"Han satt ikke ved foten av fjellet og lurte på om det var et bedre kjerringemne lenger inne i dalen, og hun lå ikke våken om nettene og tenkte på at hun hadde behov for space. Eller flatere mage"

Skrevet av Kristin Stray Slørdahl
14.02.2020 13:42 - OPPDATERT 14.02.2020 15:28

KRONIKK: En valentines-kronikk av Kristin Stray Slørdahl.

Det er ikke ensomhet alt som er alene. Men på Valentinsdagen virker det som om du er den eneste som bestiller take away til én. Noen poster et visdomsord på engelsk om at hemmeligheten bak lykke er å bli forelska i seg selv. Men du tenker at det er nok av mennesker som tar det altfor bokstavelig. Du skal i hvert fall ikke bli en av dem. Og i lokalavisa kan du lese at det er noen som har klart å finne ikke bare én, men hele to, sanne kjærligheter. Så fint for dem, men færre fisker i mitt hav, tenker du og scroller skuffet videre nedover nettsida. 

Og med internett har verden blitt så liten, sier folk. Det er så lett å komme i kontakt med andre, sier folk. Men du vil ikke komme i kontakt med noen. Du vil oppnå en connection. Gjerne på engelsk. På hvilket som helst språk, egentlig. Så lenge de har nok ord for ekte kjærlighet. Je t’aime. Kjærleik. Love. Alhabu. Liebe. Men kontakt og connection er to forskjellige ting. Og det er vanskelig å gjøre gode nok vurderinger for hvem som skal sveipes til høyre eller til venstre på en vanlig fredag, men på Valentinsdagen sliter du maks. Du kan utvide radiusen på Tinder-søket, men et større utvalg av mennesker fører bare til at du får sett på enda flere bilder av kajakk, bar overkropp og hopp på fjelltopp.

Oldeforeldrene dine vokste opp i to hus, tett ved hverandre, under samme fjellside. Så lett det var for dem. Hun åpna grinda mot høyre. Han lukka den etter dem begge. Det var både praktisk og heldig at de ble kjærester og giftet seg med hverandre. Han satt ikke ved foten av fjellet og lurte på om det var et bedre kjerringemne lenger inne i dalen, og hun lå ikke våken om nettene og tenkte på at hun hadde behov for space. Eller flatere mage. Og du ser på det sort-hvite brudebildet i gangen i barndomshjemmet ditt og tenker at alt, unntatt brudestylingen, var mye bedre før. Mer ukomplisert, tenker du. Nå er det pause i forholdet, «vi har vokst fra hverandre», selvrealisering, «jeg mistet meg selv i dette forholdet», gifte folk på Tinder, «hun endret seg da vi fikk barn» og avstandsforhold, som kanskje overlever til tross for dyre flybilletter mellom Mo og Oslo. Det krever sitt menneske å klare å manøvrere uten å smelle med hodet først inn i ei selvhjelpsbok som ber deg om å finne ut hva DU trenger og hvilke behov DU har. 

For det finnes tusenvis av bøker om kjærlighet. Den store kjærligheten. Den lille kjærligheten. Syk kjærlighet. Kjærlighet som gjør blind. Kjærlighetens tid. Kjærlighetens vei. Kjærlighetens navn. Kjærlighetens kamp. Og den blir visstnok enda mer verdt, kjærligheten altså, om du må slite litt ekstra for å dra den i havn. Hindringer, motgang, motstand og avstand. Men du tenker at du kan klare deg med sånn helt vanlig A4-kjærlighet. Og i dag er det kjærlighet i plenum. Du vurderer å gi deg selv karantenetid på ei uke fra sosiale medier. Netflix foreslår ti feelgood-filmer med happy ending, men du vil ikke ha happy ending (det kan hvem som helst betale for), du vil bare vite hvordan du i det hele tatt kan få en happy beginning. 

Men pust med magen, selv om den ikke er helt flat. Sjekk sivilstatusen til naboen før du utvider horisonten. Husk at de fleste selvhjelpsbøker er skrevet av folk som trenger hjelp selv. Og hvis alt annet feiler, så får du satse på å bli forelska i deg selv. 
 
Happy Valentines Day! 
 

Debatt
Rana No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.