Farvel til det lille gule på hjørnet

Skrevet av Debatt
04.10.2018 13:41 - OPPDATERT 04.10.2018 21:01

Mens 10 000 av Ranas befolkning er medlem i facebookgruppen som omhandler «gamle rana», fjernes gamle Rana bit for bit, hus for hus, skriver Fortidsminneforeningen i Rana i dette leserinnlegget.

Det er politikerne våre som har ansvar for at det drives god arkitekturpolitikk i Rana, og som skal sørge for at vi har en balanse mellom bevaring og fortetting. Vi får bare håpe at de er sitt ansvar bevisst og setter en stopper for det vi vil kalle en ødeleggelse av det som er igjen av gamle Mo.

Se for deg at du en maidag er i byen. Du forlater Amfi og vandrer forbi parkeringsplassen hvor en gang i tiden losjen sto. Nå er det parkering. Du får lyst på en kaffe, og bestemmer deg for å sette deg i en av byens triveligste kafeer. La oss kalle den Monsen-kafeen. Den er i første etasje i det lille gule huset i hjørnet av Fridtjof Nansens gate og Kirkegata. Huset er hundre år i år, vi er i 2025. Mens
kaffen går ned, tenker du på at det egentlig var planlagt et seks etasjers leilighetskompleks her. Takk og pris for at noen tok til vett, tenker du, før du går videre.

Mo i Rana kan ikke påberope seg å ha et billedskjønt miljø med trehus og trange gater. Utbygging har siden 60-tallet gått hurtig for seg uten noen overordnet plan, og dette henger ved oss fortsatt. Skal vi bare godta at det er dette vi er? En by uten synlig historie, med et dødt sentrum uten karakter?

Mange snakker om hvor viktig det er med tilhørighet, men hva er det som skaper en følelse av tilhørighet? En av de faktorer som er viktig for at vi skal føle oss hjemme og trives er at vi kjenner oss igjen. Det betyr ikke at vi ikke kan tåle endringer, men hvis disse endringene fører til at vi ikke skal bevare noe av det som har stått her før, vil vi til slutt ikke lenger kjenne eierskap til miljøet. For å kjenne seg igjen og kjenne tilhørighet trenger vi god arkitekturpolitikk.

Hvordan omgivelsene våre formes angår oss alle sammen, men paradoksalt nok er ikke byutvikling en typisk valgkampsak. Dette er vanskelig å engasjere seg i fordi prosessene er uoversiktlige og sjelden del av en offentlig debatt. Selv om det er viktig for beboerne. Planlegging av et vellykket bymiljø er vanskelig å debattere politisk. Integrering av bestående miljøer i byer i vekst er nøkkelen til trivsel og karakter. Enkelte argumenterer for at det gamle må bort hvis vi skal komme oss videre. At
riving av noe gammelt må til – vi skal jo utvikle oss må vite.

Forskning har vist at verneverdig bebyggelse har en markedsverdi på syv prosent mer enn tilsvarende bygninger, i tillegg øker tilstedeværelsen av verneverdige hus verdien på omkringliggende boliger. Dette er målbart. I tillegg kommer det som er verre å måle; trivsel, identitet og karakter. Hvem vi er defineres også av hvem vi var.

Arkitekturpolitikk handler om hvorfor omgivelsene våre ser ut som de gjør, fra stort til smått; så viktig, men også diffust og lett å overse i politisk debatt og valgkamper. Bygging av et leilighetskompleks er arkitekturpolitikk, riving av eksisterende hus for å bygge disse leilighetene er arkitekturpolitikk. Å la private utbyggere vinne frem med sine reguleringsplaner under faner som fortetting og fremskritt er et eksempel på lite arkitekturpolitisk styring. Disse planene utarbeides kun med tanke på det enkelte prosjekt uten hensyn til byutviklingen som helhet.

Det er våre omgivelser det er snakk om, hva som rives og bygges i sentrum angår oss alle. I fjor ble det revet flere eneboliger for å gjøre plass til leilighetskomplekser. Vallagården ble unntaket, kan vi tro og håpe at trenden er i ferd med å snu? I debatten i kommunestyret var argumentasjonen for bevaring sterk, noe som kan tyde på at det er en økende bevissthet rundt bevaring av eldre bebyggelse også i Rana.

Når det gjelder det lille gule huset som nok aldri blir kafe, så ble det regulert bort allerede i 1982. I den siste reguleringsprosessen som skjedde i 2016 kan det se ut til at man ikke har tatt inn over seg at verden har forandret seg siden den gang. I saksframlegget står det: "Etter at Losjebygget ble revet i mars 1998 finnes det i dag ingen registrerte kulturminner eller kulturmiljø innafor planområdet."

All den tid det står et hus på snart 100 år på eiendommen er dette en merkelig påstand.

Fortidsminneforeningen Rana Lokallag: 
Maja Sætermo
Ragnhild Arnesen
Tina Ringheim
Rita Aune
Tordis Monsen
Mari Einum Christensen

Debatt
Rana No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.