Foto: Roger Marthinsen

"Hvem skal betale minst? De i distriktene der kraften produseres, eller de som bor i tettbygde strøk der det koster minst å distribuere strømmen"

Av LINDA ØRSTAVIK ÖBERG, HUSEIERNES LANDSFORBUND
03.12.2018 11:00 - OPPDATERT 03.12.2018 09:51

DEBATT: Stortinget vil ha en utjevning av nettleien, og ber regjeringen komme med løsning som sikrer likere priser og en sikker strømforsyning til lavest mulig kostnad for strømkundene. Men hva innebærer det egentlig for oss forbrukere?

Mens flertallet på Stortinget er for lik eller likere nettleie over hele landet, har den sittende regjeringen lenge snakket varmt om sentralisering, fusjoner og større enheter.

Men hvem skal betale minst? De i distriktene der kraften produseres, eller de som bor i tettbygde strøk der det koster minst å distribuere strømmen fordi man er flere konsumenter samlet?

Eller er det mest rettferdig at alle betaler det samme?

Torhild Brandsdal, Geir Jørgen Bekkevold og Olaug V. Bollestad (KrF) fremmet i fjor et representantforslag der de ba regjeringen utrede ulike modeller for nasjonal utjevning av nettariffene og komme tilbake til Stortinget med dette som egen sak.

Stortinget vedtok enstemmig representantforslaget tidligere i år etter at saken var til behandling i Energi- og miljøkomiteen. 

Den nye budsjettavtalen viser at KrF ikke har glemt denne kampsaken i regjeringsforhandlingene. Der leser vi at:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan utjevne nettleien for alle forbrukere gjennom et mest mulig effektivt organisert strømnett. Utredningen skal omfatte virkemidler som frimerkeprinsippet, utjevning av ikke-påvirkbare faktorer og for øvrig tiltak som bedrer konkurransen og bidrar til likere priser og en sikker strømforsyning til lavest mulig kostnad for strømkundene.» Stortinget ber regjeringen komme tilbake med dette som en egen sak.

I dag er det store variasjoner i nettleien i ulike deler av landet, og hovedregelen er at nettleien for strøm stort sett er dyrere i distriktene enn i byene.

De store forskjellene i nettleien mellom de ulike nettselskapene kan langt på vei forklares med ulike topografiske og klimatiske forhold. Det koster mer å forsyne et område med spredt bebyggelse enn et tettbygd område. Nettleien skal i dag baseres på nettselskapenes faktiske kostnader, og er høyere i eksempelvis Sogn og Fjordane enn i Oslo.

Ifølge NVE er landssnittet på nettleie (inklusiv merverdiavgift og forbruksavgift) per kWh på 53,9 øre, hvis en omregner til et forbruk på 20 000 kWh. På samme tid er nettleien per kWh på 71,2 øre i Sogn og Fjordane og 62,4 øre i Nord-Trøndelag, mens den er 50,5 øre i Oslo. Lærdal Energi AS har den høyeste nettleien i landet med 86,6 øre per kWh, mens Hafslund Nett AS på det sentrale østlandsområdet har en nettleie på 50,5 øre per kWh.

NVEs egne beregninger viser at en lik pris over hele landet i praksis vil bety at 1,1 milliarder kroner i året skal dekkes av kunder i områder med effektiv drift, til områder med høye kostnader.

I praksis vil altså kunder i byene måtte ta en del av kostnaden for strømnettet i distriktene.

Flertallet på Stortinget mener altså at den store forskjellen i nettleien i ulike deler av landet er problematisk og rammer innbyggerne i kraftfylker og i distriktene unødig hardt.

Tilgang på strøm er en nødvendighet i et moderne samfunn. Nettjenestene er naturlige monopol der kundene ikke kan velge en annen leverandør, og det blir da en offentlig oppgave å sikre like, eller likere, priser over hele landet, skriver flertallet i Energi- og miljøkomiteen.

Mens enkelte vil innføre et frimerkeprinsipp for utjevning, vil andre innføre en avgift som deretter fordeles.

Regjeringen foreskriver på sin side en massiv sammenslåing av norske nettselskaper, og mener en nasjonal utjevningsordning vil redusere nettselskapenes insentiver for å drive kostnadseffektivt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at ulike modeller for utjevning av tariffer har blitt utredet tidligere. Senest i 2014 konkluderte en ekspertgruppe nedsatt av OED med at samtlige av de foreslåtte modellene hadde svakheter ved seg som gjorde at de ikke kunne anbefales. Ekspertgruppen påpekte at en utvikling i retning av færre selskap vil gi mer harmoniserte tariffer. 

Daværende olje- og energiminister Terje Søviknes skrev i fjor i et brev til Stortinget at han ikke ønsket nye utredninger for å sikre likere nettleie, men heller ville slå sammen strømselskaper som han mente erfaringsmessig fører til lavere nettleie:

«Basert på ovennevnte mener jeg at det ikke vil være effektiv ressursbruk for samfunnet å sette i gang ytterligere utredninger av modeller for utjevning av nettariffer. En mer rasjonell nettstruktur vil i seg selv bidra til utjevning av tariffer og jeg er kjent med at det pågår samtaler rundt konsolidering i mange nettselskap»

En nedgang i antall nettselskap de siste årene har i mange tilfeller ført til resultatforbedringer og lavere nettleie for kunden skriver de, samtidig som de mener at sammenslåingene ikke har ført til et dårligere tilbud for kundene.

I dag er det slik at nettkostnadene ofte utgjør mer enn halvparten av strømregningen, og nettkostnadene varierer svært mye fra nettselskap til nettselskap.

Dette er monopolvirksomhet hvor vi som forbrukere ikke kan bytte leverandør. Vi har altså ingen innvirkning eller kontroll på nettselskapenes investeringer eller mulighet til å ettergå om de driver effektivt.

NVE regulerer nå nettselskapene økonomisk gjennom fastsettelse av årlige inntektsrammer som setter en øvre begrensing på hvor mye selskapene kan kreve inn i nettleie fra sine kunder. Hensikten er at reguleringsmodellen skal gi nettselskapene insentiver til effektiv drift.

Men ser man på nettselskapenes økonomi de senere årene er det god grunn til å stille spørsmål ved om nettselskapene lenge har hatt for gode økonomiske vilkår. Man synes også å glemme at enhver krone av den risikofrie investeringen som igjen går til avkastning til eierne er hentet fra forbrukerne gjennom nettleien.

NVE bør heller stramme inn på inntektsrammene ved å redusere referanserenten og fjerne minimumsavkastningen. Først da vil nettselskapene ha insentiver til å effektivisere virksomheten, og nettleien vil gå ned.

Energiomstillingen koster, og husholdningene må også effektivisere sitt energibruk for å holde investeringene i nettet og kostnadene nede. Men ved å kun jevne ut nettleien, mister man alle insentiver til effektiv drift.

Debatt
Rana No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.