Foto: Henry Lee

Et siste farvel med Tor Jacobsen

Historien om Rana fortelles videre - uten Tor Jacobsen.

Mo i Rana, byen han elsket hele sitt liv, viste seg fra sin beste side, da Tor Jacobsen i dag ble fulgt til sitt siste hvilested.

Da kisten ble båret ut av sønnen Bjørn B. Jacobsen, barnebarna Stefan Jacobsen, Ola Jacobsen Åsland, Espen og Arve Sætran, og oldebarnet Martin, sønn av Espen, lå himmelen som en blå salme over de dunhvite frostkrystallene og de sortkledde sørgende. 

– Det fantes ikke en krok av Rana han ikke hadde vært i gjennom sitt liv, sa forrettende prest, Hanne Kristin Bondevik Sørlid. 

– Tor var en historieforteller på et utrolig detaljnivå. Og han gjorde inntrykk på hvert eneste menneske han hadde en relasjon med. Du gikk ikke uberørt fra et møte med Tor, fortsatte hun.

(Saken fortsetter under bildet)

Tor var jazzmann, og Bjørn Alterhaug (t.v.) og Lars Erik Drevvatne satte sitt preg på begravelsen. Foto: Henry Lee

Sørlid tok Mo kirke gjennom et 90 år langt liv på noen minutter. Hun fortalte om oppveksten i Toraneset, der mamma Solveig var en sterk og samlende figur. Om barndom under krigen, og hans første jobb som gjetergutt, da han ikke var gamle karen.

Tor begynte etter hvert som elektrikerlærling, men det var en yrkesvei som passet han dårlig. Da han i 1948 begynte som journalistlærling i Rana Blad derimot, traff han blink.

– Journalistikk var ikke en yrke, men en livsstil, og barna hans Lisbet, Toril og Bjørn forteller om at de er vokst opp i avislokalet. For mange var Tor Jacobsen synonymt med Rana Blad, og mange ble overrasket da han sluttet på dagen, fortalte Sørlid. 

Saken fortsetter under annonsen.
[annonse]
Virket hans gikk videre til NRK og Helgelandsradioen, og etter hvert et forfatterskap bestående av hele tjue bøker. 

– Helgelandsradioen ble utrolig populær, for her var det det lokale som fikk dominere. Det var lytternes rom, sa Sørlid.

– Stor glede hadde Tor også av å på 90-tallet få skrive sine barnebøker om Hotell-Per. De fleste av hans bøker ble gitt ut på Gyldendal, til de mente han var for kontroversiell og han startet eget forlag. 

(Saken fortsetter under bildet)

Hanne Kristin Bondevik fortalte om Tor med omsorg og varme i sin minnetale. Foto: Henry Lee

Sørlid fortalte også om familiemannen Tor. Om campingferie i Danmark og telttur i Sverige. Han var glad i å røre på seg, gå på ski, plukke bær. Nærheten til naturen. 

– Og ofte kombinerte han sine lidenskaper. Som da han i mobiltelefonens barndom, tok med seg et monster på 20 kilo, som fylte hele sekken, opp på Stangfjellet, for å være tilgjengelig. 

– Tor hadde også hobbyer som var litt annerledes, men som han aldri la skjul på. Han elsket å strikke sine små kalotter, og han var ikke redd for å gå ut på trappa med forkle på etter å ha stått og kost seg med matlaging på kjøkkenet. 

Dominere fikk også musikkelskeren, Tor, og ikke minst hans kjærlighet til den rolige jazzen. Til hans bisettelse var - i tillegg til kantor Bjørn Skogly - også Lars Erik Drevvatne og Bjørn Alterhaug hentet inn for å spille låter fra den amerikanske jazzpianisten og komponisten, Bill Evans. 

– Bill Evans var et av mine og Tors mange møtepunkt. Jeg husker første gang jeg traff ham, og jeg sto i kø utenfor biblioteket for å slippe inn på et av hans mange jazzkåserier. Siden møttes vi svært ofte på Smeltedigelen, hvor han var en ivrig publikummer, fortalte Alterhaug, før de spilte "Jag vet en dejlig rosa".

(Saken fortsetter under bildet)

Tor Jacobsen ble gravlagt fra Mo kirke 3. desember 2021. Foto: Henry Lee

Det ble en stille og verdig avskjed med et av Ranas virkelig store bysbarn. Eller som prest Hanne Kristin Bondevik Sørlid uttrykte det: 

– Det burde være pauker og cymbaler. Hør, det er Tor som følges til graven! Isteden ble det jazz og en tid for ettertanke. 

– Hva er det med jazz, som treffer strengene i et menneske. En jazzlåt starter og slutter ofte i samme toneart, men kan gå i en fullstendig annen retning uten forvarsel. Der kan det oppstå ting som aldri er planlagt.

– Det er en grunntone i et hvert menneske, og i musikken oss i mellom kan det skapes noe som gjenkjennes som kjærlighet. Noen liv derimot møtes i en stadig dissonans. Tor møtte mange mennesker, og han fant tonen med dem. De fortalte villig til ham, og barna beretter at det stadig kom folk på døra med mat, fordi han hadde fortalt at han var spesielt glad i noe, og de ville vise at de satte pris på ham. 

– Barnebarna forteller om en mann som fortalte vitser og lo, men som også kunne presentere seg for dem med fullt navn: Tor Jacobsen. Samtidig var det han som lærte dem å lage møsbrømlefse, og at det skulle være syv ringer på rengakaka.

De siste årene av Tors liv var annerledes. Roligere. Han tilbrakte mye tid i sitt eget selskap. Han uttrykte til sine nærmeste at han synes livet var greit, også nå. 

21. november døde han i sitt barndomshjem i Toraneset. 

Historien fortelles videre uten Tor Jacobsen. Men som Hanne Kristin Bondevik Sørlid avsluttet med i ærverdige Mo kirke:

Saken fortsetter under annonsen.
[annonse]
– Jeg håper og tror at evigheten er musikk. 

--------–

 

Debatt
Rana No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.