Rådmann Robert Pettersen og ordfører Geir Waage under dagens pressekonferanse. Foto: Roger Marthinsen Foto: Roger Marthinsen

Foreslår å dytte inn 150 millioner ekstra i flyplassen

Skrevet av Hedda Hiller
04.05.2020 18:37 - OPPDATERT 05.05.2020 06:01

Vil bruke totalt 450 millioner kroner av kommunale midler, for å realisere prosjektet.

Se rådmannens innstilling lenger ned

På en pressekonferanse i kveld la rådmann Robert Pettersen frem en anbefaling om å bevilge ytterligere 150 millioner til ny stor flyplass på Helgeland. Forslaget skal behandles i morgendagens formannskapsmøte.

En kommunal medfinansiering på 450 millioner tilsvarer 20 prosent av totalkostnaden i prosjektet.

Det var ordfører Geir Waage som innledet. 

– Det har vært jobbet godt over en ganske lang tidsperiode om hvordan vi kan bidra til hurtig fremdrift. Dialog med nabokommune, fylkeskommune og opp mot sentrale myndigheter. Knyttet til dette vil vi komme med et nok utspill fra Rana kommune, sa ordføreren, før han ga ordet videre til rådmannen. 

– Næringslivet har betydelige utfordringer knyttet til korona. Vi vil strekke oss langt for å investere i det største vekstprosjektet på Helgeland. Vi foreslår derfor å legge inn 150 ekstra millioner av kommunale midler i flyplassen. En ny lufthavn vil gi umiddelbare og varige positive effekter for næringslivet, sa rådmannen, og fortsatte. 

– De økonomiske konsekvensene blir arbeidet inn i budsjett for 2020 i 1. tertialrapport og i økonomiplan 2021-2024. 

Rana kommunes bevilgning forutsetter at Staten fullfinansierer prosjektet med en kostnadsramme på 2,1 milliarder. Det betyr at de må matche Rana kommunes foreslåtte ekstra bevilling på 150 millioner. Rana kommune forutsetter at tilbud/kontrakt med Peab Anlegg AS kan benyttes. 

Det nye kommunale bidraget på 150 millioner kroner foreslås finansiert ved bruk av disposisjonsfondet. 

[annonse]
Økt kommunalt bidrag til dette samfunnsprosjektet utfordrer kommuneøkonomien, og gir økt risiko for drifta og tjenesteleveransen. Rådmannen anbefaler likevel en slik finansiering. 

– Selv om dette ikke er kommunaløkonomisk gunstig, vil det ivareta hensynet både til samfunnsbyggingen og velferdsleveransen, sier Pettersen. 

Ordfører Geir Waage var tydelig på at han mener dette er en rett prioritering. 

– Det er min politiske vurdering at få prosjekter vil bety så mye som det flyplassen vil gjøre. Gjennom dette prosjektet vil vi bake kaka større, og få fart på økonomien igjen. Rana kommune har enstemmig vedtatt som visjon at vi skal være Norges industrihovedstad og at fremtiden er fornybar.

– Prosjektet vil også gi muligheter for nyetableringer i et betydelig omfang på Helgeland. Her kan nevnes Freyr, som planlegger å investere 30-40 milliarder i en batterifabrikk med 2000 ansatte. Om vi ikke lykkes med disse to prosjektene frykter jeg at vi havner i tredje eller fjerdedivisjon. Flyplassen er gryteklar, og fører ikke bare til vekst i Rana, men også nabokommunene på Helgeland. 

– Som sagt av både ordfører og rådmann, dette er et prosjekt som virkelig igjen kan få fart på økonomien på Helgeland, sa varaordfører Anita Sollie. 

-----

Rådmannens innstilling til formannskapet:

 Rana kommune øker sitt økonomiske bidrag til ny lufthavn med inntil 150 mill. kr til samlet inntil 450 mill.kr.
Økt bevilgning på 150 mill. kr finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Økonomiske konsekvenser av økt ramme innarbeides i budsjett 2020 i 1. tertialrapport og i rullering av økonomiplan 2021-2024.

Rana kommunes bevilgning forutsetter at Staten fullfinansierer prosjektet med en kostnadsramme til ca. 2,1 mrd. 2017-kr, jf. Nasjonal transportplan (2018 – 2029). Rana kommune forutsetter at tilbud/kontrakt med Peab Anlegg AS kan benyttes, med ambisjon om anleggsstart høsten 2020.

Rådmannen vil komme tilbake til kommunestyret med en egen sak når det foreligger konkrete avtaler med statlige myndigheter.

Saksopplysninger

Det vises til tidligere behandling av ny lufthavn i Mo i Rana i kommunestyret i sak 7/17 der det ble bevilget inntil 300 mill. kr til prosjektet.

Denne saken legges frem for kommunestyret fordi Regjeringen med samferdselsminister Knut Arild Hareide gir tydelige signaler om at en realisering av Polarsirkelen lufthavn vil være usikker om ikke lokale- og regionale parter bekrefter en vilje til å ta utvidet ansvar for medfinanisering av det største veksttiltaket for regionen.

Etter at regjeringen 12. mars i år overførte prosjektet til Avinor har det vært god dialog mellom Samferdselsdepartementet og de lokale parter, Rana kommune og Polarsirkelen Lufthavutvikling, for å sikre realisering av planene om en ny lufthavn i Mo i Rana. Av naturlige grunner har det blitt vanskeligere å allokere private midler til et offentlig lufthavnprosjekt i regi av Avinor, samtidig som næringslivet står overfor store utfordringer knyttet til koronasituasjonen.

Denne saken fremmes på grunnlag av dialogen med Samferdselsdepartementet.

En kommunal tilleggsbevilgning på 150 mill. kr utgjør halvparten av de 300 mill. kr som det var forutsatt at næringslivet skulle bidra med. I saken ligger det en forventing om at staten skal bidra med tilsvarende beløp for å sikre realisering nå. En kommunal bevilgning på totalt 450 mill. kr utgjør over 20 prosent av totalkostnaden i prosjektet og rådmannen er ikke kjent med at andre kommuner verken har evne eller vilje til å løfte samferdselsprosjekt i denne størrelsesorden.

I koronasituasjonen som Norge står i nå gir prosjektet betydelig effekt på kort sikt siden det stimulerer til mer aktivitet i bygg- og anleggsbransjen, samtidig som det vil gi eksisterende næringsliv utviklingsmuligheter som er etterspurt. Næringslivet har fram til nå bidratt med om lag 30 mill. kroner til et omfattende utviklingsarbeid og konkurransen om utbygging. Prosjektet vil gi store effekter på lang sikt. Norge trenger en ny og større flyplass på Helgeland. Regionen er et tyngdepunkt for grønn industri, en betydelig sjømat-produsent og en viktig energiregion. Flyplassen vil tilføre infrastruktur som bygger opp om eksport, verdiskaping og arbeidsplasser.

Prosjektet vil også gi muligheter for nyetableringer av betydelig omfang på Helgeland. Her er det tilstrekkelig å vise til at Freyr, som planlegger ny gigafabrikk for batteriproduksjon, er avhengig av en ny stor lufthavn for å realisere sine planer. En ny lufthavn vil med andre ord gi både umiddelbare og varige positive effekter for næringslivet.

Oppfølging av nasjonale beslutninger

[annonse]
Planene om ny flyplass ble utviklet fra 2007 i et samspill og spleiselag mellom næringslivet, ved Polarsirkelen Lufthavnutvikling AS, og Rana kommune.

I desember 2007 ga daværende samferdselsminister Liv Signe Navarsete i oppdrag til Avinor å bistå utviklingen av planene for ny flyplass.

Til Nasjonal transportplan (2014 – 2022) anbefalte Avinor bygging av stor lufthavn ved Mo i Rana.

I oppfølgingen av beslutningen om NTP (2014 – 2022) ga Samferdselsdepartementet Avinor i oppdrag å planlegge ny flyplass med sikte på bygging. 15.12 2015 overleverte Avinor forprosjekt og konsesjonssøknad til statlige myndigheter.

I dialog mellom daværende samferdselsminister Ketil Solvik- Olsen ble det i forkant av ny Nasjonal transportplan (2018 – 2029) avklart forutsetninger for et spleiselag for ny flyplass inkludert størrelse på lokale bidrag.

I forslaget til Nasjonal transportplan (2018 – 2029) ble det fra Regjeringen foreslått avsatt 1,47 mrd. (2017-kroner) i statlige midler som fases inn i andre del av planperioden. Samtidig tok regjeringen sikte på oppstart med lokale midler – opp til 600 mill. kroner - i første del av planperioden (2018 – 2023). I behandlingen av NTP i Stortinget uttrykte Stortingets flertall en ambisjon om oppstart med lokale midler så raskt som mulig. Dette er også gjentatt i senere budsjettinnstillinger, blant annet i en enstemmig innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen til statsbudsjettet for 2019 som uttalte at:

«... det bør tilstrebes å ha en dialog og fremdrift om en gjennomføringsavtale som muliggjør oppstart med lokale midler så snart som mulig.»

I innstillingen om statsbudsjettet for 2020 fulgte komiteen opp med like tydelige og enstemmige forventninger:

Konkurransen om utbyggingen ble kunngjort 23.05 2019, og 15.01.2020 ble vinneren av konkurransen om totalkontrakt kunngjort.

Konkurransen har fulgt lov om offentlige anskaffelser. Tilbudsgrunnlaget og konkurransen er kvalitetssikret av ekstern juridisk rådgiver (Advokatfirmaet Haavind). Bindende tilbud er klar for signering med vinner av kontrakt, Peab Anlegg AS. Til arbeidet med regelverket for offentlige støtte er advokatfirmaet Kluge benyttet som rådgiver.

En eventuell ny planlegging vil både gi unødvendige forsinkelser og drive opp kostnadene. Det er ikke mulig å se for seg at prosjektet kan bli gjennomført innenfor kostnadsrammen i NTP dersom ikke totalkontrakten med Peab blir benyttet.

Ved at det foreligger et bindende tilbud for kostnadene som inngår i totalkontrakten er det tilstrekkelig med en forenklet ekstern kvalitetssikring av prosjektet (KS2).

« K o m i t e e n mener dette arbeidet er viktig og bør gis høy prioritet for å muliggjøre raskest mulig byggestart.»

Samferdselsdepartementet ga i brev 05.02. 2019 klarsignal til Polarsirkelen Lufthavnutvikling (PLU) om å være byggherre og gjennomføre konkurranse om utbyggingen. Arbeidet skulle utføres for egen regning og risiko. Avinor ble i brev av 05.02.2019 bedt om å gi teknisk bistand til arbeidet. Det ble signert en samarbeidsavtale mellom PLU og Avinor om bistanden.

Tilbudsgrunnlag og framforhandlet totalkontrakt bygger på tekniske krav, oppdatering og videreutvikling av Avinors forprosjekt og dermed trygt innenfor alle gjeldende tidsfrister.

Bindende tilbud for totalkontrakt med leverandør vil gi en samlet kostnad for utbyggingen som er innenfor kostnadsrammen i Nasjonal transportplan.

Advokatfirmaet Haavind konkluderer med at det er mulig for Avinor å benytte bindende tilbud fra Peab Anlegg AS.

Rana kommune har fra 2008 og fram til og med 30. april i år brukt over 48 mill. kr på lufthavnprosjektet. Utgiftene fordeler seg slik:

Utgifter til planlegging/anbud 26,7 mill.

Utgifter til legging av vannledning til Steinbekkhaugen 16,3 mill

Påløpte utgifter til erverv av tomtegrunn 5,3 mill. kr.

Totalt 48,3 mill. kr.

Det vil påløpe om lag 3 mill. kr ytterligere for å avslutte oppgjør i forbindelse med erverv av tomtegrunnen til lufthavnen.

Økonomiske konsekvenser økt bidrag på 150 mill. kr

Rana kommune har ambisjoner om å være en solid og bærekraftig tjenesteyter og viktig samfunnsaktør for en positiv utvikling av regionen. Økt bidrag til det store samfunnsprosjektet ny lufthavn utfordrer kommuneøkonomien og gir økt risiko for drifta og tjenesteleveransen. Det stiller økte krav til effektivitet og gode strukturelle løsninger for kommunens tjenesteproduksjon. Gjeldende økonomiplan for 2020-2023 er innrettet både for å ta samfunnsløftet på 300 mill. kr til ny flyplass og for å styrke og utvikle det kommunale tjenestetilbudet. Utfordringen blir nå å innpasse et økt økonomisk engasjement i det kommunaløkonomiske opplegget og samtidig sikre at kommunen fortsatt kan gi bærekraftige tjenester. Satsingen medfører i utgangspunktet økt risiko for tjenestetilbudet som må minimaliseres mest mulig.

Note: Oppsettet forutsetter at Kommunestyret tilfører disposisjonsfondet del av overskudd fra regnskap 2019 (15,2 mill. kr).

Med en økt bevilgning på 150 mill. kr tappes fondet nesten helt, og det kommunale driftsopplegget har liten buffer til å håndtere uforutsette hendelser. Det er en for stor risiko for tjenestene, som det må gjøres noe med.

Nedenfor følger en matrise som viser et anbefalt opplegg for å innpasse 450 mill. kr til lufthavn inn kommunens økonomiske opplegg der risikoen for drifta minsker betydelig. Det gjøres ved å frigjøre egenkapitalmidler avsatt til investering til frie midler for å bygge opp disposisjonsfondet igjen. Omdisponeringen må skje allerede fra 2020 for å sikre at tjenestene har sikring for sin drift dersom det skjer noe uforutsett.

Omdisponeringene som foreslås er uheldige sett fra et kommunaløkonomisk bærekraftståsted. Mer av regningen ved dagens drift skyves over til fremtidige generasjoner. Gjeldsgraden øker med 6,8 prosent som gir årlig økt kapitalutgift på 9,0 mill. som tjenestene må finansiere.

Rådmannens vurdering

Selv om dette ikke er kommunaløkonomisk gunstig, gir det et opplegg som ivaretar hensynet både til samfunnsbyggingen og velferdsleveransen. Lufthavnprosjektet er av vital betydning for utvikling av regionen. Rådmannen anbefaler at det i denne saken gjøres vedtak om bevilgning på inntil 450,0 mill. kr finansiert av disposisjonsfondet og at øvrige budsjettmessige endringer for 2020 tas i forbindelse med 1. tertialrapportering. De mer langsiktige konsekvensene innarbeides i budsjett- og økonomiplan for 2021-2024.