Hvem tar ansvar for at det trykkes på for en snarlig realisering av tunnel gjennom Bustneslia blir realisert, spør Gustav Arne Nyborg. Dette bildet ble tatt 4. januar i år, da en delagsjon fra fylkeskommunen, Rana kommune, Statens vegvesen og Indre Helgeland regionråd var på plass i Bustneslia og presenterte tunnel som løsning for trafikkutfordringene på stedet. Foto: Roger Marthinsen

"Det lover ikke godt for trafikantene i Bustneslia og oppdrettsnæringen på Nord-Helgeland"

Av Gustav Arne Nyborg
09.10.2018 09:33 - OPPDATERT 09.10.2018 09:56

Er lyssignal og bom i Bustneslia en «sovepute»?

Blir nødløsningen med lyssignal og bom på begge sider av Bustneslia som nå monteres en «sovepute» for fylkeskommunen som gjør at den vedtatte tunnellbyggingen blir skjøvet langt fram i tid? Det er god grunn til å spørre om nettopp det når man ser tilbake på behandlingen fylkeskommunen så langt har hatt i saken om tunnel i Bustneslia. Og har vi på Nord-Helgeland tenkt å sitte i ro med knepte hender og la årene gå uten tunnellbygging?

Bakteppet for spørsmålene er dette:

De tre hovedveiene

Helgeland har tre hovedveier mellom kysten og E6 på innlandet, som alle tre er svært viktig for transport av fisk fra oppdrettsnæringen, som blir en stadig viktigere næring for Helgeland og resten av Nordland. Fra nord til sør er det veien fra Nesna/Lurøy/Træna til Mo i Rana. Det er veien mellom Sandnessjøen og Mosjøen. Og det er Tosenveien fra Brønnøysund til innlandet. Etter at Toven-tunellen ble åpnet på veien mellom Sandnessjøen og Mosjøen, er det av de tre nevnte hovedveiene strekningen mellom Nesna/Lurøy/Træna og Mo som har den verste flaskehalsen beliggende i Bustneslia. Vinterstid skjer det titt og ofte at veien der er sperret og stengt av trailere med fisk fra oppdrettsanleggene på kysten av Nord-Helgeland. Selv med vinterdekk og kjettinger klarer ikke trailerne de bratte og kronglete bakkene i Bustneslia, og blir stående og av og til liggende på tvers av veien og i grøftene.

Bustneslia ikke med i RTP for Nordland

Nordland fylkeskommune har vedtatt at det skal bygges tunnell i Bustneslia for å løse de store problemene med veitrafikken i området vinterstid. Det kom etter at plan- og økonomikomiteen i fylkeskommunen alt i 2016 bestilte en utredning av alternative løsninger for tunell i Bustneslia. Utredningen skulle vært ferdig til rulleringen (revideringen/oppdateringen) av RTP (regional transportplan) for Nordland skulle gjennomføres i 2017. Av en eller annen ukjent grunn ble utredningen ikke gjort ferdig av fylkeskommunens administrasjon i tide til at tunell i Bustneslia kunne behandles i forbindelse med rulleringen i 2017. Bustneslitunell er derfor ikke med i rullert RTP som løper fram til 2023. Neste mulighet for å få tunnellen inn i RTP er i 2023 når nåværende RTP-periode utløper.

Kort fortalt: Fylkespolitikerne har senere vedtatt et av tunnellalternativene de ble forelagt av administrasjonen. Men tunnellen er ikke er med i RTP for Nordland. Selv om det er vedtatt at man skal bygge tunnell må byggingen av tunellen i tid og pengebevilgning fra fylkeskommunen vike for prosjektene som i dag er med i RTP, om det ikke skjer noe ekstraordinært.

Kan gå over 10 år

I forbindelse med monteringen av nødløsningen lysanlegg og bom i Bustneslia ble fylkesråd for samferdsel Svein Eggesvik for noen dager siden intervjuet i Rana Blad. Der trakk Eggesvik opp noen linjer i tunellsaken som er urovekkende fordi de viser at det i verste fall kan gå over 10 år før en tunnell i Bustneslia står ferdig bygd.

Det er uholdbart fordi nødløsningen kun bidrar til å dempe det verste kaoset når trailerne vinterstid blir stående på kryss og tvers på veien over Bustneslia. Nødløsningen bidrar til å gjøre bilbergingen lettere, men fører ikke til at man unngår sperret vei om vinteren. Det er kun en tunnell som kan sikre fri flyt i trafikken i Bustneslia.

Fylkeskommunen gjør ikke noe mer

Når fylkeskommunen nå kan hvile seg på «soveputen» bom/lyssignaler, er det svært lite som tyder på at fylkeskommunen før 2023 på eget initiativ kommer til å gjøre noe ekstraordinært for å forsere tunnellbyggingen i Bustneslia. Det lover ikke godt for trafikantene i Bustneslia og oppdrettsnæringen på Nord-Helgeland.

Initiativ fra Rana kommune må til

Nordland fylkeskommune begynner arbeidet med sin økonomiplan senere denne måneden. Eneste måten å få en hurtigere løsning på tunellsaken enn det som nå ligger i kortene hos fylkeskommunen, er at Rana kommune straks kommer på banen. Og går i dialog med fylkeskommunen om ekstraordinære muligheter for å få til en løsning på tunellbyggingen utenom RTP. Det kan være at kommunen må inn med en eller annen form for medfinansiering, en ordning som ser ut til å gripe mer og mer om seg for både statlige og fylkeskommunale veiprosjekter. Hva som helt konkret kommer ut av en kommunal runde med fylkeskommunen vet man ikke før dialogrunden er gjennomført. Men det er uansett helt nødvendig at Rana kommune nå bidrar til at det settes søkelys på tunellbyggingen, slik at det eneste lyset de neste ti årene ikke blir det fra nødløsningen med lyssignaler.

Hvem tar utfordringen?

Geir Waage som ordfører i Rana er den nærmeste til å ta initiativ til en dialog med fylkeskommunen. Hvis han ikke tar den utfordringen, håper jeg andre ledende lokalpolitikere står fram og trykker på for at Rana kommune straks kan komme i dialog med fylkeskommunen om snarlig tunnellbygging i Bustneslia.

 

Debatt
Rana No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.