Innhavet i Nordland er ett av 180 nye steder som har fått blå skilt på samisk eller kvensk det siste året. Foto: Statens vegvesen

– En opprydning i tidligere forsømmelser og feiltolkning

Skrevet av Silje-Tamara Rojas
06.11.2019 15:20

180 nye steder i Nord-Norge har fått skilt på flere språk.

Til sammen har om lag 180 nye steder i Nord-Norge fått eller er i ferd med å få skilt med navn på samisk eller kvensk det siste året. Dermed har Statens vegvesen tatt en opprydning i tidligere forsømmelser og feiltolkning av regelverket for skilting av stedsnavn, det skriver Statens Vegvesen i en pressemelding. 

– Navnene i seg selv er ikke nye. Der har vært der hele tiden, men har vært usynlige for mange, ikke minst som et resultat av statlig fornorskingspolitikk. Derfor er jeg glad for at Statens vegvesen kan rette opp noen feil og bidra til å synliggjøre denne viktige delen av identiteten vår, sier regionvegsjef Turid Stubø Johnsen i Statens vegvesen i Nord-Norge.

Fem språk

Flertallet av skiltene er steder som tidligere bare har hatt norske navn, og som har fått nye skilt der også stedets samiske navn er med. Alle de tre offisielle samiske språkene er representert. Sju nye steder har fått sørsamiske navn, blant dem er Aarborten (Hattfjelldal) og Mussere (Mosjøen). I Trøndelag vil Nye Namsos kommune bli skiltet med Nåavmesjenjaelmien.

25 nye steder i Fauske, Saltdal, Hamarøy og Tysfjord er skiltet på lulesamisk i løpet av året, mens nordre Nordland, Troms og Finnmark har nordsamiske navn.

Men også kvensk har blitt mer synlig i deler av Nord-Norge, og over 50 av de «nye» navnene er kvenske. Spesielt i Nord-Troms og i Sør-Varanger er det nå svært mange steder som er skiltet både på norsk, kvensk og samisk. Kirkenes heter for eksempel Girkonjárga på samisk, mens kvenske Kirkkoniemi er det siste navnet som har blitt offisielt. Også Tromsø har blitt trespråklig.

Flest skilt

Sør-Varanger er for øvrig den kommunen ved siden av Narvik og Kåfjord som har fått flest nye navneskilt. Tysfjord, Tana og Alta kommer også høyt på statistikken over nye skilt, selv om disse kommunene har hatt mange skilt med samiske stedsnavn tidligere. I tillegg har Tromsø fått mange nye samiske skilt, mens Storfjord har fått 10 nye skilt med både samisk og kvensk navn.

Kostnader

Statens vegvesen har ikke noe samlet oversikt over hva det har kostet å få opp nye flerspråklige skilt.

– Dette er lovpålagte krav, og vi skiller ikke mellom kostnadene til flerspråklige skilt og hva det koster å oppfylle de andre kravene til vegene. Stedsnavnene vi bruker skal være korrekte. Kostnadene vil dessuten variere med om vi må sette opp helt nye skilt eller om de nye navnene kommer på plass i forbindelse med annet arbeid, sier regionvegsjef Turid Stubø Johnsen.

Statens vegvesen er forberedt på at det vil være nødvendig med flere nye skilt i tida som kommer, etter hvert som stadig flere kommuner vedtar flere offisielle stedsnavn.

Fylkesvis oversikt

En opptelling Statens vegvesen har gjort, viser at om lag 180 nye steder har fått flerspråklige skilt det siste året, eller har konkrete planer om å sette opp slike skilt i nær framtid. Noen steder er det praktiske årsaker til at oppsett av skiltene er utsatt til våren, mens man andre steder venter på endelig avklaring av stavemåter for de samiske og kvenske navnene.

De nye stedene som har fått flerspråklig skilting fordeler seg på 56 i Nordland, 68 i Troms og 58 i Finnmark. Ettersom både navnevedtak og oppsett av skilt gjøres fortløpende, kan oversiktene noen få steder være litt upresise.

Debatt
Rana No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.