Vil bærekraftsagendaen styrkes eller svekkes? 

Rana kommune har som visjon å være Norges grønne industrihovedstad i nord. Det er mange gode grunner til at vi kan fastslå dette. Derfor er det ekstra gledelig at visjonen ble fylt med ytterligere innhold i forrige uke, da Rana og ti andre norske kommuner tok initiativ til bærekraftnettverket “Network of excellence” 
 
I denne tid med korona-virus, pågår en diskusjon om i hvilken grad bærekraftsagendaen vil styrkes eller svekkes, når samfunnet igjen startes opp, og flere har tatt til orde for å få til en grønn omstart av samfunnet. Uansett grønn omstart vil mange av dagens bedrifter ta i bruk den sosiale og den miljømessige bunnlinje og ha ambisjoner om å være bærekraftig i tiden etter koronakrisen. FN’s bærekraftsmål er en gylden mulighet for bedriftene når det skal tenkes fremadrettet og løsninger for fremtidens vekstkatalysatorer.  

Bærekraftmålene ble introdusert i 2015. I 2020 har flere bedrifter globalt, anerkjent verdien i, og tatt i bruk, bærekraftmålene, det skyldes primært to ting. Det er for det første politisk styring i retning av mer bærekraft, eksempelvis blir EU-politikken utviklet i overensstemmelse med målene. For det andre etterspør investeringer og marked, i større grad bedrifter viser og ønsker å være en del av en mer bærekraftig agenda. 

Bærekraftmålene består av 17 konkrete mål og 169 delmål, som forplikter alle FN’s 193 medlemsland til å utrydde fattigdom og sult i verden, redusere ulikhet, sikre god utdanning og bedre helse til alle og mer bærekraftig økonomisk vekst mv. 
Målene fokuserer i tillegg på å fremme fred og sikkerhet og sterke institusjoner, og på å styrke internasjonale partnerskaper. 

Verdensmålene ble introdusert i 2015 i forlengelse av de otte Millenium Development Goals, som bidro til å redusere den globale fattigdom i perioden 2000-2015. Den nye agenda anerkjenner, at sosial, økonomisk og miljømessig utvikling, fred, sikkerhet og internasjonalt samarbeid er tett forbunnet, og at det krever en integrert innsats å nå resultater frem mod 2030. 

Bærekraftmål og næringsliv 

I FN´s introduksjon av bærekraftmålene i Transforming our World – The 2030 Agenda for Sustainable Development”,  inviteres bedrifter til å delta i gjennomføring av målene. Bedriftenes deltakelse er avgjørende for at nå målene, og kan gi bedriftene muligheter. Bærekraftmålene gir bedriftene en rekke muligheter gjennom å bli koplet på den globale agenda og samtidig bli en del av et felles språk som bærekraftmålene tilbyr. Målene kan i tillegg bidra med en mer fokusert innsats for bærekraft, nye næringsmuligheter og næringsutvikling, hvis man evner å knytte den globale agenda til den konkrete kontekst i egen bedrift. Bærekraftmålene er anvendelig i forhold til både intern og ekstern kommunikasjon, da de er gjenkjennelig. For næringslivet mfl. gir det en felles plattform på tvers av grenser.

Internt i bedriften kan bærekraftmålene anvendes til å skape mening eller betydning for ansatte som i større grad enn før, ønsker å ha en jobb som betyr noe, og som har et innhold som bidrar til å agere ansvarlig på lokalt-, nasjonalt- og globalt nivå. Har bedriften kontroll på innsatsen og hvordan den er relatert til bærekraftmålene, eller basert på et initiativ inspirert av målene, er det enkelt å få involvert de ansatte, som i tillegg er bedriftens ambassadører eksternt. 

Eksternt er bærekraftmålene et grunnlag for salg og kommunikasjon og rekruttering av kommende ansatte. Bærekraftmålene vil bidra til det felles språk som kunden kjenner og bruker. Bærekraftmålene er bedriftens signal om ansvarlighet, verdi for en bærekraftig global utvikling, som står øverst på agendaen i dagens samfunn.   

Bærekraftmålene kan på flere måter skape verdi for bedriften: 
·       gi bedriften et språk for bærekraftarbeidet, som kunder, eiere og andre interessenter kjenner til og bruker. 
·       gi muligheter for markedsføring og presentere bedriftens innsats for bærekraft.  
·       bidra til rekruttering av nye ansatte, som ønsker å ta ansvar, og som kjenner bærekraftmålene. 
·       å møte krav fra kunder og offentlige bedrifter mv. som stiller krav om bærekraft. 
·       å gi en ramme for næringsutvikling og forretningsmodeller, verdikjede mv.  
·       å være til inspirasjon for initiativer innen bærekraftmålene 

Med bærekraftmålene har næringslivet blitt utfordret og fått muligheter for å agere på en ny måte i markedet. Det er liten tvil om at bærekraftmålene vil henge ved i tiden fremover og for næringslivet sin del handler det om å gripe muligheten. 

Rana kommune og bærekraftmålene

Ålesund var en av de første byene som startet opp arbeidet med bærekraftmålene. Arbeidet ble initiert fra FN-organet Organization for International Economic Relations (Oier). Ålesund startet opp arbeidet med en kartlegging av status på bærekraftmålene i kommunen. Oppsummert viste kartleggingen i Ålesund en positiv status på flere områder og en rekke utfordringer. Ålesund som var først ute innen arbeidet med bærekraft ble fort interessant for andre kommuner rundt om i Norge, som hadde tilsvarende visjoner for bærekraft. For næringslivet i Ålesund ble kartleggingen interessant på flere måter. Utfordringer i et lokalsamfunn sier ikke kun noe om problemer i negativ forstand. Utfordringer og problemer presenterer også muligheter og potensielle store investeringsbehov. Erkjennelsen i Ålesund er att bærekraftmålene i stor grad etterspør samarbeid mellom offentlige og private rundt de utfordringer.  Samarbeidet rundt bærekraftmålene etterspør også en ny måte å tenke samarbeid på, det krever nye samhandlingsarenaer mellom offentlig og private bedrifter å få dette til og lykkes, noe som ble fremhevet på NHOs årskonferanse i januar i år.  

Som en del av Bærekraftløftet har Rana, Bodø og ti andre norske kommuner og tre fylkeskommuner har inngått i bærekraftnettverket «Network of excellence». Nettverket skal bidra til at kommuner gjennom samarbeid kan nå prioriterte bærekraftmål raskere. Det er gjort et arbeid for å samle inn nøkkeltall, som viser et bilde på bærekraft, i hver enkelt kommune i nettverket.  Nøkkeltallene gir en god indikasjon på hva den enkelte kommune står overfor av utfordringer når det gjelder bærekraft. Et av de helt sentrale bærekraftmål for å få til å løfte utfordringen i lokalsamfunnet er Bærekraftmål nr. 17 – samarbeid. Samarbeid mellom offentlige og private virksomheter. I tillegg vil det være viktig å sikre fremadrettet og kreative løsninger på lokalt nivå gjennom involvering av sivilsamfunn og innbyggere, i det foranstående arbeid. Sagt med rådmann i Rana kommune Robert Pettersens ord: «Vi må jobbe smart, kunnskapsbasert og løfte sammen».  

Rana Utvikling vil, som Rana kommunes næringsetat, ha en sentral rolle i arbeidet med bærekraftmålene. Vi skal være en aktiv medspiller for kommune og næringsliv. Men vi skal også være en utålmodig utfordrer. Årsaken er åpenbar; dersom vi ikke henger med i utviklingen vil vi bli utkonkurrert. Bedriftene vil bli utkonkurrert av andre bedrifter med grønnere fokus, og vi som vertskommune for både næringsliv og innbyggere vil også risikere å bli utkonkurrert. Morgendagens innbyggere vil stille mye større krav til bærekraftige løsninger, og det vil både næringslivet og kommunen bli nødt til å ta inn over seg. Vi må lykkes med vår lokale dugnad for å bidra i det globale arbeid.  Industri, næringsliv, kunnskapsmiljøer og offentlige arbeidsplasser, foreninger og organisasjoner gir i sum en mulighet for å lykkes på en unik måte i dette arbeid. Arbeidet med bærekraftmålene kan vise at vi er sterkere sammen og bidra til gode prosjekter og løsninger lokalt - til inspirasjon nasjonalt og globalt.