"En lakmustest for styrken til den norske modellen"

Skrevet av Arve Ulriksen, Adm. dir Mo Industripark AS
10.05.2021 14:00 - OPPDATERT 10.05.2021 19:32

– Skal vi lykkes videre med industri i Rana, i Nord-Norge og i landet for øvrig er det på sin plass å minne om viktigheten av grunnpilarene i den norske modellen; trepartssamarbeidet og frontfagsmodellen, skriver MIP-direktør Arve Ulriksen.

Ansvarlighet i årets mellomoppgjør

Etter 14 timer på overtid, kom partene heldigvis til enighet i årets lønnsoppgjør søndag 11. april. NHO og LO, og NHO og YS ble omforent om en økonomisk ramme på 2,7 prosent. Dette til tross for at partene sto langt fra hverandre da forhandlingene startet. 

Det at man likevel kom i mål i årets mellomoppgjør, under den verste krisen vi har opplevd i fredstid, ble en lakmustest for styrken til den norske modellen, trepartssamarbeidet. Flere interesseorganisasjoner presiserte i forkant av oppgjøret at enkelte yrkesgrupper burde prioriteres over andre i år, særlig i lys av året vi har hatt bak oss. Det er ikke vanskelig å sympatisere med slik vurderinger dersom vi ser isolert på enkelte grupper som har kjent koronaens påvirkninger på kroppen gjennom pandemiåret som har gått. Men store ekstratillegg til noen, ville kunne påvirket de bransjene som ble hardest rammet av koronaen. Det å skulle fravike fra frontfagsmodellen, kan fort bære galt av sted. 

Frontfagsmodellen handler kort fortalt om at vi ivaretar norsk konkurransekraft ved at eksportindustrien legger grunnlaget for lønnsøkninger, eller sagt på en annen måte at lønnsveksten i internasjonalt konkurranseutsatt industri forhandles først og at dette utgjør rammen for resten av oppgjøret. Dette har historisk ført til en gradvis lønnsvekst i Norge, sett bort fra kanskje lederlønninger i store statligeide selskaper.

En ansvarlig lønnsvekst, er godt nytt for eksportindustrien, som daglig konkurrerer på globale markeder mot aktører som silter med mye lavere lønninger enn oss her hjemme på berget. Til gjengjeld har Norge blant annet en godt kvalifisert arbeidsstokk og høy produktivitet, kombinert med et trepartssamarbeid mellom partene i arbeidslivet, som er med på å sørge for at vi likevel klarer å være konkurransedyktige.

Skal vi lykkes videre med industri i Rana, i Nord-Norge og i landet for øvrig er det altså på sin plass å minne om viktigheten av grunnpilarene i den norske modellen; trepartssamarbeidet og frontfagsmodellen. Sistnevnte er som nevnt under press, og det er grunn til bekymring dersom denne svekkes. Den må heller i en usikker tid stå like sentralt og støtt som tidligere, da forutsigbarhet kanskje er enda viktigere nå enn før pandemien inntraff. En svekkelse vil kunne føre til konsekvenser for industriarbeidsplasser og eksportinntekter til fellesskapet. 

Det er naturlig nok ikke sånn at alle er like fornøyde, og det er heller ikke til å komme unna at enkelte yrkesgrupper fortsatt må løftes i fremtidige lokaloppgjør. I tillegg må også lønnsnivået generelt i Nord-Norge heves da vi fortsatt ligger lavere enn resten av landet, noe som nok ikke påvirker vår attraktivitet positivt. 

Men det er like fullt på sin plass å ikke glemme og berømme alle partene i trepartssamarbeidet for å ha utvist både ansvarlighet i årets mellomoppgjør og dermed greide å komme til enighet slik at streik og ytterligere konsekvenser ble unngått. Så nå gjenstår det å se om man greier å bli enig også i det pågående mellomoppgjøret i staten og at man holder seg til frontfagsrammen.

Debatt
Rana No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.