«Grønn» energi fra vindkraft - til hvilken pris?

I et av verdens mest forurensede områder utvinnes sjeldne metaller som er essensielt i produksjon av vindturbiner. 

Flere av metallene brukes i all mulig avansert teknologi, blant annet i magneter som anvendes i smarttelefoner, tv-skjermer, kameralinser, våpensystemer – og altså i såkalt  «grønn» teknologi som vindturbiner og elbiler. Kina står for 95 prosent av verdens produksjon av de sjeldne metallene neodymium og dysprosim som begge brukes i produksjonen av selve vindturbinene. 

Utvinningen foregår i store dagbrudd. Den er ressurskrevende og etterlater seg giftig avfall i store mengder. Mineralene ligger i årer, ofte sammen med radioaktive og giftige stoffer.                                  

For hvert tonn som utvinnes, ligger gjennomsnittlig to tonn avfall igjen. Noen kilometer vest for millionbyen Baotou i Indre Mongolia finnes en 10 km2 stor gigantisk, giftig innsjø hvor kjemikalier fra en av Kinas største gruvebyer havner. Bøndene som bodde i landsbyene i dette tidligere landbruksområdet, måtte flytte. Avlingene ble ødelagte, og dyrene ble syke. Området er livløst og ett av verdens mest forurensede. Folk som fremdeles bor der har store helseplager. BBC Future har fulgt en gruppe arkitekter og designere fra Unknown Fields hit. De reiste bakover i kjeden av leverandører og endte opp i dette golde steppelandet i Indre Mongolia som de kalte «verdens verste sted»  (https://www.nrk.no/urix/gronn-teknologi-fra-en-giftpol-1.12296571).

F.eks. har de norske vindkraftverkene Bjerkreimsklynga, Tellenes, Tonstad, Raudfjell/Kvitfjell og Ytre Vikna  med til sammen 255 vindturbiner (med permanente magneter) krevd 250 tonn sjeldne metaller! Produksjonen av disse metallene er beregnet å ha medført utslipp av 50 millioner m3 miljøgasser, 360 000 tonn syreholdig og giftig spillvann, 3 000 tonn radioaktivt avfall og 20 000 tonn CO2 (= ett års kjøring med 23 000 biler) til luft, elver, vann og jord i Baotou. (Chinese Society of Rare Earths Lee & Wen 2016: Rare Earths from Mines to Metals: Comparing Environmental Impacts from China's Main Production Pathways) 

For produksjon av én turbin på 3,6 MW,  87 m høy og med vingespenn på 117 meter vil det i tillegg måtte brukes 475 tonn stål, 36 tonn kobber, 2,6 tonn bly, 1,3 tonn aluminium og 400 kg nikkel! (https://www.ngu.no/nyheter/vindkraft-krever-masseproduksjon-av-metaller) Dette vil kreve masseutvinning av slike «vanlige» metaller i store naturødeleggende gruveanlegg. Og dette kommer på toppen av rasering av store arealer i norske fjell- og kystområder der vindkraftanlegg i første rekke etableres. Fugler, dyr, insekter og planter mister sine leveområder eller drepes i kollisjon med turbiner.

Det ropes varsko fra flere hold om sammenbrudd i det biologiske mangfoldet der menneskets arealbeslag pekes på som den viktigste årsaken. Vi mister rekreasjon- og turområder. Reindriftsnæringen som har produsert svært sunt og verdifullt kjøtt med minimalt miljøavtrykk i årtusener, blir trengt bort og skadelidende.

For de som har gjennomskuet «vindkraftbaronenes» vanvittige pengegalopp, er grønnfargen borte for lenge siden. Det vi nå er vitne til, har ingenting med grønt skifte å gjøre. Dette handler om store penger for de få. Og om enorme inngrep og store konsekvenser for natur og miljø som ikke tas med i regnskapet.                                                                                                                                                     

Naturvernforbundet i Rana og omegn, 

May-Lene Meyer, leder, Frode Solbakken, Nina Kristiansen Maasø, Asmund Ravnå, Espen Dahl, Dag Johansen