Foto: Roger Marthinsen

"Jeg får følelsen av at bare sentrum er fint, så er resten bra"

– Det er ikke slik at innbyggerne i for eksempel Utskarpen ikke unner sentrum av byen forskjønnelse, men når det i samme periode ikke er vilje å bruke penger i distriktene, så gir det en gnisning mellom by og distrikt, skriver Terje Røli.

---–

Dette innlegget er et svar til en kronikk som daglig leder i Ranaregionen næringsforening, Ingvild Skogvold, har skrevet for Rana Blad, publisert i avisas spalte "Helgetanker" den 5. juni. Skribenten av dette innlegget, Terje Røli, har bedt om at hans innlegg publiseres også i Rana No. Dersom du vil lese Skogvolds innlegg i Rana Blad, finner du det her

-----

Ranaregionen Næringsforenings eksludering av distriktene

Innlegget til daglig leder av Ranaregionens Næringsforening kan ikke under noen måte stå uimotsagt. Når daglig leder uttaler blant annet dette:

«Men hvorfor er det alltid byutvikling og forskjønning som blir sett på som en salderingspost?»

samt

«Byutvikling er også næringspolitikk. Jobben min er å sikre best mulig rammebetingelser for næringslivet i regionen, og ivareta interessene til de 400 medlemsbedriftene i næringsforeningen.»

Nei, investering i sentrum er altfor sjelden en salderingspost, det går stort sett igjennom, og i hvert fall i dagens politiske sammensetning, der posisjonen kun har sentrum og by for øye, og velger å satse alle pengene der. Jeg får følelsen av at bare sentrum er fint, så er resten bra.

Jeg har selv vært med å stemt for penger til flyplass, det mener jeg er viktig, det er også viktig at byen ser bra ut, derfor er det fint med parker og grønne områder. Men, og her er det et stort men, vi skal ikke forskjønne byen med parker og alt mulig som hører med, når man samtidig ikke bruker en eneste krone utenfor sentrum. Det er det jeg reagerer på. Det er ikke slik at innbyggerne i for eksempel Utskarpen ikke unner sentrum av byen forskjønnelse, men når det i samme periode ikke er vilje å bruke penger i distriktene, så gir det en gnisning mellom by og distrikt.

Saken fortsetter under annonsen.
[annonse]
Rana kommune består av store distrikt, og mange bor der og ikke minst har næringsvirksomhet der. I Rana finnes mange næringsvirksomheter som er landbruksvirksomheter. Men blant Ranaregionens næringsforenings medlemmer finnes det 1, kanskje 2 landbruksvirksomheter. I Rana kommune er det i 2021 i følge SSB 103 landbruksvirksomheter i Rana, små og store. Disse befinner seg ikke i byen, men nytter seg av ressursene i områdene de er etablert.

Ut ifra medlemsmassen til næringsforeningen er de fleste utelukkende bynære medlemmer. Det må da bety at næringsforeningen ikke har noe å tilby landbruksvirksomheter eller har noen interesse for denne næringen, eller andre næringer i distriktene? Men en leder for ei næringsforening må forstå sammenhengen mellom næringer i distriktene og næring i sentrumsnære områder, samt sammenhengen av at det bor folk i hele kommunen. Vi trenger alt dette for å lykkes.

Jeg mener at jeg kan si at de som bor i distriktene føler seg glemt, at de ikke føler at de bidrar til kommunen og kun er en utgiftspost på kommunens budsjett. Det er denne ukens formannskapsmøte et ganske godt eksempel på. Der man med knappest mulig margin ikke vedtar penger til etterlengtede skolegårdsprosjekter, og i samme møte også vedtar at man skal se på å omgjøre kommunale veier i distriktene til privateide veier. Hadde næringsforeningen engasjert seg i dette, skulle jeg applaudert. Når en gate i byen stenges, skrikes det for full hals, når en vei kanskje skal fjernes fra kommunens eierskap, så hører man ingen ting. Det er stor sannsynlighet for at akkurat denne veien leder til en næringsvirksomhet som omsetter for minst like mye som de få butikkene som ble berørt av gatestenging. Men til forskjell fra den kommunale distriktsveien, er det sikkert en nabogate som også kan benyttes til å nå butikken, mens den kommunale distriktsveien er eneste alternativ til at virksomheten er knyttet til området rundt og kan drive sin næring. I tillegg er ofte den kommunale veien lang og allerede i elendig forfatning.

Bakgrunnen for at utredning om omgjøring av kommunale veier til private i det hele tatt er en sak, er akkurat for at kommunen over mange år har saldert vedlikeholdsposten på disse veiene. Og når jeg selv er fra Utskarpen og bor der, så kan jeg med tre linjer oppsummere de siste års bidrag fra kommunen:

  • Oppussing av Utskarpen skole (der ungdomsskole-trinnet for øvrig ble prøvd nedlagt noen år etter)
  • Tilskudd til etablering av butikk.
  • Brøyting av kommunale veier (som snart skal ta slutt, for at kommunen heller bruker pengene på sentrum)
Ellers så brukes det ikke en eneste krone her, da er det ikke rart at de som bor i distriktene sukker oppgitt til prioriteringene som blir gjort, vi har sågar en Kommuneplan for Rana som strekker seg fra 2016-2028 der man begrenser antall husbygginger i distriktene.

Strategien bør heller være, litt til sentrum, litt til distriktene, og samholdet skapes, ikke splittes. Og her bør næringsforeningen vise at man er en forening for alle næringer; også de som har valgt å drive i distriktene. Det er opp til foreningen å vise seg en slik tillit verdig.

Og nei;  alle de som bor i distriktene er ikke bygdetullinger som ikke ønsker kafeer, parker og yrende sentrumsliv. De bare ønsker å bli tatt vare på, og de går på kafe de også.

---–