Foto: Roger Marthinsen

"Jeg er ofte i byen. Iblant kan jeg høre en knappenål falle"

Skrevet av Stina Mari Tverå Bohlin
12.02.2020 16:44 - OPPDATERT 12.02.2020 19:31

DEBATT: – Jeg skal nå ut i sentrum på shopping! Noen må jo være her når Åndenes makt kommer hit for å drive ut åndene i spøkelsesbyen vår! skriver Stina Mari Tverå Bohlin.

I lokalavisene har det blitt skrevet at klesbutikken D.I.V.A har måttet lukke dørene.

Forrige måned var det Linett.

Jeg blir så trist, sint og skuffet. En etter en må si seg tapt. 

Byen blir bare mørkere, hulere og mer stille. 

Januar: Butikk er konkurs.

Februar: Butikk er konkurs.

Hvem blir neste? Og har jo vært mange før 2020. Man ser drømmen til noen forsvinne uten at de kan gjøre noe med det. Drømmen forsvinner etter å ha kjempet uke for uke til å få det til å fungere. Det går fra drøm, noe man trives med, til arbeidsledighet. 

Man leser i kommentarfeltene når lokalavisene deler nyhetene. Og det er ofte to kommentarer som går igjen fra forskjellige individer: "Det er for dyrt" eller "Så synd. Flotte klær og flinke ansatte". 

Er ikke vanskelig å forstå at den første kommentaren tilhører netthandel-individene. De venter 2-3 uker etter duppeditter som de har bestilt for 80 kr på Wish. Er ikke vanskelig å forstå at lokalbutikker sliter når det er slik verden går videre.

Men det er de som kommenter det andre som forvirrer meg skikkelig. De som er så triste over at butikken forsvinner. De mange som skryter hvor flott butikken var og de flotte ansatte. 

Men siden så mange skryter av de flotte butikkene som forsvinner, hvorfor går butikkene konkurs da? 

Jo, for det hjelper ikke hvor mye skryt butikkene får, om de ikke ble brukt. Eller... kanskje de brukte den 2-3 ganger i året. Men hvordan skal en butikk klare seg da?

Folk drar innom, ser på ting de liker og skryter hvor flott det er. Men så drar de hjem og bestiller det billig på nett. Og likevel blir de triste og sjokkerte når enda en lokal butikk må stenge dørene?

Jeg er ofte i byen. Iblant kan jeg høre en knappenål falle, føler jeg.

Man leser også hver eneste gang dette skjer, så er parkeringsavgiften grunnen til at butikkene går konkurs.

Der må jeg beklage, men det tror jeg ikke noe på.

Tja, det kan jo ha en liten påvirkning, men jeg tror allikevel ikke på at det ene og alene har skylden for vår spøkelsesby. Sorry, men det gjør det bare ikke!

Mye av skylden ligger på oss selv. Vi velger og ikke dra til byen på shopping. Og når vi gjør det, så forlanger vi alt på tilbud. 

Men om butikkene bare skal selge alt ut på tilbud, hvordan kan de overleve da?  Hvordan skal de betale for varene de kjøper inn, strømmen, husleia eller sine ansatte?

Alle som kjenner meg veit at jeg er veldig imot netthandel, og jeg handler alltid lokalt! Jeg er så ufattelig trist på Linette og D.I.V.A sine vegne! De var glade i butikken sin. De var glade i jobben sin. 

Nå velger jeg å avslutte dette innlegget. Jeg skal nå ut i sentrum på shopping! Noen må jo være her når Åndenes makt kommer hit for å drive ut åndene i spøkelsesbyen vår!

Dette innlegget ble først publisert på Stina Maris Facebook-side. Stina Mari Tverå Bohlin jobber til daglig ved Curvy.