Hva skjer med naturen når kyniske kapitalkrefter går i kompaniskap med villfarne miljøvernere? Hva skjer med Sápmi? Illustrasjon: Christina Fjeldavli

"Er det lyden av det miljøindustrielle kompleks vi hører?"

Skrevet av Christina Fjeldavli
23.05.2020 11:00

Lyden av det miljøindustrielle kompleks

Er det legitimt å bruke begrepet etnisk rensning når Sápmi okkuperes av vindindustrien? Nei, roper Enerwe (energibransjens digitale kanal) og Naturvernforbundets ledelse i kor, og det lyder så underlig samstemt. Er det lyden av det miljøindustrielle kompleks vi hører? Lite er mer farlig for naturen enn når sterke kapitalkrefter allierer seg med villfarne miljøvernere.

Store norske leksikon definerer etnisk rensning som en «betegnelse for å fordrive en folkegruppe fra et nærmere angitt landområde ved hjelp av tvangsmidler, press eller frykt». Selv om begrepet etnisk rensning er relativt nytt, er det ikke noe nytt at dette faktisk forekommer. «Det finnes mange eksempler gjennom historien på hvordan en folkegruppe med maktmidler har fjernet én eller flere andre grupper, for selv å ta deres territorium i besittelse» (SNL, 2014).

Akkurat nå, i 2020, blir samiske reineiere fordrevet fra sine landområder av vindkraftindustrien. Sterke kapitalinteresser står bak. Våre egne politikere har gjort det mulig, gjennom såkalt grønne subsidier, presset fram av partier med særinteresser og miljøvernere uten bakkekontakt. Reindriften er en bærebjelke i samisk kultur. Et angrep på reindriften er derfor et angrep på hele Sápmi. I essayet Etnisk rensning i 2020  forsøker jeg å appellere til folk som ennå ikke har fått med seg dette

“Nei, vindkraft er ikke etnisk rensning”, skriver Anders Lie Brenna 13. mai, på lederplass i Enerwe. Brenna har rett i at vindkraftutbygging i seg selv ikke er etnisk rensning. Likevel kan etnisk rensning bli konsekvensen. Når representanter for majoritetsbefolkningen i dag tilrettelegger for okkupasjon av Sápmi, opprettholdes den overgrepshistorien som Kong Olav ba samene om unnskyldning for ved åpningen av det første Sametinget i 1989, en unnskyldning som siden ble gjentatt av både Kong Harald, i 1997, og av daværende statminister Kjell Magne Bondevik, i nyttårstalen for 1999. «Når det snakkes om etnisk rensning, snakkes det som regel om folkemord og utstrakt bruk av vold», argumenterer Brenna. Imidlertid er ikke folkemord noe kriterium i Store norske leksikons definisjon. Det sentrale i definisjonen er bruken av maktmidler, og det faktum at man stjeler landområder.

Klarer ikke Brenna å skille mellom selve definisjonen og eksemplene som blir gitt, eller misforstår han med vilje for å svekke min troverdighet (etos)? Kanskje er det for vondt å innse at man bidrar til å fordrive en minoritet, og slik sett støtter strukturell rasisme? Inntrykket jeg får, er at Brenna først og fremst vil tviholde på den virkelighetsoppfatningen (doxa) industrien er tjent med. Vindkraftbransjen og dens lakeier har lenge fått lov til å definere seg selv som representanter for et grønt skifte.

Vindkraftutbyggingen ødelegger naturen med et tempo og en brutalitet som mangler sidestykke i norsk historie, og majoriteten i befolkningen har ennå ikke oppdaget det. Dette legitimerer, etter mitt syn, bruken av sterke ord og uttrykk. Brenna er ikke enig. «Vi kan ikke ha et samfunn der denne debattformen blir akseptert», mener han. Hvorvidt vi kan ha et samfunn hvor urbefolkningens landområder okkuperes mens majoriteten tier, mener han ikke noe om. Mens Sagat og KSU.no får beskjed om publiseringen av Fjeldavlis tekst er «ekstra skremmende», får Motvind Norge beskjed om å «rydde i rekkene».

Tony Christian Tiller, som er statssekretær i Olje- og energidepartementet (OED), er en av de første som gir Brennas innlegg tommel opp når det deles på Facebook. Når majoriteten uansett sover, er det kanskje ingen grunn til å skjule alliansen mellom OED og vindindustrien? De fleste norske strømkunder aner ikke at de bidrar til å finansiere de grønne subsidiene, som ender opp på bankkontoene til noen få, i skatteparadiset Cayman Island.

Svein Lund og Piera Jovnna Somby leder Naturvernforbundets lokallag for de to største reindriftskommunene i Norge; Guovdageaidnu og Kárášjohka. 14. mai publiserer de en kommentar til Brennas innlegg, på vegne av styret i nevnte lokallag. I innlegget Etnisk rensning og hysteriske reaksjoner omtaler Lund og Somby vindkraftutbyggingen i Sápmi som «det største samla angrepet på reindriftsnæringa gjennom tidene, og det største angrepet på samisk kultur siden fornorskingsperioden». Allerede er det gitt 33 vindkraftkonsesjoner i samiske reindriftsområder, og presset fra storsamfunnet kommer også fra flere andre hold.

«Å frata det samiske urfolket i Noreg grunnlaget for å leve av sine tradisjonelle næringer og praktisere sin tradisjonelle kultur, må kunne kalles for etnisk rensing”, mener Lund og Somby. Over lengre tid har de arbeidet med en større rapport om reindrift og vindkraft, «som vil vise hvilke store skader vindkrafta allerede har gjort på reindrifta og hvilken katastrofe dette kan føre til om det får fortsette»

[annonse]
Få timer etter at Lund og Somby har publisert teksten «Etnisk rensing og hysteriske reaksjoner», kommer det en spesiell reaksjon fra Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet, Øyvind Johnsen, nestleder i Naturvernforbundet og Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet. Forbundets sentrale ledelse mener at lokallaget ikke selv kan få bestemme hvilke begreper som skal brukes i vindkraftsaken. Visstnok strider dette med visse vedtekter, som ikke blir sitert og som heller ikke er kjent for medlemmene. Lund og Somby kan derfor bare undertegne som privatpersoner, og ikke på vegne av det lokallaget de leder.

15. mai publiserer Naturvernforbundets ledelse et innlegg i flere aviser, hvor de åpent kritiserer bruken av begrepet «etnisk rensning» i Lund og Sombys tekst: Naturvernforbundet tar avstand fra ordbruk i vindkraftdebatten Lundberg, Johnsen og Esmark går her til angrep på forbundets egne tillitsvalgte, i full offentlighet, i en sak hvor de tillitsvalgte høyst sannsynlig har overveldende mye mer kunnskap enn ledelsen. I stedet for å drøfte Store norske leksikons definisjon, som er utgangspunktet for debatten, velger Naturvernforbundet å trekke inn en annen definisjon, på engelsk: «A purposeful policy designed by one ethnic or religious group to remove by violent and terror-inspiring means the civilian population of another ethnic or religious group from certain geographic areas». Det er en kjent sak at ett og samme begrep kan ha ulike definisjoner. Spørsmålet om hvorvidt begrepsbruken er treffende, vil avhenge av den valgte definisjonen. Mangler Naturvernforbundets ledelse forståelse for dette grunnleggende akademiske prinsippet?

Leder i Naturvernforbundet, Silje Ask Lundberg, har sin bakgrunn fra NU, Zero og Bellona. Hun har vært en aktiv pådriver for grønne sertifikater og vindkraftutbygging i Norge. Lundberg har ikke offentlig tatt avstand fra sin tidligere promotering av vindkraftutbygging. «Naturvernforbundet er skeptisk til mye av utbygging av vindkraft med tanke på naturverdiene som går tapt, og konsekvensene det får. Men vi tar avstand fra den retorikken», sier Lundberg til Enerwe 15. mai. Er det noen som tror at en slik ordbruk kan bidra til å stanse vindkraftutbyggingen i Sápmi? Inntrykket jeg personlig har fått, er at Naturvernforbundets sentrale ledelse rir to hester i vindkraftsaken. Dette er også grunnen til at jeg, med tungt hjerte, meldt meg ut av forbundet i 2020. Kanskje burde jeg heller kjempet for endring fra innsiden? Det er heldigvis sterke krefter på innsiden av organisasjonen som har mer bakkekontakt enn ledelsen.

«Det er aldri lett å si at miljøbevegelsen har et miljøfiendtlig standpunkt», skriver Jens Stoltenberg i sin biografi Min historie (2016, s. 422). Stoltenberg forstod at vindkraftutbyggingen ville bli «et subsidiesluk, der urørt natur ble ødelagt gjennom ulønnsom kraftutbygging» (s. 423). Han forsøkte å kjempe imot innføringen av de grønne sertifikatene, men måtte til slutt gi seg. Symbiosen som oppstår når industrien slår seg sammen med villfarne miljøvernere har av flere blitt omtalt som det miljøindustrielle kompleks.

I etnisk rensning-diskusjonen har Naturvernforbundets ledelse valgt å danne felles front med Enerwe. Man kan spørre seg hvor Lundberg, Johnsen og Esmark har sin lojalitet. Om Naturvernforbundets ledelse virkelig ønsker å bekjempe pågående naturrasering i det grønne skiftets navn, kan de gjerne få bevise det gjennom å bidra til dekke Motvind Norges utgifter i forbindelse med pågående og planlagte vindkraftrettsaker.

Kilder

https://enerwe.no/kommentar-vindkraft/nei-vindkraft-er-ikke-etnisk-rensing/367570?fbclid=IwAR0kxP49z8xXrJW3RTlAC4I-yAPFVN-5UTzaquxbeGhD2GSln-Wq_CkMGeo

https://christinafjeldavlino.home.blog/2020/04/28/etnisk-rensning-i-2020/

https://enerwe.no/klima-kronikk-miljo/etnisk-rensing-og-hysteriske-reaksjoner/367893

https://enerwe.no/klima-naturvernforbundet-vindkraft/vi-er-skeptisk-til-naturverdiene-som-gar-tapt/367956

https://naturvernforbundet.no/nyheter/tar-avstand-fra-ordbruk-i-vindkraftdebatt-article40445-165.html

https://ksu.no/artikler/ksu-no/100864-naturvernforbundet-tar-avstand-fra-ordbruk-i-vindkraftdebatt

https://www.aftenposten.no/viten/i/kn8QA/det-miljoeindustrielle-komplekset?

https://e24.no/norsk-oekonomi/i/kJvLev/stoltenberg-makttriangel-med-milliarder-i-feilinvesteringer