"Hovedbudskapet er egnet til å forbause"

– Vi mener det er mer enn nok materiale som tyder på at Norges beste lokalsykehus absolutt ikke er innenfor rekkevidde, skriver Børge Hundnes og Per Waage.

--------–

#Debatt

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

----------

NÅR HELGELANDSSYKEHUSET INFORMERER…

Adm. direktør i Helgelandssykehuset og to av hennes nærmeste ledere har i media på Helgeland informert befolkningen i samme område, der hovedbudskapet er egnet til å forbause.

Vi skal først forklare hvorfor og vil forholde oss på et overordnet nivå uten å gå inn i detaljene.

Det sies at Helgelandssykehuset har justert kursen og rettet blikket framover. Det er innføringen av klinikkorganiseringen med tilhørende reorganisering av kvalitetsarbeidet som angivelig tilsier dette. Man oppdaget nye og gode samarbeidsmuligheter på tvers av lokasjonene som nå kan ivaretas og forbedres. Hva denne forbedringen består i sies det ikke noe om, og heller ikke noe om hva det kan innebære for folk flest.

Vår vurdering er at reorganiseringen med etablering av klinikker er gjennomført uten utredninger slik man er pliktig til etter Statens utredningsinstruks. Det er ikke dokumentert at det er gevinster å hente ved en slik organisering, og da mangler også beskrivelsen av hva disse gevinstene skal anvendes til. Derfor mangler det også oversikt over hva sykehusets pasienter har å vinne på en slik reorganisering. Påstanden som er anført fra de tre forfatterne blir da bare ord uten noe reelt og dokumentert innhold.  

Dette er noe som går igjen på flere andre områder. Et par områder vil vi nevne helt konkret:

Saken fortsetter under annonsen.
[annonse]
I statsrådens beslutning om framtidig sykehusstruktur på Helgeland står det at flere forhold skal utredes, blant overflytting av sykehustjenester fra Mosjøen og til Sandnessjøen. Dette er ikke utredet. Det er bare besluttet at det skal gjennomføres. En meget enkel og elementær betraktning viser at det kun er til fordel for de cirka 12.500 personene som bor i de fire HALD-kommunene, mens de cirka 36.000 personer på Nord-Helgeland og cirka 16.000 på Indre Helgeland får det verre. Det vil si at at beslutningen uten utredning fører til en forverring av tilbudet og ikke noen forbedring.

Så kan det innvendes mot dette at det blir lettere å rekruttere fagfolk til Sandnessjøen enn til Mosjøen, fordi det lenge har vært Helgelandssykehusets agenda å avvikle sykehuset i Mosjøen. Heller ikke det forholdet er utredet. Det kan ikke utelukkes at denne flyttingen fører til økt vikarbruk med påfølgende økte kostnader og færre helsetjenester for de midler som står til disposisjon for Helgelandssykehuset fordi det er vel kjent at sykehuset i Sandnessjøen har en svak rekrutteringsevne. Denne evnen er sannsynligvis blitt svekket over tid gjennom alt det bråket som har funnet sted og rapporten fra Statens Helsetilsyn om tarmkreftkirurgien ved Sandnessjøen sykehus.

Nå bruker Helgelandssykehuset mange millioner kroner på å utrede plasseringen av et hovedsykehus i Sandnessjøen etter å ha brukt millioner på å konkludere med at Sandnessjøen og omegn betyr akkurat det og ikke noe annet.

Etter at den konklusjonen ble trukket etter nærmere to års utredning, går man videre med saken til tross for at alle tilgjengelige beregninger viser at noe nytt sykehus i Sandnessjøen har ikke Helgelandssykehuset bæreevne til. Det betyr at de effektiviseringsgevinster som et nybygg skal og må representere ikke dekker renter og avdrag når investeringer på 2,5 milliarder kroner legges til grunn.

Hvis det likevel realiseres, vil det skje det samme på Helgeland som nå skjer ved Nordlandssykehuset i Bodø, nemlig at for å ivareta sine gjeldsforpliktelser, må man ta ned drifta og det i et omfang som betyr en drastisk forverring av sykehustilbudet. I Bodø har man ikke mestret å ta ned drifta, og ender opp med et underskudd for 2021 på mer enn 300 mill kroner. Heller ikke et lite påbygg av eksisterende sykehus har man bæreevne til. Beregningene viser en helt marginal bæreevne når man bruker en mye lavere rente enn det Finansdepartementet i rundskriv av 25. juni 2021 sier man skal bruke i slike analyser. Følger man Finansdepartementets rundskriv – som må oppfattes som et pålegg – vil også et påbygg være dørgende ulønnsomt.

På toppen av det hele så opererer man med helt urealistiske investeringstall. Vi ser at adm dir i Helse Nord er begynt å bruke 3,5 milliarder kroner som kostnadsramme for et nytt sykehus i Sandnessjøen, og det er det sikkert en grunn til. Når Helse Nord benytter 3,5 mrd er det nærmest en garanti for at vi snakker om 4,5-5 mrd. kroner som sluttregning. Å videreføre med sikte på å iverksette et sykehusprosjekt i Sandnessjøen med de kostnader er direkte uansvarlig. Det vil være ansvarlig å si at dette hovedsykehuset ikke lar seg realisere på grunn av manglende inntekter som er nært knyttet til mangel på pasienter og mangel på effektiviseringsmuligheter sammenlignet med nåværende sykehus.

Dette angivelige samarbeidet på tvers av lokasjonene tror vi ikke det er gjort over natta å få orden på.  Kulturforskjellene mellom sykehuset i Rana og det i Sandnessjøen er altfor store. Dessuten har Helgelandssykehusets ledelse vært altfor fraværende når det gjelder å rydde opp i den kultur som gjøre seg gjeldende i sykehuset i Sandnessjøen og som er meget godt dokumentert gjennom varslingssakene og rapporten fra Statens Helsetilsyn. Denne kulturen har i mange år blant annet gått ut på ikke å samarbeide med sykehuset i Rana, samt å holde egen ledelse i Helgelandssykehuset i det ytterste mørke om tingenes tilstand.

Dette har ledelsen i Helgelandssykehuset ikke satt ned foten i forhold til. Rapporten fra Statens Helsetilsyn er en utførlig dokumentasjon av dette, samt at oppfølgingsmekanismer i forhold til sykehuset i Sandnessjøen, som inngår i en virksomhetsledelse, har vært helt fraværende. 

En annen solid dokumentasjon er alle de varslingssakene mot egen konsernledelse som ble kjent død og maktesløs etter at Helgelandssykehuset har brukt cirka fire millioner kroner i advokathjelp. Forrige styreleder i Helgelandssykehuset var på god vei med å rydde opp, men så fikk han "sparken" av Helse Nord, uten noen begrunnelse. Den typen atferd fra Helse Nord gir bare grunnlag for spekulasjoner. Den saken er det enda ikke ryddet opp i, etter hva som er kjent.

Vi mener det er mer enn nok materiale som tyder på at Norges beste lokalsykehus absolutt ikke er «innenfor rekkevidde». Den konklusjonen vil vi trekke uten engang å komme inn på pasientsikkerheten som ser ut til å ha blitt fraværende etter at Ida Bukholm ble sparket ut og ikke fikk fullført jobben sin. Hva som er den reelle årsaken til at hun ble sparket sett fra arbeidsgivers side har vi aldri fått vite. Også det gir grunnlag for spekulasjoner, noe som egentlig burde være helt unødvendig.

Det er en grunnleggende feil med planene for Helgelandssykehuset at de ikke er tilpasset bosettingsmønsteret og framtidig næringsutvikling. Om ti år vil mer enn 80 prosent av befolkningen på Helgeland bo på aksen Grane-Vefsn-Hemnes-Rana, med et godt integrert arbeidsmarked, med forgreininger ut til Nesna, Lurøy og Rødøy, og framstår allerede i dag som et nasjonalt utstillingsvindu for det grønne skiftet. At dette tyngdepunktet skal ha sitt hovedsykehus utenfor området og lagt dit de svakeste rekrutteringsmulighetene for akademisk arbeidskraft, er direkte naturstridig.

Egentlig står valget mellom å bruke én milliard kroner på Selfors og fem milliarder kroner i Sandnessjøen. Det er med andre ord fire milliarder kroner å spare på å skrinlegge nåværende planer. Da får Helgelandssykehuset råd til å bygge ut psykiatrien i Vefsn og Rana, og ta igjen vedlikeholdsetterslepet i Sandnessjøen og i Mosjøen. Den saken har sin parallell til Oslo der sykehuseliten vil bygge ei høyblokk på Gaustad til 55 milliarder  kroner i forhold til å pusse opp Ullevål til 15 milliarder, med andre ord cirka svimlende 40 milliarder kroner å spare på å droppe Gaustad.

Avslutningsvis vil vi bare nevne at vi har vært pasienter ved sykehuset på Selfors og har i likhet med alle vi kjenner fått god behandling. Det gjelder også når det er blitt henvist til Nordlandssykehuset, UNN og St Olav i Trondheim. Hvis vi skal erklæres for ikke meningsberettiget i sykehusdebatten på Helgeland, må man nok finne et annet grunnlag enn at vi ikke har noen pasientmessig tilknytning til Rana sykehus.