Illustrasjon: Gerd Altmann

"Gjør oss mindre fokuserte og intellektuelt late"

Skrevet av Abbas Strømmen-Bakhtiar, førsteamanuensis, Handelshøgskolen, Nord universitet
18.09.2020 06:00 - OPPDATERT 18.09.2020 08:12

- Har vi blitt mindre intelligente? Eller er det fordi konsentrasjonsevnen vår er så redusert at vi ikke klarer å fokusere på ett emne i mer enn et par minutter? Ett mulig svar kan være internett, skriver førsteamanuensis Abbas Strømmen-Bakhtiar i denne kronikken om sosiale mediers effekt på hjernen.

Digitale medier og hjernen vår

Jeg vet ikke om du har lagt merke til at innholdet i avisinnlegg har blitt mindre og mindre, mens overskriftene og bildene har blitt stadig større. Innholdet har blitt relativt simpelt i språk og har bare noen få godbiter med informasjon. De samme historiene blir vist på internett og spres gjennom sosiale medier. Og siden mange aviser er abonnementsbaserte, leser mange kun overskriften og det første avsnittet. Slik får mange sine nyheter. Du kan selvfølgelig gå over til å se på TV, men TV lider av det samme som avisene. Segmenter på ett til to minutter har blitt regelen.

Hvorfor har det blitt slik?

Er det på grunn av manglende interesse? Har vi blitt mindre intelligente? Eller er det fordi konsentrasjonsevnen vår er så redusert at vi ikke klarer å fokusere på ett emne i mer enn et par minutter? Ett mulig svar kan være internett.

Internett er en av de viktigste oppfinnelsene i nyere tid. Det har revolusjonert måten vi arbeider, lever og leker på. Men til tross for alle de positive sidene, er det også noen negative. En av de mest negative er at det gjør oss mindre fokuserte og intellektuelt late.

(Kronikken fortsetter under bildet)

Førsteamanuensis Abbas Strømmen-Bakhtiar skriver om internetts effekt på hjernen. Foto: Per Jarl Elle

Sosiale medier er programmer som blander sammen fakta og fiksjon for å skape en alternativ virkelighet. Dette oppnås gjennom et selvkonstruert «ekkokammer». Et ekkokammer oppstår når vi utestenger alle nyheter og personer som vi er uenige med eller som har en annen oppfatning enn oss. Når man først er inne i kammeret, blir verdenssynet forvrengt til en slik grad at man har en tendens til å tro på hva som helst, uansett hvor absurd det enn kan virke. Et utmerket eksempel på dette er «Flat Earth Society» som mener at jorden er flat og benekter jordens sfærisitet. Et annet eksempel er den populære Trump-gruppen kalt QAnon, som mener at en kabal av Satan-tilbedende pedofiler som driver en global sex-handel med barn, skaper et komplott mot president Donald Trump.

Internett og sosiale medier endrer langsomt måten vi bruker hjernen vår på. Hvis vi ikke passer oss vil vi sakte men sikkert bli spesialiserte eksperter innen ett lite område, samtidig som vi vet veldig lite om andre emner. Det verste er at barna våre kan bli eksperter på å finne informasjon, men ikke evner å holde på den. De blir såkalte Google-eksperter. Men før vi diskuterer dette videre, må vi lære litt om hjernen vår.

Sinnet mitt er det som gjør meg til meg, mens hjernen min har infrastrukturen og mekanismene som utgjør sinnet mitt. Hjernen er den fysiske delen, synlig og håndgripelig, mens sinnet er en del av den usynlige verdenen av tanker, følelser, holdninger, tro og fantasi. Hjernen og sinnet er uatskillelige. Sinnet er resultatet av mange sammenkoblinger mellom de forskjellige spesialiserte delene av en hjerne.
Minne har en fundamental rolle i dannelsen av sinnet. Vi har tre typer minner: korttidsminne, arbeidsminne og langtidsminne.

[annonse]
Korttidsminne inneholder informasjon om hva en person tenker på eller er klar over akkurat nå. Informasjon kan lagres i korttidsminne i omtrent 20 til 30 sekunder før det blir borte.

Arbeidsminne henviser til prosessene som brukes til midlertidig lagring, organisering og manipulering av informasjon, mens korttidsminne kun henviser til midlertidig lagring av informasjon i minnet.

(Kronikken fortsetter under illustrasjonen)

Det er i langtidsminnet vi lagrer informasjon over lengre tid. Det spiller en viktig rolle i å forme sinnet, for det er her erfaringer og ferdigheter blir lagret.
Den mest kritiske delen av å tilegne seg kunnskap og ferdigheter er å styrke kontaktene mellom det som kalles synapsene. Den delen av hjernen som kalles hippocampus henter informasjon fra arbeidsminnet og begynner å endre hjernens fysiske nevrale ledninger. Disse nye forbindelsene mellom nevroner og synapser blir opprettholdt så lenge de er i bruk. Alt som forstyrrer denne prosessen, stopper dannelsen av langtidsminne. Google, Facebook og Instagram er eksempler på slike forstyrrende elementer.

I 2019 gjennomførte forskeren Joseph Firth, med flere, en studie for å undersøke hvordan unike funksjoner i den elektroniske verden kan påvirke hjernen. De konkluderte med at tilgjengelige bevis indikerer at internett kan føre til både akutte og vedvarende endringer i flere av de kognitive funksjonene i hjernen.

Nevroavbildning gjort av hyppige internettbrukere mens de gjør oppgaver på nett, viser også dobbelt så mye aktivitet i korttidsminnet som hos sporadiske brukere. I utgangspunktet lærer hjernen vår å se bort fra informasjonen som finnes på nettet, og denne forbindelsen blir sterkere hver gang vi opplever den. Så jo mer vi bruker Google, jo mindre sannsynlig er det at vi holder på det vi ser.

Men ved å bruke søkemotoren regelmessig dannes det som kalles «Google-effekten» eller «digital amnesi», noe som betyr tap av en stor blokk med sammenhengende minner. Dette betyr at vi bruker Google som vår personlige minnebank. Det vil si at brukerne ikke kan huske noen informasjon uten å slå den opp.

Brukervennligheten har resultert i en rask spredning av sosiale medier. Sosiale medieplattformer har i sin tur blitt ganske vanedannende. Dette skyldes at de fleste av dem skaper et rom for å vise det man tror andre vil akseptere og godkjenne.
Flere studier dokumenterer de negative effektene av sosiale medier. Det har mellom annet vist seg at det å engasjere seg i sosiale medier mens man studerer, fører til dårlig akademisk ytelse.

Fremveksten av elektroniske dingser og sosiale medier har utvilsomt bidratt til å senke karakterene og til og med redusere oppmerksomhetsspennet. Dette blir i sin tur gjenspeilet i frafallet blant studentene. Ifølge statistikk fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) faller en tredjedel av studentene på høyere utdanning ut av studiene før de fullfører sin første grad.

Det er mange andre bivirkninger ved bruk av sosiale medier og andre internettprogrammer som vi verken har plass eller tid til å diskutere her. La det være nok å si at det viktigste spørsmålet vi må stille oss er: Hva skal vi gjøre? Skal vi regulere bruken av sosiale medier? Skal vi regulere internett? Eller skal vi gi folk utdanning?

Å gi utdanning ser ut til å være den beste løsningen. Folk bør kontinuerlig bli påminnet den negative effekten av disse programmene. Når det gjelder bruk av Wikipedia eller Google, bør vi prøve å grave dypere i det vi er interessert i. Vi bør også begrense bruken av sosiale medier, spesielt i klasserommet.