Har gitt innspill til ministeren

Skrevet av Ann Kristin Kjærnli
14.01.2021 19:30 - OPPDATERT 14.01.2021 19:38

Sammen med blant annet Ranaregionen Næringsforening har NHO Nordland kraftsamlet næringsforeningene i Nordland, og gitt næringsministeren innspill om hva som må til for å berge Nordlandbedriftene gjennom krisen.

NHO Nordland har sammen med blant annet Ranaregionen næringsforening og en rekke andre næringsforeninger i Nordland kartlagt og tatt pulsen på arbeids- og næringslivet i fylket etter regjeringens smitteverninnstramminger som ble iverksatt 4. januar 2021.

– Mange av bedriftene i Nordland, særlig i bransjer involvert direkte eller indirekte i reiseliv-, restaurant- og serve- ringsbransjen, er hardt rammet og trenger nå forutsigbarhet for å kunne ta riktige valg for videre drift, permitte- ringer og/eller oppsigelser, melder NHO Nordland og næringsforeningene i Nordland i et innspillsnotat.

De er enige om at følgende tiltak må prioriteres:

1. Kompensasjonsordningen

Kompensasjonsordningen har hjulpet mange sunne bedrifter gjennom krisen. Men krisen er ikke over, og selv om vaksinasjonen er i gang vil krisen for næringslivet kunne vare langt inn i 2021.

Det er krevende å forutsi smitteutviklingen, og dermed når og hva slags smittevernrestriksjoner som er nødvendige å innføre og hvor lenge de vil vare. For å bøte på uforutsigbarheten bør ordninger som etable- res få vare en tid, men samtidig være fleksible. Kompensasjonsordningen bør for eksempel kunne utfor- mes slik at kompensasjonsgraden automatisk justeres opp når nye inngripende smittevernrestriksjoner innføres uten forvarsel.

I tider med mye usikkerhet er det viktig for bedriftene med forutsigbarhet. Koronaspesifikke tiltak må ha en varighet som korresponderer med smittesituasjonen og når smitterestriksjonene kan lettes. Det er viktig at bedriftene vet hvilke ordninger som gjelder også en viss tid fremover, og vi må unngå at det oppstår perioder uten tiltak samtidig som det vurderes innføring av nye, likeartede tiltak.
NHO og næringsforeningene mener derfor følgende endringer må gjennomføres:

Kompensasjonsordningen bør videreføres så lenge tiltak for å håndtere pandemien hindrer normal forretningsdrift. Om ordningen innrettes på en mer fleksibel måte vil den samtidig kunne trappes opp eller ned, avhengig av smittesituasjonen.

Ordningen bør inkludere smittevernkostnader for å stimulere til økt aktivitet. Kompensasjonsgraden bør settes til 85 prosent for januar og februar, og videreføres på dette nivået der-som situasjonen tilsier det.

[annonse]
Det bør vurderes egne løsninger for vekst- og gründerbedrifter som i dag faller ut av ordningen grunnet manglende sammenligningsgrunnlag tidligere år. Herunder også løsninger for bedrifter som gjennom virksomhetsoverdragelse har overtatt forpliktelser, og som derfor ikke har nødvendig sammenligningsgrunnlag fra tidligere år.

2. Permitteringsordningen:

Smittesituasjonen endrer seg raskt, og det er forståelig at det derfor kan oppstå behov for å innføre streng- ere smitterestriksjoner på kort varsel. Samtidig medfører brå endringer i smittevernbestemmelsene at bedriftene fratas muligheten til en planlagt tilpasning av bemanningen. Det er derfor viktig at rammebetingelsene for næringslivet er innrettet slik at bedriftene evner å tilpasse seg umiddelbare endringer i smitterestriksjoner på en økonomisk bærekraftig måte.

NHO og næringsforeningene mener derfor følgende endringer må gjennomføres:

Permitteringsperioden må utvides ytterligere fra 52 uker til 78 uker (ut september), som en unntaksordning knyttet til koronapandemien og smitteverntiltak. Deretter tilbake til 52 uker.
Arbeidsgiverperiode 1 må reduseres til to dager. Alternativt må permitteringskostnader for arbeidsgiverperiode 1 legges inn i Kompensasjonsordningen.
Arbeidsgiverperiode 2 på fem dager bør tidligst innføres 1. juni.

3. Andre nødvendige endringer

Den tidligere kompensasjonsordningen ble etablert i mars/april uten krav til absolutt rettferdighet i ord- ningen. Det var en riktig prioritering for å hjelpe flest mulig på kortest mulig tid. Det medførte imidlertid at ordningen fikk noen svakheter som, grunnet manglende senere justeringer, enda ikke er rettet opp i. Dette er utfordringer som det nå er på tide å adressere og løse i den nye ordningen.

Likebehandling av bedrifter uavhengig av organisasjons- og finansieringsform
En av de mest markante skjevheter er at ordningen forskjellsbehandler ellers like virksomheter basert på hvordan de er organisert og finansiert. Det gir kompensasjonsordningen en konkurransevridende effekt som forsterkes desto lengre ordningen varer.
Erstatning for tapte innsatsfaktorer
Matindustri, kantinebedrifter, barer, puber, restauranter og hoteller, samt andre serveringssteder som cate- ring, møtematleverandør og konferansearrangører har fått betydelige og uunngåelige kostnader knyttet til verdifall på varelager og stenging av storkjøkken- og serveringslokaler. Kostnadene til innkjøpte produk- ter og innsatsfaktorer som ikke har blitt brukt på grunn av smittevernstiltak og som forringes i et slikt om- fang at de ikke kan brukes senere, bør innlemmes i kompensasjonsordningen. Dette vil ofte være knyttet til innkjøp av varer, f.eks. øl på tank, som går ut på dato og ikke kan selges på grunn av sjenkestans.

Ideelle aktørers situasjon ivaretas dårlig gjennom ordningen
Kravet om at virksomheter må være skattepliktige til Norge er fornuftig, men det medfører også at ideell og frivillig sektor faller utenfor ordningen for store deler av sin virksomhet. Dette er aktører som i mange tilfeller driver likeartet økonomisk aktivitet som virksomheter med annen organisasjonsform, og bør om- fattes av ordningen i samme utstrekning som disse.

Adgang for mindre bedrifter som hadde negativt resultat 31.12.2019
EUs midlertidige statsstøtteregelverk ble i juni endret slik at også mikro- og småbedrifter som hadde ne- gativt resultat 31.12.2019, kunne kvalifisere til kompensasjon så fremt konkursprosess ikke var startet. Mange små bedrifter som gjorde investeringer i forkant av 2020 vil bli omfattet om Norge også åpner for å slippe disse inn i ordningen. Det gjelder blant annet flere reiselivsaktører.

Kompensasjon for lønnsutgifter
Holden-utvalget påpekte de negative insentivene i kompensasjonsordningen, hvor permittering belønnes over aktivitet og sysselsetting. I reiselivsbransjen er mange bekymret for å miste kompetanse på grunn av langvarig permittering. Mange bedrifter har derfor valgt å holde folk i jobb og holde åpent, selv med svik- tende inntektsgrunnlag. En generell kompensasjon for lønn vil bidra til aktivitet og sysselsetting. Det vil også kunne hindre at levedyktige bedrifter i bransjen går konkurs. Det finnes flere måter å kompensere for lønnsutgifter, enten gjennom å utvide fristen til lønnstilskuddsordningen eller ved at det innlemmes i den generelle kompensasjonsordningen, i tråd med Holden-utvalgets anbefalinger.


Kompensasjon til kulturarrangører
Det har vært tilfeller hvor bedrifter har blitt anbefalt om å holde stengt av kommuneoverlege, men ikke mottatt pålegg om stenging eller avlysning. Kulturarrangører som har vært med på den lokale dugnaden og avlyst arrangementer faller utenfor Kulturrådet sin kompensasjonsordning for arrangører og underleve- randører i kultursektoren. I neste søknadsrunde bør støtteordningen justeres slik at også kommunale anbe- falinger gir rett til kompensasjon.

***