BETYR IKKE NEI: Man kan ikke tolke skrotingen av rammeplanen for vindkraft som et nei til vindkraft, understreker Norsk Friluftsliv. Foto: Wanda Nordstrøm / Norsk Friluftsliv

"Hvorfor sørger ikke NRK for presentasjon av faktaunderlag som en felles premiss for debatten?"

Skrevet av Eivind Mauland
21.10.2019 11:00 - OPPDATERT 21.10.2019 17:00

Eivind Mauland i et åpent brev til NRK.

Jeg så på debatten om vindkraft nå nettopp og ble utrolig skuffet både over valg av debattanter og fraværet av presentasjon av hva motstanden i befolkningen handler om. Jeg er på ingen måte ute etter Fredrik Solvang. Tvert om ønsker jeg både han og NRK alt vel. Dere har en krevende, men svært viktig rolle! Det jeg ønsker, er at dere forstår vindkraftsaken såpass at dere er i stand til å fylle den rollen dere har.

Motstanden er ikke utløst av rammeplanen, men av de over 100 vindkraftkonsesjonene som er realisert, bit for bit. Les uttalelsen til Motvind Norge så ser dere fort at dersom det ikke blir stopp, så blir Staten stevnet for retten av det norske folk. De juridiske siden av de konsesjonene som er gitt, kan vanskelig karakteriseres som noe annet enn en skandale som har rammet mange innbyggere,
som så langt er behandlet som rettsløse. For urfolk (den samiske befolkningen) er dette en mye større sak en Alta-saken!

Marius Holm ble gitt enda en anledning til å fortelle at det dreier seg om 2 til 3 promille av Norges fastlandsareal, selv om det nå er ettertrykkelig dokumentert hvilket areal disse 100 områdene representerer. Det er snakk om støyende, bevegelige, lysblinkende, skygge- og iskastende, ikke-gjenbrukbare og potensielt forurensende byggestrukturer, med høyde over 200 meter plassert på toppunkt i naturterreng, og ikke to etasjers industribygg i et industriområde. Da blir BYA relativt meningsløst og villedende. Se arealutredning fremlagt av den nasjonale medlemsorganisasjonen Motvind Norge oversendt både statsråd og Storting. Samlet utgjør disse 100 områdene det største arealinngrepet i norsk natur noensinne. Det foreligger ingen samlet utredning eller vurdering, eller alternativ utredning, slik lovverket vårt forutsetter. Rammeplanen ble lagt frem uten noe som helst utredning av samlede arealmessige konsekvenser, fordi det heller ikke i den ble operert med noe
øvre ramme for vindkraft. Det hadde vært relevant å stille statsråden spørsmål om hvorfor? Vi er mange som har spurt og ikke fått svar.

Hvorfor sørger ikke NRK for presentasjon av faktaunderlag som en felles premiss for debatten? Hvem kan forholde seg til et saksforhold hvor hver debattant opererer med hver sin subjektive virkelighet?

Den andre hovedpremissen som ble lagt av Stortinget ved behandlingen av stortingsmeldingen i 2016, var at energisektoren skulle utvikles innenfor rammen av en bærekraftig samfunnsutvikling både sosialt, økologisk og økonomisk. Hvor er den utredningen av Norges energisektor som består av gass/olje, vannkraft og fornybar? Olje- og energidepartementet definerer selv sitt samfunnsansvar for en samordnet energisektor. Utredning er aldri levert! Hvorfor ikke, og hvorfor blir han ikke spurt?
Selvsagt fordi det da aldri ville vært aktuelt å ofre norsk natur for å produsere vindenergi. Det er verken sosialt, økologisk eller økonomisk bærekraftig. Det eneste partiet som har våget å ta fatt i dette er faktisk Rødt.

Vår viktigste bærekraftsoppgave innenfor vår energisektor er å redusere eksport av 2.167 TWh fossil energi som bidrar til en global eksistensiell krise! Hva er argumentet for å bruke norsk natur til å redusere europeiske klimautslipp? Hvor mange fat olje er norsk natur og miljø verdt? Hvor mye vindkraft måtte Norge ha bygget ut for å gi noen effekt i Europa? Våre dyktigste fagfolk karakteriserer Norges vindkraftbidrag (selv om det blir både 50 og 70 TWh) som neglisjerbart.

Det er for lengst dokumentert at vi har nok vannkraft til selvforsyning. Vi har siden 1990-tallet ikke hatt problemer med forsyningssikkerhet, men har årlig nettoeksport rundt 8-10 TWh. Vi ligger på topp i konsum av energi per innbygger globalt og har dermed et kjempestort potensial for å redusere vår energibruk. Vi kan med små investeringer innfase mer vannkraft og har overhode ikke problemer med å fase ut fossil energi i andre sektorer. Alt dette foreligger godt dokumentert av våre fremste
kompetansemiljøer, men fakta presenteres ikke som felles utgangspunkt for debatten. Dermed skapes det subjektive myter som passer ulike meninger og motiv. For øvrig innebærer bærekraftsprinsippet lokal produksjon av lokalt konsum så langt mulig. Prinsippet passer globale selskaper og kapital dårlig. Kan det hende de gjør seg gjeldende og har gjort det en stund?

Vindkraft er overhode ikke konkurransedyktig på pris slik eksempelvis Marius Holm stadig får gjenta. Den hadde aldri vært bedriftsøkonomisk lønnsom dersom det ikke var for bidraget fra norske strømkunder (grønne sertifikater, gratis tilgang til linjenett og eksportkabler, spesialregler for avskrivning, avgifter og skatt). Oppgraderingskostnadene for nettet som følge av ikke-regulerbar vindkraft er formidabel, da det må bygges motorveg for maksbelastning som kun oppstår av og til.

I sin høringsuttalelse oppgir Agder Energi skatte og avgiftsfordelen til vindenergi til over 10 øre/kW! Tar du med de andre særfordelene, blir forskjellen voldsom. Forskjellen er imidlertid enda mye større fordi norsk vannkraft har nedskrevet det alt vesentlige av sine kostnader og derfor har en produksjonspris i området 4 til 8 øre/kw mot kanskje 30 til 35 øre/kw for vindkraft. Forbruker betaler derfor dyrt uten å ha fått noe som helst valg. Det er ingen leverandørside med reell konkurranse. Det er da også her det drivende argumentet for vindkraft ligger. Det handler ganske enkelt om økt
økonomisk avkastning til de få (selskaper) fra de mange (strømkundene). Selskapene innenfor vindkraft eies av utenlandske kapitalfond! Vannkraften som også selvfølgelig ser seg tjent med vindkraft, eksport og europeisk prisnivå, eies av det offentlige Norge. Det blir ikke sosial bærekraft av slikt. De fattige blir fattigere og de rike blir rikere.

Når så vindkraften ødelegger natur og lokalmiljøer som på Haramsøya, Tonstad, Vardefjell, Frøya, Finnskogen, Buheii, Andmyran, Kvaløya osv…. tar sorg og sinne av i distriktsnorge. Er det rart bygdefolk reagerer?

For meg (som ikke selv er direkte berørt) er det helt ufattelig at NRK ikke er i stand til å finne frem til kvalifiserte personer som kan legge faglige objektive premisser for debatten. Representanten fra Haramsøy var faktisk den som med beskjedenhet fikk frem budskapet fra sitt lokalmiljø. Bra valg!

Men NRK har en bråte med kunnskapsrike, lokale representanter å velge blant som er i stand til å representere den samlede lokale motstanden. Naturvernforbundet gjør en grei jobb, men lokal motstand handler, som dere bør se av denne tilbakemeldingen, om mye mer enn tap av arter og natur! Kontakt Motvind Norge så vil de ha mange personer i sine rekker som både kan saken og som kan fremføre den! Da vil lytterne faktisk kunne bli tilført kunnskap istedenfor å bli servert gjentakende myter. Den politiske debatten vil få en helt annen spenning og betydning for vår
energisektor og vårt samfunn.

Den politiske debatten blir tannløs når dere lar energidebatten være fristilt fra forutsetningen om bærekraft og lar ZERO forenkle debatten til eksport av norske naturresurser for å hjelpe Europe med kullkraft. Har NRK reflektert over at en reduksjon av vår oljeeksport fra 2.167 TWh (SSB) til 2.100 TWh, vil spare mer CO2 enn norsk vindkraft noen gang vil være i stand til? Hvor mange fat olje er norsk natur og lokalmiljø verdt? Hvorfor lar en såkalt miljøorganisasjonen som ZERO dette perspektivet ligge, og unnlater også å nevne at vindkraft kan gi større karbonavtrykk en fossil gasskraft, når de argumenterer for å redde verden fra den globale klimakrisa, ved hjelp av norsk vindkraft? Vil de både ødelegge klima med fossileksport og vår natur med vindkraft. Hvor mye vil det koste å ta CO2 ut av atmosfæren igjen med CCS teknologi. Hvor mye vil konsekvensene av temperaturstigningen fra fossil energieksport koste av penger og menneskelige lidelser? Hvorfor gis Zero klippekort til debatter og får lov å gjenta de samme mytene hver gang uten å bli avkledd og
konfrontert?

Fortsetter NRK slik, mister dere tilliten i den norske befolkning. Det allmenne kunnskapsnivå ligger langt over hva dere fikk frem i dette debattprogrammet.

Med vennlig hilsen
Eivind Mauland, naturviter

Debatt
Rana No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.