Hilde Jodaa, Ørjan Torbergsen og Flemming Berthelsen (ikke tilstede da bildet ble tatt) står bak spleisen som skal hjelpe ekteparet Hussein Hassan Mahmudi og Fatima Jaghori med utgiftene knyttet til rettssakene i tingretten og lagmannsretten. Foto: Hedda Hiller

Naboene har på under et døgn samlet inn over 45.000 til Husseins advokatutgifter

Skrevet av Hedda Hiller
29.04.2021 19:27 - OPPDATERT 30.04.2021 06:02

– Vi vet ikke hvordan vi noensinne skal få takket alle, sier Fatima Jaghori, som sammen med ektemannen Hussein Hassan Mahmudi kjemper for at tobarnsfaren skal få bli i Norge.

– Vi er helt utrolig takknemlige, sier Hussein Hassan Mahmudi, og smiler til sine naboer Hilde Jodaa og Ørjan Torbergsen. 

Ikke en gang et døgn har gått siden Hilde, Ørjan og Ørjans ektemann Flemming Berthelsen opprettet spleisen "Ikke ta pappa fra oss!", og allerede har over 45.000 kroner kommet inn. 

Ekteparet Hussein og Fatima Jaghori har levd 13 år i uvisshet, siden Hussein ikke har lovlig opphold i Norge. 9.oktober i fjor avgjorde Oslo Tingrett at tobarnsfaren skulle få bli i Norge etter en tre dager lang rettssak. Samme dag som ankefristen gikk ut, valgte UNE å anke saken. Dermed må familien igjennom en ny rettssak - denne gangen i lagmannsretten - 26.-28. mai i år.

– TREFFER MIDT I HJERTET

Rettssakene koster mye penger for familien. Bare saksomkostningene i tingretten var 200.000, i tillegg kommer advokatutgifter. Vinner familien frem i lagmannsretten, kan imidlertid saksomkostningene bli lettet. På tross av at Fatima jobber tre jobber, er det allikevel umulig å klare med utgiftene. 

– Ingen hadde klart med dette, og vi har spurt flere ganger om å få hjelpe, selv om vi vet dere har hatt lyst å få det til selv. Da vi spurte på nytt i går kveld, sa dere endelig ja, og mer trengte ikke vi for å gå i gang umiddelbart. Klokken 23.00 la vi ut spleisen, og da jeg la meg var det samlet inn 16.000 kroner, sier Ørjan. 

– Vi er helt overveldet. Vi vet ikke hva annet vi skal si enn tusen hjertelig takk, sier Fatima, som begynte å gråte i telefonen da hun skjønte hvor mange penger som har kommet inn.

– Dette preger alt i vår hverdag, så det å få denne typen støtte og hjelp betyr så mye. Jeg trodde ikke at det skulle komme inn så mye penger, og i hvert fall ikke på så kort tid, fortsetter hun.

– Dette viser at saken deres treffer folk midt i hjertet. Deres historie har gjort inntrykk på mange, og det skulle bare mangle at vi ikke skulle hjelpe dere, sier Hilde. 

[annonse]
– Det er vanskelig å be om hjelp, men det er også svært vanskelig å skulle takle dette selv, både det økonomiske og uvissheten i forhold til rettssaken. Akkurat nå er det som i tåke, og det er vanskelig å se hvilken vei vi skal velge videre. Det å føle at så mange bryr seg, er utrolig viktig for oss, sier Fatima. 

– POLITISKE PROBLEMER I HJEMLANDET

Ørjan og Hilde er klare på at de kommer til å kjempe til siste stund for sine gode naboer. 

– Jeg lenker meg fast om jeg må. Det er så hjerterått å tenke på at Fatima kanskje blir frarøvet sin mann, og at sønnene deres kan miste pappa, sier Hilde.

– Tenk deg bare selv. Om dine barn ikke visste om du var her om en måned. Det er helt grusomt for barn å leve med noe slikt. 

Hussein og Fatima har fått tilbud om at Hussein kan reise hjem til Iran, og derfra søke om familiegjenforening etter to år, men dette anser de ikke som en mulighet.

– Hadde jeg kunnet det, ville jeg selvsagt gjort det, men på grunn av mine politiske problemer i Iran, kan jeg ikke det. Jeg kan om så sitte fengslet i to år, i hvilket som helst annet land, men til Iran kan jeg ikke reise. 

OVERVELDET

For Hussein har de siste 13 årene vært en prøvelse. Han kan ikke jobbe, han kan ikke kjøre bil, han kan ikke en gang besøke lege eller tannlege, fordi han verken har personnummer eller d-nummer (midlertidig personnummer journ. anm. ).

– Jeg har så lyst å kunne bidra, men jeg er helt låst. Det er frustrerende. Hadde det ikke vært for de snille folkene vi omgir oss med, hadde vi følt oss virkelig ensomme, sier Hussein. 

– Jeg var veldig redd for å fortelle de rundt oss om vår situasjon. Jeg var sikker på at de ikke kom til å ville ha noe mer med oss å gjøre, om de fikk høre at vårt liv her ikke er normalt. Isteden opplevde vi at alle ville hjelpe oss. Det var overveldende. Etter at vi gikk ut i Rana No og Rana Blad, fikk vi så mange støtteerklæringer, og det var helt uventet, sier Hussein.

Rettssaken i slutten av mai henger over dem, men på grunn av spleisen kan de sove litt roligere, med tanke på den økonomiske biten. Fatima og Hussein skal begge reise nedover når saken skal opp i lagmannsretten.

– For oss er det viktig å dra ned dit, og vise ansiktet vårt. Vi vil at de skal se på oss som mennesker og ikke et tall. Vi vil fortelle vår historie. Tårene har trillet siden Ørjan og Hilde ringte meg i går. Ranværingene har vært så snille med oss at vi vet ikke hvordan vi noensinne skal få takket alle, sier Fatima Jaghori. 

----------------