I desember 1986 ble Ranahallen fylt av demonstrerende arbeidere fra Norsk Jernverk og andre fra Rana. Konserntillitsmann Hammon Hovind var sentral i planlegging av arrangementet. Foto: Ivar Hartviksen

"Han bidro aktivt til å videreføre industrien som viktig næring i vår region"

– Med Hammon Hovinds bortgang har vi mistet en av de mest sentrale fagforeningsprofilene fra 1980-tallets Rana, skriver Ivar Hartviksen i dette minneordet.

Minneord over Hammond Hovind

Med Hammon Hovinds bortgang har vi mistet en av de mest sentrale fagforeningsprofilene fra 1980-tallets Rana. Etter kort sykeleie måtte han gi tapt for kreft på årets første dag.

Hammon Hovind, riktig nok døpt Hamon, men alltid kjent som Hammon, vokste opp i de første etterkrigsårene på Storforshei. Han hadde solide familierøtter i daværende Nord-Rana, og det var kanskje naturlig at han skulle finne arbeid på Storforshei da Rana Gruber startet gruvedriften i 1964. Hammon var da 18 år gammel, og med statens store satsing på jernmalmutvinning i Dunderlandsdalen åpnet det seg en ny fremtid for de mange som vokste opp etter krigen. 

Hammon hadde to år tidligere reist til Oslo for utdanning innenfor geologi, noe som førte ham til Røldal og Svelgen. Der traff han kona, de to flyttet til Storforshei, og i 1966 begynte han å arbeide ved Rana Gruber.

(Innlegget fortsetter under bildet)

Her diskuterer to sentrale tillitsmenn notatene før appellen, under stormarkeringen i Ranahallen i desember 1986. F.v. konserntillitsmann Hammon Hovind og klubbformann Hallstein Sjøvoll. Foto: Ivar Hartviksen

Hammon hadde utviklet sterk rettferdighetssans, og det ble naturlig å engasjere seg i fagforeningen. I 1972 fikk han sitt første tillitsverv, nestleder i klubben på Heia. I 1974 ble han valgt til klubbleder, og i de neste ti årene jobbet han tett sammen med Arnstein Sætermo som klubbsekretær.

Den internasjonale stålkrisen rammet Rana fra 1975. Som fagforeningsleder kom mange utfordringer de neste årene: Forhandlinger, permitteringer, lobbyarbeid mot Oslo, lønnsforhandlinger og daglig oppfølging av medlemmer. 

1980-tallet ble perioden da Hammon Hovind satte sterkest spor som fagligpolitisk leder. Våren 1980 ble han valgt til konserntillitsmann ved Norsk Jernverk, et verv han hadde til 1987, og sentrale år før omstillingen av Norsk Jernverk. Oppgavene varierte fra det som ga energi og fremtidshåp, som Plan 1980-84 med opprusting av Rana Gruber, til å møte oppoverbakker med rasjonaliseringer, nedbemanning og trussel om nedleggelse. 

Saken fortsetter under annonsen.
[annonse]
I 1981 ble Kåre Willoch statsminister, og fra 1983 startet nedbemanningen; frem til slutten av 1987 ble antall ansatte i NJ-konsernet redusert fra vel 3900 til 2775; mer enn hver fjerde ansatte på fire år, - før omstillingen startet. 

Konsulenter kom og gikk, og de tillitsvalgte måtte søke bredt samarbeid, med Jernverksledelsen, Nordlandsrepresentanter på Stortinget og tillitsvalgte i LO og Jern og Metall. Ikke minst måtte de ha et tett samarbeid med de øvrige ansatte i Jernverks-konsernet, ved Spigerverket, Mandal Stål og Hinnaverket. 

(Saken fortsetter under bildet)

Konserntillitsmann Hammon Hovind holder strukturplanen for Norsk Jernverk i januar 1983, en plan som fikk stor betydning for utviklingen ved både Jernverkskonsernet og Ranasamfunnet mot midten av 1980-tallet. Foto: Ivar Hartviksen

Som konserntillitsmann sto Hammon Hovind sentralt i alt dette. Fra 1980 til 1985 var han både klubbleder på Heia og konserntillitsvalgt i NJ-konsernet. Det er rimelig at det ble mange krevende oppgaver. Hans gode egenskaper som menneskekjenner, omgjengelig og lyttende, ble til god hjelp i tillegg til at Hammon var dyktig til å samarbeide med andre. På Mo samarbeidet han tett med tillitsvalgte i Jernverksklubben og Mo Jern- og Metallarbeiderforening, og da LO-utvalget ble etablert like før omstillingen, var det naturlig at han var ett sentralt medlem der. 

Han måtte trappe ned i 1987 etter sykdom, og Hallstein Sjøvoll overtok som konserntillitsvalgt. Hammon ble verneleder ved Rana Gruber. Han var fortsatt engasjert i LO-utvalget frem til omstillingsvedtaket i Stortinget våren 1988.

I 1989 ble Hammon Hovind ansatt som administrasjonssjef ved Norsk Ferro. En ny tid hadde kommet i Rana, og det var behov for hans evner og engasjement andre steder. Da Elkem Rana overtok etter Norsk Ferrokrom og Norsk Ferro i 1990, ble han personalsjef i den nye bedriften. Han var godt likt, var dyktig til å til å se hver medarbeider og fikk god nytte av sine egenskaper på nye måter. Da Elkem Rana ble lagt ned og Rio Doce Manganese Norway i 2003 tok over virksomheten, fulgte han med dit. Men sykdom førte til uføretrygding i 2004, og i 2005 flyttet Hammon og kona til Kvarøy.

(Innlegget fortsetter under bildet)

Under generalstreiken den 7. juni 1988 samlet 10.000 mennesker seg i gågata for å markere sitt syn da Stortinget skulle behandle omstillingen i Rana. En av flere apellanter var Hammon Hovind. Foto: Ivar Hartviksen

Hammon Hovind var dedikert og la ned stor innsats i de oppgavene han påtok seg. Han hadde omsorg for kollegaer, og la vekt på samarbeid som metode til å løse utfordringer. Han var kunnskapsrik og vitebegjærlig, vant lett tillit hos andre, noe han hadde stor nytte av i ulike roller. Med sitt store engasjement for Rana og industrien i en viktig tidsperiode, bidro han aktivt til å videreføre industrien som viktig næring i vår region. 

Hammon Hovind var en sentral samfunnsbygger for Storforshei og Rana.

Vi sørger sammen med familien som har mistet en solid og omsorgsfull familiemann. Våre tanker går først og fremst til Magna, Tove, Johan og familien. Vi deler sorgen etter Hammon med dem.

Ivar Hartviksen

18. januar 2022

Debatt
Rana No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.