"Forklaringa i gardshistoria er ikkje truverdig, den er ei bortforklaring"

Skrevet av Trond Ørjan Møllersen
09.04.2020 11:00 - OPPDATERT 09.04.2020 17:00

DEBATT: Trond Ørjan Møllersen fortsetter sin søken etter opphavet til navnet Mo.

Bynavnet – om moan på Mo

Det kom gledelig mange reaksjona på kronikken om Mo-navnet. Når eg valgte å uttrykke meg kort, på ei A4-side, er det mye som er utelatt. Eg ser behov for å begrunne nærmar kefør eg ser bort ifra at Mo er oppkalla etter en topografisk mo.

I Mo prestegjelds gårdshistorie skriver Anders Frøholm at det opprinnelige … «Mo låg på ein stor, høg sandmo i sørhallet ned mot sjøen i ei vik lengst inne på søraustsida av Rana». – «Sørhallet ned mot sjøen» har nok aldri eksistert, for Mo ligger i ei vesthelling. Men den vika han omtaler må vara Movika der Mobekken munner ut. Den naturlige bekkeosen var litt vest om rundkjøringa (1), og 2-3 hundre meter mot øst finner vi Prestegårdsjordet (2), som var beite og utmark.

Så skriver Frøholm videre: «… fram til 1770, låg truleg alle gardstuna nokolunde samla på Øver-Mo, og kan hende litt nærare sjøen (3). Det var nok assessor H. M. Sommer som bygde nede ved sjøen, der Meyergården låg seinare, for når Sommer selde til Coldevin i 1775 låg enno dei fleste gardshusa «oppe i den gamle bondegaard».

Denne plassen på Øvermo må ligge mellom Kirkegata og Jernbanegata, kanskje der Amfi-Domus ligger (3). Da har Frøholm plutselig flytta gården 4-6 hundre meter nordover fra Mobekken og den høge sandmoen. Frøholm forklarer ikkje denne flyttinga, og for meg framstår lokaliteten i Mobekken som en konstruksjon for å gi skinn av at Mo-navnet forklares av en topografisk mo. For det er bare mot Mobekken og Svortdalen at det faktisk fins nåkka som ligner på topografiske moa på Mo.

(Innlegget fortsetter under bildet)

Det er relevant å spørre kehen den første bureiseren helst ville legge gården. I dette tilfellet var det å avveie mellom nærheit til sjø og havn og nærheit til dyrkbar jord. Fra naturens hand var det stort sett lange sandfjære på Mo, og det var Mobekken, Moholmen og kanskje Toraneset som tilbød havn. Toraneset vart seint tatt i bruk så det sto mellom Mobekken og Moholmen – eller mellom «en høg sandmo» tett under Mofjellet og et område rett oppom Moholmen med sørvestvendt dyrkingsjord. På jomfruelig og lovlaus grunn var nok valget enkelt.

Mange lurer på ke man kan forstå som en mo. Da må en holde litt orden på alder, for en god tommelfingerregel at jo eldre et navn er, dess meir trofast er navnet mot betydninga. Med deling av gårdene gikk det inflasjon i stedsnavn. For gamle Mo prestegjeld fant eg dette: Av de 145 gårdan er det 14 som har et navn som ender på –moen. De er rydda i perioden 1600-1760 og bare to av dem ligger på ei slette ved et vassdrag. Den typiske «moen» fra denne perioden er en rabb – og nån vil sei at moan ved Mobekken og Svortdalen er rabba. Flata mellom Fritjof Nansens gate og jernbanesporet er ikkje ei naturlig flate.

I sum står eg trygt på det premisset eg tok, at Mo ikkje har en topografisk mo å bli kalla opp etter. Forklaringa i gardshistoria er ikkje truverdig, den er ei bortforklaring. Men det viktigste for meg er at norsk Mo og samisk Måehvie/Mååfe er to navn med det samme meiningsinnholdet. Det er ei myte at saman oversatte det norske Mo-navnet, som Knut Bergsland legitimerte. Det var ett navn på to språk - som vart delt mellom to folk med gjensidig respekt.

[annonse]
----------

LES OGSÅ: 

 

Debatt
Rana No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.