befolkningen, uavhengig av risiko, har vist seg å ha god forebyggende effekt. Når noe er veldig utbredt, som eksempelvis psykiske helseplager blant barn og unge, så vil det store antallet med middels og lav risiko produsere flere sykdomstilfeller enn det den lille gruppen med høy risiko vil gjøre. Derfor må initiativene rettes inn mot alle barn, uavhengig av risiko.

Etater som jobber med barn og unge har ulik og komplementær kompetanse. Denne kompetansen må man i større grad dele på tvers av nivåene, gjerne understøttet av ei samlokalisering av tjenestene. Helsestasjonen har høy kompetanse på lavterskeltilbud hos ungdom. Det er derfor et godt og viktig forebyggende tiltak at helsestasjonens lavterskeltilbud styrkes.

Nordland Høyre vil:

  • Innføre rutinemessig kartlegging av alle gravide og to års oppfølging av nybakte mødre med særlig sikte på depresjon
  • Tilby kurs i sped- og småbarnspsykologi og veiledning i holdninger og handlinger til alle som skal bli eller nylig er blitt foreldre
  • Innføre KID-kurs ( kurs i depresjonsmestring) i alle 10.klasser slik at elevene lærer seg å tidlig identifisere symptomer og kan ta i bruk lærte verktøy eller etablere kontakt med helsevesenet
  • Styrke lavterskeltilbudet med helsestasjon i videregående skoler og gi elever i videregående tilgang til helsesykepleier flere dager i uka

I følge Bufdir blir hver 20. person utsatt for alvorlig fysisk vold fra foreldrene sine, før fylte 18 år. Jenter opplever dobbelt så ofte som gutter å bli utsatt for seksuelle overgrep og seksuelle krenkelser. Barn som opplever traumatiske opplevelser i barndommen presterer ofte dårligere på skolen enn andre barn, og har ofte atferdsproblemer som aggressiv adferd og depresjon. Det sies at en god barndom varer livet ut, men det gjør også en dårlig.

Regjeringas handlingsplan mot voldtekt slår fast at man skal ha en målrettet forebyggende innsats mot voldtekt og overgrep, og viser til det forebyggende programmet «Æ e mæ» som Sortland kommune har tatt i bruk med gode resultater. Nasjonale statistikker viser at barn og unge som tar del i slike forebyggende programmer dobler sin evne til å forsvare seg i overgrepssituasjoner.

Mørketallene er store, og ved å styrke barns kunnskap om emnet, er det lettere å oppdage og forebygge tilfeller for seksuell trakassering og overgrep. Dette er noe alle barn i Norge burde få opplæring i gjennom utdanningsløpet.

Nordland Høyre vil:

  • At alle kommuner og fylkeskommuner iverksetter tilsvarende program som «æ e mæ», som en del av det forebyggende arbeidet mot seksuell trakassering og overgrep.
  • Sikre en god oppfølging av dette programmet med god kommunikasjon mellom kommune og fylkeskommune slik at man får en sømløs overgang fra grunnskole til videregående skole.

Det ovennevnte er i samsvar med en resolusjon som Nordland Høyres fylkesstyre har vedtatt.
 

Debatt
Rana No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.