I Henrik Ibsens bok om Peer Gynt uttaler altså Peer i fjerde akt at der utgangspunktet blir som galest, blir resultat mest originalt. Det er ikke sikkert Høyres gruppe har lest Henrik Ibsen, men dersom Høyres forslag til alternativt budsjett for Nordland fylkeskommune skulle bli vedtatt, ville resultatet uansett blitt ille for befolkningen og næringslivet i Nordland.
I debatten om fylkeskommunens budsjett er det noen som snakker mye om resultatgrad. Det hevdes at fylket har stort «overskudd» og at vi setter penger i banken i stedet for å bruke dem på innbyggerne. Dette er en underlig debatt. Vi bruker selvsagt alle pengene våre, det skulle bare mangle. Nå er de alternative budsjettene fra andre partier kommet. Der er det mange forslag, noen realistiske som viser forskjellig retning, men mange som ikke henger sammen. La meg forsøke å forklare dette med resultatgrad. Dette er ikke et absolutt måltall. Det er mer en indikator på om fylket driver sunt. I fylkesrådets forslag er denne resultatgraden satt til 483 Millioner kroner. Det gir 6,8 prosent. Når for eksempel Høyre sier at de vil kutte dette med 285 MNOK forsøkes det å gi et bilde av at dette ikke har noen konsekvenser. Jeg vil derfor si noe om de største postene i den omtalte resultatgraden. 115 MNOK er avsetning til det som kalles premiavviksfond. Dette er egentlig en teknikalitet. De samme pengene finnes igjen i de beregnede inntektene våre. Hvis man reduserer dette beløpet betyr det egentlig at vi bruker av pensjonene, det bør man vel ikke gjøre? 83 MNOK er satt av til tunellvedlikehold. Dette er midler som vi får fra staten, og som må føres som investeringer. Derfor havner de inn i resultatgraden. Hvis disse kuttes betyr det at tunnellene ikke blir vedlikeholdt. 62 MNOK er til skredsikring. Dette er midler som kommer på samme måte som tunnellpengene overfor. Hvis dette kuttes så bruker vi penger departementet har gitt oss for å trygge veiene til andre formål. Det bør vi ikke gjøre.