"Helgelandssykehuset for dummies"

Skrevet av Bjørn Larsen
02.12.2019 19:17 - OPPDATERT 03.12.2019 17:54

DEBATT: – ETT-modellen er betydelig mer effektiv enn to-modellen, mener Bjørn Larsen.

Hvor er vi i prosessen

Man kan få inntrykk av at man skal bestemme lokalisering og tomtevalg utifra
skriverier i pressen. Dette stemmer ikke. Vi skal kun velge modell og område for
lokalisering. Høie sa i vedtaket for Innlandet i mars, at det skal legges ETT stort nytt
sykehus i område rundt Mjøsbrua. Han sa ikke Moelv eller Biri. Dette vil si at vi for
Helgeland kan si ETT sykehus i området rundt det transportøkonomiske sentrum,
eller Helgelandsskrysset.

Overordnet:

Helgeland har knapt 80.000 innbyggere, på cirka 18.000 kvadratkilometer. Det er foreslått en struktur med ETT stort sykehus, ett lite sykehus og 2 DMS. Inntil 80 prosent av all politiklinisk behandling skal behandles på DMS.

Sogn og fjordane har 110.000 innbyggere, på cirka 18.000 km2. ETT stort akuttsykehus plassert sentralt i fylket i Førde. To små sykehus uten kirurgisk akuttberedskap i Lærdal og Nordfjordeid.

Finnmark har to «store» sykehus og ett DMS, og avviker fra rammene i nasjonal
helseplan. Årsaken er de geografiske avstandene og er definert som et «unntak» i
nasjonal helseplan. 76.000 innbyggere fordelt på nær 49.000 km2.

Modellen som administrasjonen i HSYK foreslo, med ETT stort sykehus, ett lite
sykehus og to DMS gjør at man kan spørre: Hvor skal de hente pasientene fra?
ETT stort sykehus forutsetter en befolkningsmengde på cirka 60-80.000
innbyggere.

ETT-modellen er tilpasset Helgeland, med at man får ETT stort faglig senter. Dette
forutsetter likevel at det plasseres så nært det geografiske midtpunkt som mulig.
Årsaken er tilgjengelighet for pasienter, samt kostnadsbasen for foretaket. I tillegg vet
vi at DMS skal delvis bemannes av spesialister fra det store akuttsykehuset.

ETT-modellen er betydelig mer effektiv enn to-modellen. I en verden hvor penger =
tilbud til pasienter og ansatte, vil dette være kritisk. Oslo economics har anslått at
forskjell i driftskostnader på ETT sykehus og to sykehus er så mye som 300 millioner per år. Tar man høyde for økte prehospitale kostnader i ambulanse og reise, snakker vi
likevel om minimum 100 mill pr år i totale besparelser (se kapitell 9.5/9.6 i rapport fra Oslo Economics til Alstahaug kommune om HSYH).

Om man skal regne dette om i bærekraft, det vil si langsiktig evne til å bære
investeringene, opplyste Deloitte på siste styremøte at man kan gange dette opp
med 20. Vi snakker derfor om en forskjell på minimum 2,0 milliarder i forskjell på
alternativene.

Bærekraft

Overordnet: Helse nord har vedtatt en investering i Narvik på ca 2,27 milliarder på 29.000 innbyggere. I Hammerfest 2,72 milliarder på 45.000 innbyggere og i Kirkenes 1.56 milliarder på 30.000 innbyggere. Om det er en matematisk sammenheng mellom antall pasienter i ETT lokalsykehusområde og bærekraft, så burde man med bakgrunn i ovenstående ha en bærekraft i HSYK på mellom 4,1 – 6,1 milliarder. HSYK snakker om at 3,5 milliarder er langt over det man kan bære. Bærekraften i MSJ som er den høyeste er satt til 2,8 milliarder.

I HSYKs analyser er forskjellen mellom de ulike modellvalgene undervurdert.
Forskjellen mellom 0-modellen og ETT-modellen er satt til kun 1,0 milliard. Dette
tilsvarer årlige besparelser på 1.000/20 = 50 millioner per år i utviklingsplanen til HSYK i 2014 ble det sagt at man kunne redusere med 110 ansatte på somatisk og kirurgisk område med å gå fra 0-modellen til ETT-modellen. Dette er uten merkantilt ansatte. Dette utgjør minimum 160 millioner kroner. I tillegg vil drifts -og vedlikeholdskostnadene kunne gå ned med cirka 15 – 20 millioner. Dette vil utgjøre cirka 180 millioner per år. På motsatt side vil økt prehospitale kostnader komme, så vi snakker fort om netto besparelser på minimum 100 millioner pr år. Dette utgjør 2,0 milliarder i økt bærekraft, altså en dobling av HSYKs anslag.

Transportkostnader:

Prehospitale tjenester i HSYK har i rapport fra 2018 anslått at forskjellen mellom det
beste alternativet, transportøkonomisk (cirka Helgelandskrysset) og Mo i Rana er på
54 millioner per år. Sandnessjøen har en ekstrakost på cirka 29 millioner per år. Dette vil si at Mo har en dårligere bærekraft på 1,080 milliarder og Sandenessjøen 580 millioner enn det optimale med hensyn til pasienttransport. I tillegg kommer ambulansebehovet, som skiller med 2 nye ambulanser i Mosjøen, 3 i Sandenssjøen og 4 på Mo. Hver ambulanse koster 7,0 millioner. Dette vil si at vi snakker om følgende ekstrakostnader pr år:

Mo: 54 millioner + 28 millioner = 82 millioner
Sandnessjøen: 29 millioner + 21 millioner = 50 millioner
Nyland: 0 millioner + 14 millioner = 14 millioner

Ganger du dette opp med 20 for å vise bærekraft, så forverres Mo med 1,64 milliarder,
Sandnessjøen med 1,0 milliarder og Nyland med 0,28 milliarder. Det vil si at det vil være nødvendig å plassere sykehuset så nært det transportøkonomiske sentrum som mulig.

Debatt
Rana No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.