– Helgelandssykehuset trenger et nav

Skrevet av Roger Marthinsen
20.11.2019 20:26 - OPPDATERT 21.11.2019 06:00

– Den anbefalte løsningen er relevant, gjennomførbar og levedyktig, skriver sykehusdirektør Hulda Gunnlaugsdottir i sin anbefaling, som her kan leses i helhet.

Like etter klokken 15 i dag ble det kjent at administrerende direktør ved Helgelandssykehuset, Hulda Gunnlaugsdottir, anbefaler en sykehusstruktur på Helgeland med ett stort akuttsykehus i Mo i Rana, og ett akuttsykehus i Sandnessjøen i kombinasjon med DMS i Mosjøen og Brønnøysund.

Noen timer senere kom pressemeldingen der sykehusdirektøren redegjorde for sin anbefaling, samtidig som styredokumentet med anbefalingen til vedtak, ble lagt ut.

Under kan du lese sykehusdirektørens vurdering og anbefaling.

-----

Administrerende direktør sin vurdering og anbefaling

Helgelandssykehuset skal gi gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det. Pasientens behov skal alltid komme først og pasienten skal bli møtt med kvalitet, trygghet og respekt. Det er veiviseren i det daglige arbeidet, og det har vært veiviseren i arbeidet med Helgelandssykehuset 2025.

Prosessen rundt ny sykehusstruktur på Helgeland har pågått i mange år. Debatten har preget det offentlige ordskiftet, den har skapt stort engasjement og den har vært krevende for den interne organisasjonen. Innspill og tilbakemeldinger har vist at det ikke finnes én løsning for Helgeland som alle kan enes om, og det finnes heller ikke én optimal løsning: Alle alternativene som har ligget på bordet kommer med fordeler og ulemper.

Oppgaven har vært å drøfte disse elementene opp mot hverandre og finne den løsningen som over tid vil være det beste for pasienter, pårørende, Helgelandssykehuset og Helgeland som region.

Helgelandssykehuset har lyttet til alle innspill som har kommet inn. Argumentene fra de ulike utredningene som er gjennomført veier tungt, det samme gjør innspill fra egne fagfolk, brukerutvalget, kommuner og andre høringsparter. Problemstillingen er kompleks, og det er mange ulike hensyn som skal ivaretas. Etter en helhetlig vurdering anbefaler administrerende direktør følgende struktur og lokalisering for framtidas Helgelandssykehus:

Modell 2b-1 (1): Ett stort akuttsykehus i Mo i Rana og ett akuttsykehus i Sandnessjøen i kombinasjon med DMS i Mosjøen og Brønnøysund.

I det anbefalte alternativet skal begge sykehusene skal ha fødeavdeling og akuttkirurgisk tilbud, men ulik faglig profil. Akutt kirurgi, gynekologi og kreftkirurgi vil i all hovedsak samles i Mo i Rana. Sykehuset i Sandnessjøen skal ha fødeavdeling, elektiv kirurgi, akuttilbud i indremedisin og kirurgi.

I modellen inngår en videreutvikling av dagens bygningsmasse i Mo i Rana. I Sandnessjøen innebærer det gjenbruk og videreutvikling av dagens bygningsmasse i Sandnessjøen eller bygging av nytt sykehus. Det er inngått leieavtale i nytt bygg for DMS i Brønnøysund.
Det vil bli gjort en detaljert gjennomgang av bygningsmassen i Mosjøen i konseptfasen. Nødvendig oppgradering blir planlagt ut fra dette.

Definisjoner

Nasjonal helse- og sykehusplan 2016-2019 definerer ulike typer sykehus ut fra størrelsen på opptaksområdet og innhold. Et stort akuttsykehus har et befolkningsgrunnlag på minst 60 000 – 80 000, og har et bredt akuttilbud med akutt kirurgi og flere medisinske spesialiteter. Akuttsykehus beskrives slik i planen: «Betegnelsen akuttsykehus brukes om sykehus som minst har akuttfunksjon i indremedisin, anestesilege i døgnvakt og planlagt kirurgi. Sykehuset kan ha akuttkirurgi dersom geografi og bosettingsmønster, avstand mellom sykehus, tilgjengelighet til bil-, båt- og luftambulansetjenester og værforhold gjør det nødvendig.»

To-sykehusmodellen

Den eksterne ressursgruppa anbefaler ett sykehus for Helgeland. Ut fra medisinskfaglige vurderinger mener gruppa at en samling av fagmiljøer vil øke rekrutteringskraften og gjøre det enklere å utvikle gode behandlingstilbud. Helgelandssykehusets utviklingsplan peker i samme retning, det samme gjør mange av høringsuttalelsene, inkludert de som har kommet fra Helgelandssykehusets egne fagmiljø.

tredningene viser at det ideelt sett, rent faglig, kan være mest hensiktsmessig å samle all virksomheten i ett sykehus. Når administrerende direktør likevel anbefaler en to-sykehusløsning er det en erkjennelse av at mange faktorer spiller inn. Administrerende direktør har sett på hvilke miljøer som i dag er faglig sterke, pasientenes tilgang til tjenester og de økonomiske konsekvensene av å bygge ett nytt sykehus for alle funksjoner. I denne vurderingen peker det meste mot en mer desentralisert løsning for Helgeland.

Helgeland dekker et stort og variert geografisk område, fra fylkesgrensen i sør til Saltfjellet i nord. Befolkningen bor spredt og vi har en lang kystlinje med mange bebodde øyer uten veiforbindelse. Demografien, geografien og værforholdene gjør det naturlig å sammenlikne Helgeland med andre deler av Nord-Norge. Lenger nord i fylket er det akuttsykehus i Lofoten, Vesterålen, Narvik og Harstad. Avstanden mellom sykehusene og befolkningsgrunnlaget der er sammenliknbare med tilsvarende på Helgeland i den anbefalte to-sykehusløsningen.

Går man enda lengre nord, til Finnmark, er avstand og befolkningsgrunnlaget for klinikk Alta og sykehuset i Hammerfest sammenliknbare størrelser. På nesten alle disse stedene er det investert eller skal det investeres i nye bygg. Prinsippet om likeverdige helsetjenester er grunnleggende, og administrerende direktør mener befolkningen på Helgeland har samme behov for tilgjengelighet og nærhet til tjenestene som det befolkningen lenger nord har. En ytterligere sentralisering ville gjøre reiseavstanden lengre og tilgjengeligheten dårligere for mange pasienter og pårørende på Helgeland.

Lokalisering i omegn

I mandatet for Helgelandssykehuset 2025 er lokaliseringsalternativene beskrevet som Mo i Rana og omegn, Sandnessjøen og omegn og Mosjøen og omegn. Helse Nord har definert omegns-begrepet som 20 minutters kjøretid fra sentrum (rådhus). Den eksterne ressursgruppa bruker mye av sin rapport på å beskrive hvorfor den mener en sentrumsnær lokalisering vil være en fordel. Den peker på eksisterende infrastruktur, mindre transportbehov, positiv miljøeffekt, positiv rekrutteringseffekt, nærhet til andre institusjoner og samarbeidspartnere og en selvforsterkende effekt mellom by og sykehus: En sentrumsnær lokalisering styrker byene, noe som igjen kommer sykehuset til gode i form av sterkere rekrutteringskraft.

Livet utenom jobb er sentralt i rekrutteringssammenheng. Det understrekes også i dagens rekrutteringsstrategi i Helgelandssykehuset, tuftet på konseptet «Tid til å leve».

Spørreundersøkelsen utført i forbindelse med samfunnsanalysen viser at 79 prosent av de ansatte ved Helgelandssykehuset i dag har 15 minutter eller kortere reisetid til jobb, og mange oppgir at det å bo sentralt og ha nærhet til arbeidsplassen er en viktig kvalitet. Nasjonal helse- og sykehusplan og Regional utviklingsplan fra Helse Nord viser at stadig flere mennesker, og spesielt unge og høyt utdannede, flytter til byene.

Leger har tradisjonelt hatt lengre arbeidstid enn det som er vanlig i befolkningen ellers. Det er lite som tyder på at dette vil vare, leger kommer til å søke seg mot mer normal arbeidstid og en bedre balanse mellom jobb, familie og fritid. Derfor blir nærhet til arbeidsplassen viktigere og motivasjonen til å pendle mindre. En må også kunne anta at viljen til å arbeide i fag med lav bemanning og høy vaktbelastning kommer til å avta. Vi bør derfor etter beste evne samle disse fagene.

Menon skriver i samfunnsanalysen «I vurderingen av lokalisering i eller utenfor sentrum («i omegn»), virker alt annet enn muligheten for å legge til rette for pendling fra to byer å tale i favør av lokalisering i sentrum». Også Nordland fylkeskommune har i sine høringsuttalelser støttet en lokalisering i ett av regionsentrene, det vil si en av byene. Det er i tråd med Fylkesplan for Nordland. Administrerende direktør er enig i disse vurderingene, og mener det er lite som taler for en lokalisering utenfor bygrensene.

I arbeidet har en modell med ett hovedsykehus i Mo i Rana og ett akuttsykehus i omegn til Sandnessjøen (Leirfjord) blitt vurdert. Bortsett fra å imøtekomme ønsket fra ansatte som har fremhevet «aksen» i høringsuttalelser og kommuner som har pekt på dette som en foretrukket lokalisering, er det lite som taler for at dette ville vært et gunstig alternativ hverken faglig eller økonomisk. Administrerende direktør anbefaler at sykehus og DMS plasseres i by.

Hovedsykehuset

Helgelandssykehuset trenger et nav, en faglig motor som gjør foretaket i stand til å utvikle tjenestene, utdanne leger og sykepleiere og styrke samarbeidet med kommunene, utdanningsinstitusjonene og andre offentlige og private aktører. Den eksterne ressursgruppa og samfunnsanalysen peker begge på viktige momenter som gjør at sykehuset i Mo i Rana bør være dette navet. Rekruttering vil være en kritisk utfordring for Helgelandssykehuset i framtida. Utredningene viser at Mo, i kraft av sin størrelse og variasjonen i det øvrige arbeidsmarkedet (partnerarbeidsplasser), blir vurdert til å ha den sterkeste rekrutteringsevnen.

Nærhet til Campus Helgeland og andre kompetansemiljø blir også vektlagt som en styrke. Rana er en av få kommuner på Helgeland som har framskrevet befolkningsvekst. Utviklingen i forsørgerbrøken er noe sterkere her enn i de andre av dagens vertskommuner. Sykehuset i Rana har det største og bredeste fagmiljøet. Sykehuset har bygd opp et sterkt ortopedisk kirurgisk miljø som det skal bygges videre på. Det er minst risiko knyttet til sårbarhet i interimsperioden ved å velge en etablering av hovedsykehus i Rana. Administrerende direktør anbefaler derfor at Helgelandssykehuset Rana skal være hovedsykehuset i en framtidig to-sykehusmodell.

Elektivt sykehus med akuttberedskap i Sandnessjøen

Lokalisering av et nytt akuttsykehus i Sandnessjøen vil ivareta spesielt kystbefolkningens nærhet til tjenestene. Sykehuset skal ha kirurgisk virksomhet i form av elektiv kirurgi, akuttberedskap og fødeavdeling. Det vil være mulig å planlegge en strømlinjeformet dagkirurgisk virksomhet, inkludert en femdagerspost. I tett dialog med det regionale helseforetaket vil det også være mulig å planlegge for tjenester som Helgelandssykehuset ikke har i dag – tjenester som også kan generere gjestepasienter fra andre deler av landet. Sykehuset vil også ha indremedisinsk sengepost for de 12 kommunene sør for Korgfjellet. En nærmere beskrivelse av innholdet i begge sykehusene vil utarbeides i samarbeid med fagmiljøene i konseptfasen.

Det finnes i dag et fagmiljø i Sandnessjøen som det er naturlig å bygge videre på. Høringsuttalelser og spørreundersøkelsen som ble gjennomført blant de ansatte i forbindelse med samfunnsanalysen, viser stor pendlervillighet mellom de to arbeidsmarkedsregionene midt på Helgeland. Det gir et potensiale for også å trekke veksler på dagens fagmiljø i Mosjøen i oppbyggingen av det nye sykehuset i Sandnessjøen.

Et robust sykehus i Sandessjøen med klart definerte funksjoner primært innen elektiv kirurgi og generell indremedisin, samt føde og akuttberedskap vil forhindre de negative samfunnsmessige virkningene en nedleggelse av sykehuset ville hatt. Samfunnsanalysen viser klart at en nedleggelse av sykehusdrift i Sandnessjøen vil få store negative konsekvenser for Alstahaug. Helseforetaket har ikke ansvar for bosettingsmønster eller arbeidsplasser, men kan samtidig ikke se bort fra det faktum at sykehuset er en viktig arbeidsplass og gir trygghet med tanke på bosetningsmønster. Sykehuset i Sandessjøen er, slik det fremstår i dag, ikke spesielt godt egnet til å være et effektivt elektivt sykehus. Mye trekker derfor i retning av å bygge et nytt sykehus optimalisert for de funksjonene som legges til dette sykehuset.

DMS i Mosjøen

Et DMS i Mosjøen kan bygges opp etter samme modell som DMS i Brønnøysund. Dette vil gi nærhet til tjenestene til befolkningen i Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Dagens sykehus i Mosjøen er det av sykehusene som har den beste tekniske tilstandsgraden, og det vil være naturlig å bygge videre på det. Mosjøen har utmerket seg med et sterkt og godt miljø for psykisk helse. Det vil være naturlig at DMS i Mosjøen innrettes mot også å dekke behov for de somatiske tjenester psykiatrien i Mosjøen trenger. Det er viktig at dette perspektivet ivaretas.

Sør-Helgeland

Helgelandssykehuset har inngått en leieavtale og intensjonsavtale med Brønnøy kommune knyttet til etableringen av et distriktsmedisinsk senter i Brønnøysund. Som beskrevet i kapittel 4.6 vil dette gi befolkningen på Sør-Helgeland et langt bedre spesialisthelsetjenestetilbud enn i dag, med legevakt i kombinasjon med akuttmottak, senger og polikliniske tilbud. DMS vil i stor grad møte den demografiske og epidemiologiske utviklingen, og vil særlig dekke behovene til eldre og kronikere, det vil si storforbrukerne av spesialisthelsetjenester. Helgelandssykehuset flytter tjenestene nærmere brukerne, og inngår et tett og forpliktende samarbeid med primærhelsetjenesten. Med intensjonsavtalen som utgangspunkt, vil DMS være en arena for kunnskapsdeling og utvikling mellom partnerne. Det vil kunne bidra til å styrke også de omliggende kommunenes rekrutteringsevne. Sør-Helgeland er allerede godt dekket prehospitalt, blant annet med base for luftambulansetjenesten. Helgelandssykehuset vil knytte jordmødrene ved fødestuen i Brønnøysund tettere mot luftambulansetjenesten slik at det er en formell vaktordning med jordmor som en del av denne viktige, men også kostbare tjenesten. I den anbefalte løsningen vil befolkningen på Sør-Helgeland ha nærhet til nærmeste akuttsykehus, og det vil ikke være nødvendig å gjøre ytterlige forsterkninger av den prehospitale tjenesten i sør utover den utvikling som ligger i fagets natur. I dag er det en del pasienter på Sør-Helgeland som velger å få behandling utenfor vårt distrikt. Helgelandssykehuset har som mål å gi et tilbud som både i tilgjengelighet og kvalitet er slik at flest mulig velger å få sin behandling her.

Interimsperioden

Å endre sykehusstrukturen er ikke bare å bygge nye bygg, det er også å endre på tilgjengelig personal og kompetanse. Å sikre kvalitet og redusere usikkerhet er en større utfordring når det gjelder fag enn bygg. Uansett hvordan en ser på det har Helgeland rekrutteringsutfordringer og administrerende direktør ser ikke at det finnes enkle løsninger som vil endre dette.

Administrerende direktør har derfor i sin vurdering lagt særlig vekt på tilgjengelighet til tjenestene i interimsperioden (perioden fra beslutning er tatt til ny struktur er på plass). Risikoen for å miste sentrale fagmiljø og fagpersoner i en interimsperiode er stor, og størst dersom man sentraliserer alt i ett sykehus. Dersom deler av fagmiljøet smuldrer bort vil det være svært krevende å drifte Helgelandssykehuset på en forsvarlig måte, både medisinsk og økonomisk, i interimsperioden. Eksempler på dette er de gode miljøene vi har innenfor ortopedi og psykisk helse. Å bygge opp dette i Helgelandssykehuset har vært et møysommelig arbeid over mange år, der en har satset på rekruttering og utdanning av personell med lokal tilhørighet samtidig som en bevisst har søkt å rekruttere utenfra når det har vært riktig og mulig.

I Rana ligger det godt til rette for utbygging av sykehuset som ikke forstyrrer daglig drift i betydelig grad, og dersom en bygger et nytt sykehus i Sandnessjøen vil dagens sykehus kunne driftes som normalt i interimsperioden. En tilnærmet uforstyrret drift ved de tre enhetene vil være økonomisk fordelaktig – det vil gjøre at Helgelandssykehuset kan innfri egenkapitalkravet og gi det handlingsrommet som er nødvendig for å kunne forsvare etableringen av både nytt og oppgraderte sykehusbygg og samtidig investere i utstyr og personell.

Ved å velge å ikke investere til eller utover grensen på det administrerende direktør oppfatter som forsvarlig, får vi handlingsrom til å satse på fag, innovasjon og utvikling. Helgelandssykehuset har utfordringer innenfor barne- og ungdomspsykiatri, alderspsykiatri og geriatri som i liten grad skal løses med nye bygg, men som vil kreve økonomisk handlekraft for å bygge fagene. Litt forenklet kan en si at administrerende direktør vekter ansatte og deres kompetanse noe høyere enn nye bygg sammenliknet med det som har vært vanlig i lignende sykehusprosjekter.

Rekruttering

Rekruttering handler også om ledelse og organisering. I arbeidet med å rekruttere og utdanne nye spesialister må Helgelandssykehuset i interimsperioden prioritere LIS-stillinger ut fra klart definerte behov – for eksempel innen psykiatri, geriatri, gynekologi og den nye spesialistutdanningen innen akutt- og mottaksmedisin. Ved å legge til rette for LIS- utdanninger i disse fagene vil vi allerede nå bedre pasientbehandlingen og sikre god akuttberedskap ved to framtidige sykehus og to DMS. Alle LIS-leger skal ha utdanningsplaner, men de skal også ha karriereplaner. Karriereplanen skal legge et løp fram mot spesialisering, og samtidig planlegge overgangen til fast overlegestilling ved Helgelandssykehuset. Dette skaper forutsigbarhet.

Ifølge Statistisk sentralbyrå vil det på landsbasis fram mot 2035 mangle ca. 30.000 helsefagarbeidere og ca. 20 000 sykepleiere. Å rekruttere og beholde disse yrkesgruppene blir viktig i årene framover. Grunnutdanningen må styrkes både i innhold og i antall studenter. Helgelandssykehuset vil samarbeide tett med utdanningsinstitusjonene for å få dette til. Helgelandssykehuset ønsker å være en utdanningsinstitusjon som tilbyr nye veier gjennom praksis som er mer rettet mot lokalsykehusfunksjonen og la studenter i praksis få følge hele pasientforløp.

Helgelandssykehuset ønsker å tilby muligheter for etter- og videreutdanning særlig rettet mot områder som anestesi, pediatri, operasjon, kreft og psykiatri. Spesialiteten innen akutt- og mottaksmedisin vil bli et satsingsområde i Helgelandssykehuset i årene som kommer – her er det en mulighet til, sammen med universitetene i Nord-Norge eller andre steder, å skape en ny utdanningsvei innen sykepleie som vil styrke kompetansen i akuttmottakene. Også kommunene har rekrutteringsutfordringer på sykepleie-området. Helgelandssykehuset ønsker å samarbeide med kommunene for å utarbeide en felles strategi for utdanning, praksisplasser og muligheter for kombinerte stillinger eller utveksling av sykepleieressurser. Det er viktig å ha flest mulig 100 %-stillinger, men samtidig legge til rette for mennesker som er i ulike livsfaser.

Konklusjon

Som påpekt innledningsvis er det ingen alternativ som løser alles ønsker. Samtidig som det er flere løsninger som kan gi en god spesialisthelsetjeneste på Helgeland. Anbefalingen i denne saken kan se ut som om den går mot den delen av eget fagmiljø som ønsker å samle alt i ett sykehus, og den går mot rådet gitt av den eksterne ressursgruppa om å sentralisere alt i ett akuttsykehus. Administrerende direktør er av den oppfatning at en ved å rendyrke et elektivt skreddersydd sykehus i Sandnesjøen som også har akuttmedisinsk beredskap vil skape et sykehus med komplementære enheter. Selv om vi viderefører driften ved flere lokalisasjoner, samler vi fagene organisatorisk. Delingen av elektiv og øyeblikkelig hjelp- virksomhet kan brukes som et verktøy til å styrke utdannelsen av spesialister ettersom den operative elektive virksomheten vil kunne drives uten vesentlig forstyrrelse av virksomheten på grunn av uforutsett øyeblikkelig hjelp.

Nasjonalt finnes det flere eksempler på sykehus som har avdelinger som i hovedsak prioriterer elektiv kirurgisk virksomhet og som har høstet gode erfaringer med dette både når det kommer til kvalitet, økonomi og utdannelse. Underveis i vurderingene har føringen fra tidligfaseveilederen vært retningsgivende. Den sier at et prosjekt skal være relevant, gjennomførbart og levedyktig. Administrerende direktør mener den anbefalte løsningen vil gi et godt, desentralisert tilbud nært pasienten og høy kvalitet på tjenesten. Løsningen vil være varig, fleksibel og bærekraftig samtidig som foretaket får økonomisk handlingsrom til å møte de utfordringene som vil komme. Den anbefalte løsningen er relevant, gjennomførbar og levedyktig.

Sykehusdirektøren har vurdert alle de ulike alternativene, og veid styrker og svakheter ved disse. Her er alternativet «omegn» valgt bort på grunn av utfordringer med manglende infrastruktur, bosettingsmønster, rekruttering, klima og miljø og økonomi.

Nullalternativet — å videreføre dagens struktur – er også valgt bort, da Utviklingsplan (2014) konkluderte rundt dagens modell at den ikke er bærekraftig på lang sikt, og der det ikke ikke har framkommet nye opplysninger som endrer denne oppfatningen.

2a (1) Mo i Rana og omegn (SA) + inntil tre DMS

Styrker og muligheter:

Samling av fagmiljø, gode utviklingsmuligheter
Rekruttering og partnerarbeidsplasser
Stort fagmiljø å bygge videre på
Variert næringsliv
Interimperioden
Infrastruktur, kollektivtransport
Økonomisk bærekraft ved utnyttelse av eksisterende bygg
Godt desentralt tilbud gjennom DMS
Nærhet til utdanningsinstitusjoner, kompetansemiljø
Større utdanningsinstitusjon
Disponibelt areal

Svakheter og utfordringer:

Sentralisering
Geografisk plassering
Reiseavstand for pasienter som bor lengst unna
For lang pendleravstand fra Sandnessjøen
Miste god fagkompetanse i Sandnessjøen
Risiko knyttet til gammelt bygg
Interimsperioden – kan miste fagmiljø

2a (2) Sandnessjøen og omegn (SA) + inntil tre DMS

Styrker og muligheter:

Samling av fagmiljø, gode utviklingsmuligheter
Ivaretar kystbefolkningen godt
Tilgjengelighet for båtambulanse
Pendlingsvilje fra Mosjøen
Godt desentralt tilbud gjennom DMS

Svakheter og utfordringer:

Synkende forsørgerbrøk
Få partnerarbeidsplasser
Mangler høyere utdanningstilbud
Avstand til Mo i Rana
Svak mulighet for gjenbruk/utvidelse av eksisterende bygg
Interimsperioden – kan miste fagmiljø
Mangler jernbane, E6


2a (3) Mosjøen og omegn (SA) + inntil tre DMS

Styrker og muligheter:

Samling av fagmiljø, gode utviklingsmuligheter
Infrastruktur, kollektivtransport
God geografisk plassering, kortes samlet reisetid for pasienter
Klimavennlig energi
Motvirke pasientlekkasje sørover
Godt desentralt tilbud gjennom DMS

Svakheter og utfordringer:

Få partnerarbeidsplasser
Synkende forsørgerbrøk
En hjørnesteinsbedrift – smalt arbeidsmarked
Mangler høyere utdanningstilbud
Interimsperioden – kan miste fagmiljø, krever stor nyrekruttering
Svak mulighet for gjenbruk/utvidelse av eksisterende bygg

Anbefalt modell: 2b1-1 (1) Mo i Rana (SA) + Sandnessjøen (A) + inntil to DMS

Styrker og muligheter:

Rekruttering til flere steder – partnerarbeidsplasser
Satser på det største fagmiljøet
Fordeling av risiko i interimsperioden
Beholder ansatte
Mindre transport, mindre klimaavtrykk
Nærhet til utdanningsinstitusjoner, andre kompetansemiljø, næringsliv
Kortere reisevei for alle – nærhet til tilbudet
Sterke bæreevne hvis gjenbruk av eksisterende bygg

Svakheter og utfordringer:

Rekruttering
Hyppige vakter
Genererer interntransport
Dublering av utstyr, dublering av vakter
Flere ansatte enn i ett sykehus

2b1-1 (2) Sandnessjøen (SA) + Mo i Rana (A) + inntil to DMS

Styrker og muligheter:

Ivaretar de to største fagmiljøene
Beholder ansatte
Arbeidsmarked – flere partnerarbeidsplasser
Kortere reisevei for pasientene
Mindre transport, mindre klimaavtrykk
Samling av fagmiljø der det er behov for det
Ivaretar nærhet til kysten

Svakheter og utfordringer:

Krever flere ansatte enn ett sykehus
Mer krevende å bygge fagmiljø
Genererer interntransport
Dublerer utstyr og vakter
Rekruttering til det minste sykehuset
Hyppige vakter
Avstand til studiested
Lengre reisevei for ansatte
Hovedsykehuset ligger på et lite sted
Bevare det ortopediske miljøet

2b1-1 (6) Mo i Rana (SA) + Leirfjord (A) + inntil to DMS

Utelukket på grunn av omegns-begrepet