– Vår oppgave er å følge opp ROBEK-kommunene gjennom veiledning og rådgivning, sier Monica Antonsen, seniorrådgiver ved kommunal- og beredskapsavdelinga hos Statsforvalteren i Nordland. Foto: Emil Harjo Indsetviken / Statsforvalteren i Nordland

Har havnet på fryktet kommune-liste

Seks kommuner i Nordland har havnet på Robek-lista. To av de seks er kommuner på Nord-Helgeland.

Seks av 41 kommuner i Nordland er oppført i ROBEK-registeret. De seks kommunene som er innmeldt Nesna, Træna, Fauske, Lødingen, Moskenes og Hamarøy.

Det er mange årsaker til at en kommune havner på denne lite ettertraktede lista. Først og fremst skyldes det økonomisk ubalanse. Kommuner i ROBEK er underlagt statlig kontroll av årsbudsjett, låneopptak og langsiktige avtaler. Denne oppgaven er det Statsforvalteren som er satt til å utføre.

 

– Vår oppgave er å følge opp ROBEK-kommunene gjennom veiledning og rådgivning. Dette skjer blant annet gjennom egne nettverk for kommunene som er etablert i samarbeid med KS. I nettverket avholdes det samlinger hvor det settes søkelys på blant annet politisk lederskap, folkevalgtopplæring, økonomistyring, forklarer seniorrådgiver i kommunal- og beredskapsavdelinga hos Statsforvalteren i Nordland, Monica Antonsen.

På landsbasis er det ved utgangen av november 2021 totalt 18 kommuner fra ni fylker i registeret. Nordland har altså en tredjedel av dette kommune-antallet, og er det fylket i landet som for tiden har flest kommuner i registeret.

Det er sjelden en overraskelse når en kommune havner i registeret. Det er heller ikke nytt at kommuner fra Nordland blir oppført i ROBEK. I 2010 ble det på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland gjennomført en kartlegging av hvorfor så mange kommuner havnet i dette registeret. Den gang var elleve av Nordlands kommuner innmeldt i ROBEK.

Her er noen av konklusjonene i rapporten fra 2010:

  • Negativ befolkningsutvikling, høye driftsutgifter per innbygger og negativ resultatgrad.
  • Utgiftsnivået er ikke tilpasset inntektsnivået.
  • Befolkningsnedgang og mange flere pleietrengende eldre og andre utgiftskrevende innbyggere setter kommunen under press.
  • Politisk vegring og følelse av avmakt fremstår som den viktigste forklaringen.
  • Svak kommuneøkonomi er ikke et resultat av plutselige, utforutsette hendelser, men skyldes en utvikling som har pågått nokså jevnt over mange år.
– Funnene fra undersøkelsen i 2010 er like aktuell i dag, sier Antonsen og peker på at de generelle rådene til kommunene som ble trukket fram i rapporten fra 2010, er like aktuelle i dag:

  • Det må etableres en felles og realistisk situasjonsforståelse, både politisk og administrativ og blant kommunenes innbyggere generelt om at en endring må til.
  • Kommunestyre og formannskap må samle seg om løsninger som er gjennomførbare, selv om løsningene for de enkelte fraksjonene kan synes mindre enn ideelle.
  • Toppledelsen må vise vei.

Tydeliggjøre ansvar

– Vi bruker disse funnene og rådene i møter med administrativ og politisk ledelse i kommunene. Når muligheten byr seg så deltar vi i formannskap eller kommunestyrer. Da fokuseres det gjerne på viktigheten av et godt samspill mellom politikk og administrasjon. Og selvfølgelig tydeliggjøring av kommunestyrets ansvar, sier seniorrådgiver Monica Antonsen.

[annonse]
– Hvor lang tid tar det for en kommune å bli økonomisk stabil igjen?

– Det er veldig forskjellig hvor store utfordringer en kommune har for å gjenvinne sin økonomiske handlefrihet. Det er derfor ikke mulig å gi et entydig svar på hvor lang tid det tar for å komme i økonomisk balanse.

– Hva gjør Statsforvalteren for å bidra til at kommuner i faresonen ikke havner i registeret?

– Alle kommuner skal i henhold til kommuneloven oversende Statsforvalteren årsbudsjett, økonomiplaner og årsregnskap. For de kommuner som ikke er innmeldt i ROBEK, foretar vi ikke lovlighetskontroller, men dokumentene gir oss en oversikt over den økonomiske utviklingen i kommunene. Dermed kan vi tidlig gå inn og bidra med rådgivning til kommuner som er i fare for å havne i ubalanse, sier Antonsen.

I tillegg bruker Statsforvalteren tall fra KOSTRA for å analysere situasjonen i kommunene. Her er også Kommunebarometeret et viktig verktøy.

– På bakgrunn av tilgjengelig informasjon kan det være at vi tar kontakt med kommunene og ber om møte med ledelsen. Kommunelovenhar forsterket kravene til kommunestyret for at økonomistyringen skal være bærekraftig over tid. Dette burde vi nok i større grad jobbe forebyggende med i samarbeid med kommunene, sier senorrådgiver hos Statsforvalteren i Nordland, Monica Antonsen.

Håper å være ute av lista til sommeren

Nesna kommune havnet på Robek-lista den 1. november 2021. Kommune ble oppført på lista fordi driftsbudsjettet og driftsdelen i økonomiplanen er vedtatt med et merforbruk, som er brudd på kommuneloven, og at regnskapet ikke er vedtatt innen fristen, som også er et brudd på kommuneloven.

– Det er ikke bra, og uheldig for kommunen, sier Nesna-ordfører Hanne Davidsen.

I formannskapsmøtet som ble gjennomført den 24. november la rådmann Lill Stabell fram konsekvensene av at man har havnet på Robek-lista. Her fremgår det at:

  • Kommunestyret må vedta en tiltaksplan innen 31. desember, for for hvordan Nesna skal komme ut av Robek-lista.
  • Statsforvalter vil foreta en lovlighetskontroll av budsjett og økonomiplan 2022-2025. Ved godkjenning av økonomiplan fra statsforvalteren vil kommunen bli utmeldt for det som er bokstav a og b i "innmeldingen"
  •  Så lenge kommunen er registrert i Robek må eventuelle låneopptak godkjennes av statsforvalteren.
– Hvis alt dette går i orden og kommunen godkjenner regnskapet innen fristen i 2022, kan vi være ute av Robek i juni neste år. Det vil bli gikk en nærmere orientering om dette for kommunestyret den 8. desember sier Hanne Davidsen til Rana No. 

– Verst for omdømmet

Træna kommune har vært på Robek-lista siden 30. september i år. Bakgrunnen for innmeldingen er kun at årsregnskapet til kommunekassen ikke ble vedtatt innen de fristene som er fastsatt. Regnskapet det gjelder er for 2020 og ble vedtatt rett før kommunen kom på Robek-lista. 

– Det er nok sammensatt hvorfor kommunen ikke klarte å holde fristen. Jeg ser ikke på det som en katastrofe, men det er verre for kommunen sitt omdømme, sier ordfører Jan Helge Andersen.

I likhet med Nesna kommune tar også Træna kommune sikte på å være ute av Robek-lista før man tar fatt på andre halvår 2022.

– Kommunen har en god plan for å bli utmeldt i løpet av første halvdel av 2022, når vi vedtar regnskapet or 2021 innen fristen, sier Træna-ordføreren. 

 

Debatt
Rana No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.