Siden 1985 har 28 kulturhus blitt foreslått. Fra etablering av kulturhus på Bakeribygget i 1985 til ombygging av Moheia til kulturhus i 2014. I dag blir to nye presentert i Oppvekst- og kulturutvalget. 

I desember 2015 fattet kommunestyret vedtak om at Rådmannen bes å planlegge et kulturkvartal bestående av Nordland teater, dagens kino og Mo samfunnshus. Ei styringsgruppe har nå i samråd med prosjektleder innhentet mulighetsstudie fra arkitekt. Norconsults arkitekt som vant anbudet har underveis hatt møter med prosjektgruppa, og deltok også på kulturhusbesøk som ble foretatt i september i år. På bakgrunn av innspill, tegninger over området og kjennskap til tidligere planer for etablering av kulturhus i Rana, utarbeidet Norconsult en mulighetsstudie med to ulike alternativer for plassering og løsning på kulturkvartalet.

Alternativ 1

Alternativ 1 er å bygge ny kulturhussal med rom for kulturskole og andre kulturaktiviteter, og renovere og bygge om dagens kinoteater og samfunnshus.

(Saken fortsetter under bildet)

 

- I dette tilfellet vil man oppnå og få en optimal kulturhusscene. Det vil si en scene og en sal som er etablert som en kulturhussal med de nødvendige akustiske tilpasninger, bygningstekniske løsninger som adkomst, backstage, garderober og lignende. Ved å installere deler av sitteplassene som skyvbart amfi, vil man få en sal som er mer fleksibel i forhold til å kunne arrangere konserter og annet der det er naturlig og hensiktsmessig å kunne operere med flatt gulv. Kulturskolens lokaler vil delvis bli plassert i dette nye bygget, men vil også måtte opprettholde bruk av noen av lokalene de i dag disponerer i samfunnshuset. Denne løsningen vil likevel samle kulturaktivitetene i større grad enn alternativ 2, heter det i saksdokumentene.

(Saken fortsetter under bildet)

Alternativ 2

Alternativ 2 er å bygge ny tresals kino og renovere, samt bygge om dagens kinoteater og samfunnshus til kulturhus.

(Saken fortsetter under bildet)

- Man vil i denne løsningen få en nær optimal kinoløsning. Dagens kino og samfunnshus vil renoveres og ombygges til kulturhus. Kinoteatret ble i sin tid bygget som en kombinasjonssal, det vil si en sal som var tenkt både som kinosal og kulturscene. Det må likevel sees på at bygget er fra slutten av 1970-tallet, og dermed bygget for å tilfredsstille helt andre krav enn dagens krav til akustikk og bygningstekniske løsninger. Dagens sal har i dag 386 sitteplasser, og er i utgangspunktet for stor for å være en ren kinosal. En optimal kinoløsning vil i dag bestå av tre til fire kinosaler, med cirka 80-250 plasser for og kunne ta ut optimal lønnsomhet. Den store kinosalen dekker også behovet som kulturscene i de tilfellene der ikke andre arenaer er tilgjengelige. Blant annet kjøres alle Riksteatrets forestillinger her. Lokale kor, korps og dansestudioer leier seg også inn for å avholde sine forestillinger, noe som går på bekostning av kinodriften, står det å lese i saksdokumentene.

(Saken fortsetter under bildet)

Prosjektgruppa mener det må en gjøres en grundigere kartlegging for å avklare forutsetningene for å ta i bruk dagens storsal som kulturhus. Både når det gjelder scenedybde og- høyde, og ikke minst når det gjelder å kartlegge de akustiske forutsetningene for kulturhusaktivitet.

 - Hovedinnholdet i et kulturkvartal skal være aktivitet og en så stor grad av utnyttelse av rom som mulig. Sambruk i stort og smått vil være nøkkelen for en driftsøkonomisk effektiv løsning. De primære behovene til de kommunale aktørene som kino og kulturskole må ivaretas i første rekke, men også det frivillige kulturlivet vil få vesentlig bedre forhold enn de har i dag. Det vil uansett være hensiktsmessig å etablere en tredje kinosal. Dette vil være mulig å løse innenfor begge alternativene. Det bør også vurderes å etablere et livssynsnøytralt seremonirom som del av kulturhuset. Man vil da ha en sal som er dedikert til dette formålet, og som dermed dekker et behov i Rana. Samtidig får man en sal som kan brukes til konserter, konferanser og annet når den ikke er reservert til ulike seremonier, heter det videre.

Kostnadene anslås til rundt 248 millioner for alternativ 1 og 234 millioner for alternativ 2. Begge innenfor rammen på 250 millioner.