Foto: Markus André Jensen

"Helseminister uten ryggrad"

Skrevet av Ståle Paulsen
23.10.2020 18:15

– Tilliten til både helseministeren, Helse Nord og til sykehuset i Sandnessjøen har aldri vært så dårlig som den er nå, skriver Ståle Paulsen.

Overskriften på dette innlegget er det som svært mange i Rana etter de siste dagers hendelser i sykehusprosessen på Helgeland akkurat nå sier, tenker og føler om helseminister Bent Høie. At vi nå har en «helseminister uten ryggrad» i Norge.  

For å illustrere dette med et litt humoristisk eksempel skal jeg referere til en historie fra hovedstaden i helseministerens hjemfylke Rogaland, Stavanger:

En gang ringte telefonen ved brannstasjonen i byen og en av brannmannskapene tok den. Det var en rimelig opphisset dame i andre enden av telefonrøret. Samtalen mellom de to ble slik:

«- HJELP! DET BRENNE` I HUSET!» 

«- ROLIG, FRUE. HAR DE PRØVA MED VATTEN?»

«-JA, MEN DET HJELPE IKKJE!»

«- JA, MEN DÅ KAN IKKJE ME HJELPA TILL HELLER, FOR VATTEN E` DET EINASTE ME HAR!»

Helseministeren gjorde et fattig forsøk på brannslukking i tarmkreftkirurgi-saken ved sykehuset i Sandnessjøen, som også nå er under vurdering av Helsetilsynet og fylkeslegen i Nordland. Om han var eller ble fri for «vatten» i forsøket, eller om han hadde eller brukte feil slag «vatten» her er ikke godt å si. Men dette brannslukkingsforsøket kan ikke sies å være spesielt vellykket. Her ble det feil i både diagnostiseringen og i behandlingen, for å bruke medisinersjargongen.

Hele sykehusprosessen på Helgeland har etter hvert blitt mer og mer betent. Etter at tarmkreftkirurgi-saken eksploderte i januar i har dette bare eskalert i styrke. Det har i tillegg vært omtrent full åpen krig mellom sykehusmiljøene i Sandnessjøen og Mo i Rana. Det medisinske samarbeidet er bortimot koagulert. Begge miljøene sier åpent at de ikke har tillit til hverandre. 

[annonse]
I Sandnessjøen har de bestemt seg for at all skyld i saken ikke ligger hos dem, men hos ledelsen i Helgelandssykehuset som er lokalisert i Mo i Rana. Som om det er disse som har stått for disse operasjonene der. Virkemidlene i denne sykehuskrigen er de samme som har vært brukt underveis i HSYK 20??: Svertekampanjer, bakvaskelser, konspirasjoner og anklager om løgner. Og media har vært flittig brukt i denne kampanjen. 

Ledelsens måte å håndtere denne saken på er årsaken til at arbeidsmiljøet ved sykehuset i Sandnessjøen er «dårlig». At utviklingen i saken har blitt som den har blitt har ledelsen i Mo i Rana alt ansvaret for, i følge dem. Her har det i tillegg vært løyet om og manipulert tall og statistikk over slike operasjoner der for å «ramme» sykehuset i Sandnessjøen. Tankegangen her er at ledelsen i helgelandssykehuset arbeider «mot» sykehuset i Sandnessjøen. 

Her tenkes det i «oss» og «dem».

For en som har vært litt borti dette så er slikt klassisk konspirasjonstenkning som tatt rett fra læreboka. For å dekke over sitt eget ansvar i tarmkreftkirurgi-saken skyver sykehusmiljøet i Sandnessjøen alt ansvaret over på en annen part, ledelsen i HF Helgelandssykehuset. Dette er en del av svertekampanjen mot ledelsen som har pågått i lengre tid og den ene alene agendaen er at disse skal fjernes fra stillingene sine. 

Sykehuset i Sandnessjøen agerer i realiteten som om det er et eget foretak i helseforetaket Helgelandssykehuset. 

At direktøren her avgjorde at all tarmkreftkirurgi skulle overflyttes til sykehuset i Mo i Rana var dråpen som fikk det allerede nokså fulle begeret til å flyte fullstendig over. Nå har ledelsen i Helgelandssykehuset heller ikke «tillit til fagmiljøet i Sandnessjøen». Og dette har etter eget utsagn mistet all tillit til ledelsen.

Dette var brannen som helseministeren skulle forsøke å slukke. Etter at Helse Nord gikk inn i saken og overstyrte direktøren i Helgelandssykehuset ved å gjøre et katastrofalt vedtak om at all tarmkreftkirurgi skal flyttes midlertidig til Nordlandssykehuset i Bodø. 

Han tar da den like håpløs feilaktige avgjørelsen at sykehusene i Mo i Rana og i Sandnessjøen ikke får tarmkreftkirurgien tilbake før disse «samarbeider bedre». I virkeligheten er dette kollektiv avstraffelse i 2020.

Hvem er det som ikke har samarbeidet, eller vil «samarbeide» her? 

Er det sykehuset i Mo i Rana, som har respektert helseministerens vedtak i sykehusprosessen og har forholdt seg til dette? Eller er det sykehuset i Sandnessjøen, som åpent og konsekvent har ført en skitten og uverdig sykehuskrig både mot Helgelandssykehuset og mot sykehuset i Mo i Rana i lengre tid nå? 

LIS-lege Ingeborg Steinholt ved sykehuset i Sandnessjøen har hele tiden underveis her opptrådt som en «hærfører» i denne kampanjen. Hun har da også klart og tydelig gitt offentlig uttrykk for at hun gleder seg til å samarbeide med Bodø og Tromsø. Mo i Rana ble nevnte hun ikke i det hele tatt her.

For å si det kort og brutalt: Samarbeidsproblemet ligger i Sandnessjøen.

Det riktige av helseministeren her ville ha vært å skjært gjennom og bestemt at all tarmkreftkirurgi skal være ved sykehuset i Mo i Rana. Som har en statistikk for slike operasjoner som både er like god og bedre enn ved Nordlandssykehuset i Bodø og ved UNN i Tromsø. 

At kirurgene i Mo i Rana ikke er gastrokirurger på papiret, som blant annet har vært argumentert med fra Sandnessjøen – og som til nå ikke har vært påkrevd – er ikke det samme som at disse ikke er kompetente til å gjøre slike operasjoner. De har gjort på hundrevis av dem. Dermed har de kompetansen. Og de har operert langt flere enn sine kolleger i Sandnessjøen. Derfor har de også en helt annen statistikk enn de har ved sykehuset i Sandnessjøen. Som i følge dem selv er «de eneste som har gastrokirurger på Helgeland».

Nettopp derfor blir helseministerens avgjørelse her kollektiv avstraffelse. Sykehuset i Rana blir straffet fordi sykehuset i Sandnessjøen har vært for dårlig.

Helse Nord er et eget kapittel i denne saken. Ikke bare har de helt åpenlyst overkjørt direktør og fagmedisinsk sjef i Helgelandssykehuset. For andre gang. De har også fått helseministeren til å gjøre et vedtak i denne saken etter deres pipe. 

Det er helseministerens handlingsmåte i saken som har gjort sitt til at veldig mange i Rana nå mener at vi har en helseminister uten ryggrad. Og som er blitt tatt som gissel av Helse Nord.

I aller verste fall kan dette være første skritt på en gradvis nedbygging av sykehuset i Mo i Rana. Som etter helseministerens vedtak 27.01.2020 skal utvikles videre. Når han i tillegg nå har sagt at sykehuset i Sandnessjøen skal være hovedsykehus og at dette kan få betydning videre i prosessen så har han trampa i grautfatet så godt som det går an.

Her foregriper helseministeren saksbehandlingen i konseptfasen som vi er i nå og som HF Sykehusbygg har avgjort skal vare til 2023. Som Helse Nord også har gjort det med sin agering og handlingsmåte i denne saken. 

Saksbehandlingen med funksjonsfordeling mellom sykehusene i konseptfasen i HSYK 20?? er det Helgelandssykehuset som skal gjøre. Da skal blant annet lokalisering av sykehuset på «aksen» bestemmes. 

[annonse]
Hvis vi da opplever å komme så langt i denne prosessen. Om hele dette sirkuset totalhavarere lenge før den tid så vil det vel neppe overraske så mange, i hvert fall ikke i norddelen av helgelandsregionen. 

Der de desidert fleste av innbyggerne på Helgeland fremdeles bor. Og der tilliten til både helseministeren, Helse Nord og til sykehuset i Sandnessjøen aldri har vært så dårlig som den er nå.

LES OGSÅ: