Makroøkonom hos Sparebank 1 Nord-Norge, Tina Williams.

"Hold øye med boligpriser, kredittvekst og husholdningenes gjeldsgrad. Der ligger vi nemlig nå på topp i verden"

Av Tina Williams, makroøkonom, sparebank1 nord-norge
06.07.2018 07:00 - OPPDATERT 06.07.2018 07:40

KRONIKK: KRONIKK: Makroøkonom Tina Williams om hva som vil prege økonomien i andre halvår.

Første halvår av 2018 er unnagjort, og som forventet er det president Donald Trump som har dominert også det makroøkonomiske nyhetsbildet. Først og fremst gjennom hans proteksjonistiske handelspolitikk.

Den amerikanske presidenten startet det hele med å innføre 25 % toll på stål og aluminium, og begrunnet det med sikkerhetsmessige hensyn. EU svarte med toll på motorsykler, appelsinjuice, tranebær og whisky; altså varer fra stater hvor republikanerne og Trump tradisjonelt står sterkt. Harley Davidsson meldte raskt at de ville flytte deler av produksjonen ut av USA for å unngå å bli berørt. Dermed hadde vi det gående.

Handelskrigen er et faktum

Trump eglet også på seg Kina med å si at han ville innføre 25 % toll på kinesiske varer av en verdi på 50 milliarder dollar. Dette fikk kineserne til å svare at de ville gjøre akkurat det samme på import av amerikanske varer. Donald Trump uttalte da at dersom Kina mente alvor, så ville han utvide tariffene med å innføre 10 % toll på varehandel for ytterligere 200 milliarder dollar. Kina svarte selvsagt med å si at han vil få tilbake med samme mynt.

Selv om Kina ennå ikke har kommet med noe konkrete mottiltak, med unntak av at de har latt svekke valutaen, kan man slå fast at handelskrigen er et faktum. Markedet har reagert med økt volatilitet, fordi Trumps utsagn skaper usikkerhet og det er klart at dette ikke bare rammer Kina, men påvirker hele verdikjeden.

Økonomisk medvind i USA

Ser man bort fra den politiske uroen kan den amerikanske økonomien sies fortsatt å seile i medvind. Arbeidsledigheten, som nå ligger på rundt 3,8 %, er den laveste siden 2002. Salget av nye boliger stiger og detaljhandelstallene viser ingen tegn til svikt i etterspørselen. Både sysselsetting og lønnsvekst øker, og med en inflasjon i henhold til målet har den amerikanske sentralbanken hevet rentebanen. Og de signaliserer ytterligere 7 hevinger før de er i mål. I skrivende stund har markedet bare priset inn 3 av disse, men aldri har man vel hørt en amerikansk sentralbanksjef være mer positiv til den økonomiske situasjonen enn det Jerome Powell var da han la frem nye prognoser 13. juni i år. Det er dermed nokså sannsynlig at markedet vil måtte justere sine forventninger.

Vindstille i Kina

Hos den andre økonomiske stormakten, Kina, kan vi ikke spore den samme optimismen. Selv om det fortsatt er god vekst også der, har veksten avtatt både i detaljhandelen og når det gjelder investeringsraten. Den samme trenden ser vi på kredittsiden, men her skal man huske at vi kommer fra skyhøye nivåer. For bare få år siden, da de såkalte skyggebankene dominerte, så man nemlig kredittvekst på rundt 17 %. Det er åpenbart sunt at disse utgjør en mindre del av banksystemet, da de finansierer prosjekter som ikke kvalifiserer til lån i de tradisjonelle bankene. Den kinesiske regjeringen har sågar ytret et ønske om å slå ned på skyggebanksektoren. Risikoen er at de som har benyttet seg av denne typen lån ikke får refinansiering og boblen sprekker.

Usikkerhet preger Europa

Som i USA, er det i hovedsak politikk som er i fokus i Europa. Utfallet av valget i Italia skaper usikkerhet, spesielt på grunn av den nye regjeringens anti-EU-holdning, og trusler om å øke de offentlige utgiftene kombinert med at de vil gi store skattekutt. I verste fall vil det kunne føre til at EUs tredje største økonomi ikke vil være i stand til å betjene gjelden sin.

En annen bekymring er Trumps handelsbarrierer – spesielt hans trusler om toll på europeiske biler. Bilindustrien i Europa er stor. Fall i etterspørselen vil også påvirke underleverandørene, og dermed gi store negative ringvirkninger. Det er derfor naturlig å tro at også EU vil innføre «hevntoll», og foreløpig har de truet med å retaliere med toll på amerikanske varer med en verdi på 300 milliarder dollar, noe som tilsvarer om lag 2,440 milliarder norske kroner.

Enn så lenge kan en glede seg over at det faktisk går bra i Eurosonen. Sysselsettingen stiger, lønnsveksten stiger og arbeidsledigheten er nå rundt 8 %. Det er et nivå vi ikke har sett siden 2008. Nå er det riktignok store interne forskjeller. Tyskland har for eksempel arbeidsledighet på rundt 5 % mens Spania har 16 %. Men i en snittbetraktning beveger man seg uansett i riktig retning.

PMI (Purchasing Management Index) har sunket noe, men er fortsatt sterk. Man kan derfor trolig slå fast at markedene har vært mer preget av politisk støy enn klare tegn på at sentimentet har snudd.

På rentesiden har ECB (den europeiske Sentralbanken) bekreftet at de vi fase ut de kvantitative lettelsene i løpet av 2018, forutsatt at de økonomiske dataene bekrefter deres prognoser. Sentralbanksjef Mario Draghi har også utsatt rentehevingen til andre halvår 2019. Det gjør han på tross av at farten i økonomien egentlig tilsier høyere rente; lønnsveksten og sysselsettingen er nemlig opp. Inflasjonen har også steget, men ikke helt til forventet nivå.

God fart i Norge

Her hjemme ser vi fortsatt god vekst. Dog er veksten noe lavere enn Norges Banks anslag. Sentralbanken har likevel justert opp både vekstanslag og kapasitetsutnyttelsen i siste Pengepolitisk rapport.

De siste tallene fra NAV viser at arbeidsledigheten er helt nede på 2,2 %, og sysselsettingen øker også her til lands.

Til manges glede og noens bekymring stiger også boligprisene. Prisnivået for mai 2018 ligger nå der Norges Bank forventet at det skulle ligge i august 2019. Dersom det er noe man spesielt skal holde øye med i en ellers sunn norsk økonomi, så er det boligpriser, kredittvekst og husholdningenes gjeldsgrad. Der ligger vi nemlig nå på topp i verden.

Valuta: Høyere rente vil gi sterkere krone

Den norske renta har vært holdt uforholdsmessig lav svært lenge. Norges Bank har sagt at vi må forvente høyere rente i Norge fremover, og signalisert at første renteøkning kommer i september. På junimøtet løftet sentralbanksjefen rentebanen med 7 basispunkter fra 2019. Krona styrket seg umiddelbart etter presskonferansen, men falt så tilbake igjen.

Det går uansett bedre i norsk økonomi enn dagens rente tilsier, og krona er derfor trolig svakere enn den burde være. Vi forventer derfor at den skal styrke seg ned imot 9,30 målt mot Euro i løpet av de de neste 6 månedene.

Aksjemarkedet: Dyre aksjer, men fortsatt ingen sikre tegn på at syklusen har snudd

Vi mener aksjemarkedet, med pris/bok på rundt 2.1x, virker noe dyrt. På den annen side er det ingenting som tilsier at oppgangen ikke kan vare en stund til. Så lenge det økonomiske sentimentet er bra og etterspørselen stiger, vil bedriftene tjene penger. Og det er først og fremst dette som bestemmer både verdisettelsen og om oppgangen fortsetter. Vi mener derfor man bør ha is i magen og ikke gå ut av markedet før man ser tegn til at makrotallene endres i negativ retning.

Debatt
Rana No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.