Foto: Hedda Hiller
Ordførernes nyttårshilsen:

Hanne vil ønske folk fra nord, sør og hele verden velkommen til sin kommune

Når hun ser bakover så blir hun kanskje aller mest opprørt over makta som har blitt brukt for å få folk til å miste trua på seg sjøl. Men nå velger Nesna-ordfører Hanne Davidsen å se fremover.


------------------------------

Rana No har invitert ordførerne på Nord-Helgeland til å skrive en nyttårshilsen til innbyggere og lesere. Her er Nesna-ordfører Hanne Davidsens ord og tanker ved skillet mellom året som var og det som kommer.   

------------------------------

2022 blir et spennende år

Det er mye å henge fingrene i for Nesna kommune i 2022. Vi skal bidra til vekst og engasjement, og flere nye bedrifter har tatt konkrete skritt for å etablere seg i kommunen. En av de sa til oss på et møte nylig at de ønsket å komme til Nesna fordi vi var en åpen og positiv kommune. Det må vi fortsatt være. Nesna som vertskommune for utdanning vil legge til rette for at folk både skal kunne bo og leve i distriktene og i kommunene på Helgeland. Det må være gode og attraktive utdanningstilbud for barn, unge og voksne her vi bor skal vi sikre verdiskapingen i etablerte og nye virksomhet. Folk fra nord, sør og hele verden ønskes velkommen til Nesna!  

2022 blir et spennende år. Det skal igjen tas opp studenter til barnehagelærer- og grunnskolelærerutdanningen på Nesna. Det er veldig gledelig og en stor seier for Nesnasamfunnet, for Helgeland og for bosetting og verdiskaping i hele landet. Det har ikke kommet av seg sjøl, det har vært en lang kamp mot sentrale myndigheter. En avis skrev at Nesna er episenteret for distriktsopprøret. Det viktigste bidraget fra Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland er ikke å sette Nesna på kartet, men at Folkeaksjonen så tydelig har bidratt til et distriktsopprør i Norge. Kampen for høgskolen på Nesna har vært en kamp mot nedlegging av en samfunnsbærende institusjon. Uten utdanning og kompetanse blir det ingen velferd og verdiskaping, og uten velferd og verdiskaping blir det til heller ikke noe samfunn igjen.

Les også:
Ofte drives jo ikke sentraliseringspolitikk gjennom klare nedleggingsvedtak som det kan mobiliseres mot. Sentraliseringen kommer ofte snikende og gradvis og er ikke så synlig, men vi merker det likevel. Jeg bestilte medisiner fra apoteket en stund før jul, de har enda ikke kommet fram til butikken på Nesna. Vi sendte flere julegaver til familien på Østlandet i god tid for postens frister til jul, men de har enda ikke kommet fram. Kommunen må ha beredskap for å frakte Covid-19-tester med bil når posten ikke går eller bruker for lang tid. Nesna kommune er med i prosjektet Framtidas kystsamfunn – den digitaliserte kysten. Prosjektet så dagens lys da noen samfunn i Nord-Norge ikke lenger fikk levert post og noen forskere på NTNU og SINTEF begynte å tenke på hvordan vi kan løse det. Selv om ny teknologi kan være et svar på framtidas utfordringer og det er et gode, må det likevel være lov å spørre om vi ikke har råd til frakt av gods langs kysten og et postverk som kan levere 5 virkedager i uka i hele landet. 

At engasjementet mot nedlegging av campus Nesna og for høyere utdanning på Helgeland har hatt stor kraft og energi, henger først og fremst sammen med det klare løftebruddet etter fusjon og konsekvensene av nedleggingen for lokalsamfunnene på Helgeland og for regionen. Det som likevel kanskje har opprørt folk aller mest er den makta som har blitt brukt for å få oss som bor her, arbeider og studerer på Nesna og som har sin utdanning fra Høgskolen i Nesna, til å miste trua på oss sjøl. Usannheter og nedsnakkinga fra personer i posisjoner og roller vi vanligvis stoler på og har tillit til, har skapt sinne. At universitetet blir brukt i et politisk spill for økt sentralisering er svært betenkelig. Høgskoler og universiteter utgjør selve ryggraden i landet vårt. Vi stoler på at de søker sannhet og kan se en sak fra begge sider, være åpen og behandler alle studenter og tilsatte med samme respekt og verdi. 

Fra 2016 hadde Nesna vekst i antall søkere til lærerstudiene. Det var tydelig at det var et behov og et tilbud som traff godt. Høgskolen i Nesna har også tidligere hatt suksess med Helgelandsmodellen for lærerutdanning med vektlegging av profesjonsfellesskap, praksis og lokale samlinger i byene på Helgeland i tillegg til undervisningen på campus. Det var et godt samarbeid med kommunene i regionen for å rekruttere og legge til rette for at innbyggere kunne ta høyere utdanning i voksen alder og på den bidra til flere kvalifiserte lærere, barnehagelærere og sykepleiere i sine hjemkommuner. Nå som vi igjen skal rekruttere studenter til Nesna er jeg svært glad for at kommunene rundt oss har sagt de vil bidra i rekrutteringen av framtidens kandidater til Helgeland. Ungdom er samfunnets viktigste ressurs. De som nå er studenter i campus Nesna ble kåret til Årets navn i akademia i 2020, og har vist at de er Helgelands beste ambassadører. 

Jeg er svært glad for akademikeroppropet, oppropet blant idrettslag og foreninger, støtten Nesnasaken har fått fra samtlige kommuner på Helgeland og et enstemmig fylkesting i Nordland, fra næringslivet og et titallstusen personer som har støtten saken og bidratt økonomisk. Jeg er svært takknemlig og har stor respekt for SV, SP, AP, Rødt og MDG som har fremmet Nesnas sak i Stortinget. Til slutt vil jeg takke den nye Arbeiderparti- og Senterpartiregjeringen som har vedtatt å gjenopprette campus Nesna.

Tusen takk! Godt nytt år!

---–

 

Debatt
Rana No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.