Leder for Utdanningsforbundet Rana, Liss-Hege Bjørnø. Foto: Roger Marthinsen

"Er det satsing å bygge nytt og flikke på gammelt, eller er det sikring før taket detter ned i hodene på elevene?"

Av Liss-Hege Bjørnø, lokallagsleder, Utdanningsforbundet Rana
10.10.2018 13:17 - OPPDATERT 10.10.2018 19:30

STATUSRAPPORT, GRUNNSKOLEN I RANA KOMMUNE

Da var vi godt i gang med skoleåret og vi er sterkt bekymret for de tilbakemeldingene vi får fra våre medlemmer og klubbene ved skolene. Lokallaget i Utdanningsforbundet Rana har vært spesielt spent på denne skolestarten, med bakgrunn i store endringer i grunnskolen.

I media, spesielt Rana Blad, har vi lest en del gladsaker fra grunnskolen: Alt er på plass, det har vært en god start, fraværet har gått ned og ungene er fornøyd.

Hva sier lærerne om det de opplever i sin hverdag? Er den samsvarende med det bildet som fortelles til befolkningen i Rana?

I tillegg pågår det en stadig debatt rundt bruken av ressursene innen skole. Når offisielle tall tikker inn, blir det nok en gang diskusjoner om hva som er riktig framlegging av tall. Alle som har fått med seg framleggingen av statsbudsjettet fra regjeringen, skjønner at det ligger mye politikk bak framlegging av tall.

Hva har endringene i grunnskolen bestått av?


·      Gruben ungdomsskole og Mo ungdomsskole ble slått sammen ett år før opprinnelig plan til tross uenighet om tidsperspektivet.


·      Båsmo barneskole og Alteren barneskole ble slått sammen ett år før opprinnelig plan og uten tilstrekkelig konsekvensutredning.


·      Båsmo barneskole innførte ny trinnorganisering, en tretrinnsordning med storgrupper i undervisning deler av timeplanen.


·      Jevn skoledag ble innført på barnetrinnet i de sentrumsnære skolene.


·      Nettbrett ble innført på samtlige skoler etter et par måneders prøving ved pilotskole.


·      Bærbare datamaskiner til lærerne var planlagt tatt inn i månedsskifte september-oktober, men er utsatt til januar på grunn av ulike utfordringer. Her var det ingen dialog på forhånd mellom arbeidsgiver og lærerne.

Hva sier våre lærere om endringene så langt?

Lærerne melder inn bekymringer om en presset arbeidssituasjon til både sine stedlige ledere og lokallaget. Det har vært uttalt at alt skulle være på plass til skolestart, noe som ikke stemte da lærerne møtte opp til skolestart.

Her er noen punkter over hovedbekymringene:
 
·      Forverret arbeidsmiljø ved enkeltskoler med dårligere kontorplass med tilrettelagt lys- og lydforhold, dårlig inneklima, kortere spisepauser og mer tilsyn(barnetrinnet).

·      Manglende risikoanalyse som anslår sannsynligheten for at diverse arbeidsmiljørisikoer inntreffer.

·      Ufullstendig infrastruktur med dårlig nettilgang og lite tilpasset utstyr. Manglende behovs- og risikoanalyse.

·      Manglende opplæring på nye digitale løsninger og for kort pilotperiode før avgjørelsen av innføringen av nettbrett på alle skoler. Manglende behovs-, risiko- og kompetanseutviklingsanalyse.

·      Manglende informasjon for ivaretakelse av arbeidstakers interesser og plikter på en forsvarlig måte til rett tid. Går utover forutsigbarheten i arbeidshverdagen og muligheten til medvirkning og mestring.

·      Korte tidsfrister.

Hva sier arbeidsgiver om endringene og bruker vi for mye penger i grunnskolen i Rana?

Ledelsen i kommunen og politikerne har uttalt at vi må endre oss hurtig for å henge med i samfunnet. De mener løsningene er til det beste for elevene, og at dette skal bidra til at lærerne kan konsentrere seg om innholdet og kvaliteten i skolene.

Det har også blitt uttalt at dette er en god utvikling og at alle endringene vil bidra til en god skole. Uten disse endringene, ville kommunen måtte kutte 20 flere lærerårsverk på grunn av lavere elevtall og for mange «tomme pulter».

Flere ganger er det blitt hevdet at endringen i skolestrukturen ikke har økonomiske motiver, men det er kvaliteten som gjelder. Samtidig sier flere politikere som sitter i posisjon at vi oppnår for dårlig resultat ut fra det som legges inn av penger.

Det foreligger altså et slags pluss-minus-regnskap av skoleeierne. De vil ha mer valuta for pengene på en grunnskole de mener får for mye penger. Det gjenstår å se om vi får beholde de årsverkene vi har. Vi tror det fortsatt det vil bli kutt i lærerårsverk og vi tror vi vil se flere storgrupper i undervisning av den enkle grunn at det kuttes i årsverkene. Hvor mye kan det kuttes i grunnskolen for å skape balanse i økonomiplanen til Rana kommune?

Rådmannen Pettersen la fram «tallenes tale» for å tilbakevise et leserinnlegg fra Senterpartiet, som skrev at ut fra tall fra skoleporten.no brukte vi for lite penger på grunnskolen i Rana.  Det vi kan lese utfra KOSTRA-tallene på ssb.no, samme plass som rådmannen har hentet sine tall, er at vi i netto driftsutgifter prosentvis prioriterer grunnskolen lavt i forhold til andre sektorer i kommunen. 21,6 % av det totale budsjettet er lagt til grunnskolen, og vi ligger lavt i forhold til hva andre kommuner i KOSTRA-gruppe 13 bruker av frie midler på grunnskole. For ordens skyld legger vi fram forklaringen på denne indikatoren som ligger på ssb.no:

«Indikatoren viser kommunens netto driftsutgifter til grunnskolesektor i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter, konsern. Indikatoren sier således noe om kommunens prioritering av denne sektoren (bruken av ubundne midler) i forhold til andre sektorer.»

Rådmannen sier vi investerer enormt med penger i grunnskolen. På den måten kan man argumentere med at det brukes mye penger på grunnskole i Rana. På den andre side så var det vel strengt tatt nødvendig å begynne å bruke penger på en sektor med et vedlikeholds-etterslep uten sidestykke. Er det satsning å bygge nytt og flikke på gammelt, eller er det sikring før taket detter ned i hodene på elevene?

 
Hvordan sikre at vi lykkes i grunnskolen?

Innlegget startet med å fortelle bekymringer fra arbeidstakerne. Lærerne gjør så godt de kan for elevene og står på hver eneste dag. Hvor lenge kan lærerne holde opp smilet og trykket? Så snart det tenkes endringer som følge av utvikling og omstillingen i grunnskolen bør arbeidsgiver:

·      Alltid stille spørsmålet: hvordan vil dette forbedre læringen til eleven både faglig og sosialt.

·      Lytte til profesjonen og samarbeide med arbeidstakeren. Når det gjelder prosesser trenger lærerne en arbeidsgiver som kommuniserer godt og tidlig med personalet i alle ledd.

·      Holdes felles informasjonsmøter ved den enkelte skole der arbeidstakerne holdes løpende orientert om eventuell tiltak som planlegges igangsatt. Er dette et behov ut fra læringsbehovet til eleven?

·      Samtale med enkeltansatte om behov for eventuell kompetanseheving av planlagte tiltak.

·      Skape felles forståelse for hvorfor, hvordan, når og hvem har ansvaret for hva.

·      Kommunikasjon i alle ledd, også det som framstilles i media.

·      Følge verdiene til kommunen i alle ledd: åpenhet, respekt, samarbeid og tillit.

Lærerne trenger mer tid til hver elev, noe som betyr at gruppestørrelsene ikke blir for store. De trenger tillit og en frihet til å ta metodeansvar basert på forskning. Lærere trenger tid til å se hele eleven og legge til rette for både faglig og sosial vekst.

Målstyringen og retorikken rundt læringsutbyttet må brukes med omhu og forsiktighet. Alle fag i skolen er viktige for opplæringen og dannelsen.

Grunnskolen og elevene trenger omsorgsfulle, kunnskapsrike, engasjerte og motiverte lærere og ledere som samarbeider godt med foresatte og lokalsamfunnet. Gjennom en kommune som satser ekstra på barn og unge får vi en grunnskole vi kan være stolte av.

Vi tillitsvalgte i Utdanningsforbundet skal gjøre vårt for å belyse statusen i grunnskolen, kjempe for økte rammevilkår og sørge for et mer likeverdig opplæringstilbud for barn og unge i Rana kommune.

Debatt
Rana No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.