"Milliarder til skolemat?"

Skrevet av Harry Pedersen
03.09.2019 19:30 - OPPDATERT 04.09.2019 06:02

Ønsker vi at skolemat være bli et offentlig betalt anliggende, som bare behandler symptomer av elevers/familiers interne vanskeligheter? Eller skal slike milliarder heller benyttes til oppretting av kommunale elev-/familieombud og behovsprøvde kommunale budsjett, som mellom annet vil gi langt større gevinst, i form av bedre grunnleggende familie- og oppvekst vilkår? 

I valgkampen, spesielt fra Arbeiderpartiet, både lokalt og på sentralt nivå , vises det til at skolemat vil øke trivsel og læring og forhindre en dårlig skoleopplevelse for de som, av forskjellige grunner, ikke har spist hjemme og/eller ikke har med seg matpakke. Og ingen kan benekte at skole-frokost og/eller lunsj gir positive effekter i form av velvære, samhold og læring, i skolehverdagen som ellers i samfunnet.

Men at lokale og sentrale parti og ledere, i sin valgkamppanikk, velger å ta til orde for å forplikte en offentlig betalt skolematordning, kan vanskelig betraktes som annet enn et populistisk valgkamputspill, som om gjennomført, stort sett bare vil være med på å lege symptomer på forhold hos elever / i hjemmet, og ikke gjøre noe med det som kan være de grunnleggende og urovekkende årsaker til at noen elever går på skolen uten frokost og/eller matpakke. 

Skolen har allerede en oppgave i å observere / anføre, hvilke elever som er i bekymringsfulle kategorier, for deretter å forsøke med avbøtende tiltak. Et alvorlig paradoks med å innføre skolemat, er at det vil svekke skolens mulighet til å få måltidsobservasjoner, som viser at det er grunnleggende utfordringer. 

Utfordringen er imidlertid at det i dag ikke finnes en offentlig organisert god tilrettelegging, som ved slike tilfeller, anonymt, kan etablere kontakt eller gå direkte inn til eleven/ familien for å etablere hjelp, med de grunnleggende problemer som til eks. stoff-, alkoholmisbruk, mental – eller somatisk sykdom, overgrep, spilleavhengighet, mobbing, ensomhet, trangboddhet og fattigdom, som overveiende vil være de grunnleggende årsaker til at mange elever stiller på skolen uten mat i sekk og/eller mage. 

At det på landsbasis trolig kan være rundt 5 % av elevene som tilhører utfordrende kategorier, betinger ikke at øvrige 95 % av foreldrenes innflytelse og kvalitetstid rundt en frokost og matpakke til sine barn, skal rives bort, fordi politiske parti vil drive valgkamp og en kjent ego politisk oppdragelse, hvor gode familiestrukturer sakte svekkes, for så og i neste omgang gi ytterligere belastninger på de statlige og kommunale budsjett. 

De siste generasjoner med politikere er gjennom sin utførende familiepolitikk inne i en vond sirkel med avbøtende tiltak, som igjen forsterker problematiske oppvekst vilkår og er i ferd med og totalt ansvars- fraskrive alle foreldre, deres foreldreplikt og nærmest ødelegge en av de siste rester av familiesamhold/kvalitetstider. Å innføre obligatorisk skolemat vil eskalere denne utviklingen, uten at det tas offentlig gode grep for å yte direkte tilrettelagt behovsbistand til familier/elever, som har ekstra utfordringer. 

Riks- og kommunepolitikere må forsøke å vise alle elever og foreldre den respekt at de fremfor å arbeide så mediarettet for budsjetteringer til skolemat, i stedet velger å styrke den skole observerende rollen, gjennom å forplikte til behovstiltak og budsjett, til oppfølgende virksomhet fra de frivillige og det offentlige, med et tilsvarende milliardbeløp.  

Oppretting av obligatoriske elev-/familiekoordinatorer og et behovsprøvd budsjett vil gi et langt større utbytte av investeringen (kontra offentlig skolematordning), og samtidig ikke undergrave elevens bevissthet om selvdisiplin, og det seriøse foreldreansvaret.     

Godt valg. 

Debatt
Rana No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.