"Jernbanedebatten i Nord er en avsporing"

Skrevet av Arve Ulriksen
07.08.2019 17:10 - OPPDATERT 07.08.2019 19:33

– Det er med forbauselse jeg registrerer at flere politiske røster den siste tiden har argumentert varmt for at det som trengs i Nord-Norge er jernbane gjennom landsdelen, skriver Arve Ulriksen.

Flere har den siste tiden tatt til orde for få realisert Nord-Norgebanen, vel vitende om dagens stipulerte prislapp på rundt 140 milliarder. Dette er en avsporing i diskusjonen om fremtidens infrastruktur i Nord.

Næringsutvikling og infrastruktur

Å bygge infrastruktur i et land med fjell og fjorder er dyrt og tidkrevende. Det betyr nødvendigvis harde prioriteringer hvor noen prosjekter må gå foran andre. Men ikke minst må infrastruktur- satsinger på vei, sjø, luft og bane, i mye større grad enn i dag ses i sammenheng med verdiskaping.

Næringsutviklingspotensialet som følger med mange infrastrukturprosjekter må vektes tyngre enn i dag, hvor persontransportelementet er sentralt.

Dette betyr mye samfunnsøkonomisk sett, da stykkprisargumentasjon knyttet til
infrastrukturprosjekter i nord faller på sin egen urimelighet dersom man eksempelvis holder det opp mot eksportverdi per hode fra landsdelen.

Urealistisk frieri

Det er med forbauselse jeg registrerer at flere politiske røster den siste tiden har argumentert varmt for at det som trengs i Nord-Norge er jernbane gjennom landsdelen. Noen vil utrede, andre støtter realisering helhjertet. Begge deler fremstår mer som et urealistisk politisk frieri til nordnorske velgere som skal velsignes med noe de ikke har, enn et tilretteleggende tiltak for nærings- og industriutvikling med tilhørende forflytting av gods og varer til og fra landsdelen.

For hvem er det egentlig Nord-Norge banen skal bygges for? Er det persontransport? Fisken? Industriprodukter? Nord-Norge banen er ikke relevant for næringslivet i Nord. Statistikk viser at jernbanen ikke er konkurransedyktig for godstransport og skal den bli det må vi se på jernbanenettet i sin helhet fra Nord og ned til Europa. Det må da først settes inn tiltak for å ruste opp hele det innenlandske jernbanenettet samt fjerning av flaskehalser. I tillegg må disse tiltakene koordineres i tid med planene for opprustning av det svenske jernbanenettet, som også sliter med kapasitet ved
jernbaneknutepunkt i Sør-Sverige.

På grunn av store avstander fra nord til sør, er gods- og persontransport med jernbane svært tidkrevende, og vil nok være det i fremtiden også med mindre vi snakker om hyperloop gjennom landsdelen. Skulle jernbanen vinne over alternativene, burde gods kunne transporteres fra Nord til markedene i Europa på maksimalt 24 timer.

Hva haster mest?

Nord-Norge er en eksportorientert landsdel avhengig av rask og sømløs tilgang til
verdensmarkedene. Vi opplever høyere vekstrate enn resten av landet, til gunst for hele Norge. Skal mer av vekstpotensialet i Nord realiseres, er det flere viktigere infrastrukturprosjekter våre politikere må være opptatt av enn Nord-Norgebanen.

Under er fire satsingsområder innen infrastruktur som kan og bør realiseres med en eventuell NNB-pengesekk på 140 milliarder.

1. Fergefri Europavei og tverrgående veiforbindelser fra kyst til marked

For at Nord-Norge skal være døgnåpent, er det helt nødvendig å etablere en fergefri europavei gjennom landsdelen. Videre opprusting av våre viktige tverrgående fylkesveier fra havneanlegg på kysten til knutepunkt på E6 er også påkrevd.

2. Flyplasser

I Nordland alene er det tre store flyplassprosjekter på blokka de neste årene: flytting av eksisterende flyplass i Bodø, ny storflyplass på Helgeland og ny storflyplass i Lofoten. I tillegg foreligger det ønsker og planer om styrking av flyinfrastrukturen lengre nord. Jeg tør å påstå at samtlige prosjekter vil kunne realiseres både billigere og raskere enn 100 milliarder, og samtidig avhjelpe enda flere nordboere enn NNB.

3. Opprustning av eksisterende jernbanenett i Nord

Nord-Norge er mest tjent med å etablere effektive jernbanestrekk med krysningspunkt i retning vest-øst til våre naboland Sverige og Finland for eksportartikler som skal ut til Europa og verden, enn ny jernbane på langs i landsdelen.

I tillegg har både Nordlandsbanen og Ofotbanen behov for effektivisering og opprustning. Etablering av flere krysningsspor med tilstrekkelig lengde er også kritisk, da man i dag har for korte og for få krysningsspor, noe som hindrer at jernbanesettene kan forlenges. Lengre togsett reduserer kostnadene for frakt av gods på jernbanen betraktelig.

4. Bygging av industri- og næringsareal i Nord

For å oppfylle Nordområdepolitikken bør nærings- og industriarealer etableres på strategiske steder som har nærhet til samfunnskritiske naturressurser, dypvannskaianlegg, kraftproduksjon, 420 KV/130KV linjenett samt tilhørende trafoanlegg og fibernett.

Næringsliv på skinner?

For at næringslivet i Nord skal gå på skinner, trenger vi ikke først og fremst Nord-Norgebanen men framsynte politikere som tør å tenke på infrastruktur som nøkkelen til næringsutvikling dersom pengene anvendes smart. Det vil også være naivt å tro at ikke NNB vil ta et stykke av den samme samferdselskaken tiltenkt Nord i fremtiden.

NNB må gjerne utredes da mer kunnskap er bra, men de argumentene vi ser i dagens debatt er en total avsporing i en større overordnet diskusjon om fremtidens infrastruktur i mulighetenes landsdel.

NNB bør på ingen måte få prioritet over mer presserende infrastrukturprosjekter i Nord-Norge som bør realiseres først. Dette vil hele landet tjene på.

Arve Ulriksen

Adm.dir i Mo Industripark AS