Sykehusdirektør Hulda Gunnlaugsdottir la denne uka frem sin anbefaling. Foto: Silje-Tamara Rojas

"Det "vettet" og "fornuften" man etterlyser, har ingenting med den synsingen de bevingede tolv har bedrevet i månedsvis"

Skrevet av Jon-Erik Graven
21.11.2019 17:00 - OPPDATERT 21.11.2019 20:13

DEBATT: – Ordfører i Brønnøysund bør kanskje rime seg i sine uttalelser, dersom han skal bli tatt på alvor i andre saker fremover, skriver Jon-Erik Graven.

Så kom den da, anbefalingen fra Administerende Direktør i Helgelandssykehuset. Reaksjonene fra deler av ytre, midtre og søndre Helgeland lot ikke vente på seg. Her er et eksempel: 

"– Ja, ble du overrasket over anbefalinga hennes?

Lang reise fra Sør-Helgeland

– Ja, faktisk ble jeg det. Jeg trodde fornuften skulle råde, sier den nyvalgte ordføreren i Brønnøysund, og han viser til den vanskelige sykehusframtida for folk på Sør-Helgeland som nå får så lang reise til det store og spesialiserte sykehuset på Mo – hvis altså ikke styret tar et grep. Dessuten skal jo Helse Nord ha saken til behandling før statsministeren i siste instans tar den endelige avgjørelsen."

Si meg, er ordføreren riktig sitert her? Det er vel strengt tatt helseministeren ved delegert myndighet som skal ta den endelige avgjørelsen. Eller har jeg misforstått noe vesentlig?

Uansett: Dette, litt upresise utsagnet er ikke avgjørende for å forstå retningen på meningsinnholdet som her presenteres. 

Videre er det ganske freskt å referere til "vettet" og "fornuften", all den tid man selv favoriserer en modell som utelukkende baserer seg på ikkeevidensbaserte løsninger.

Det "vettet" og "fornuften" man etterlyser, har ingenting med den synsingen de bevingede tolv har bedrevet i månedsvis.

Det eksisterer ikke faglig belegg for Tovåsenmodellen.

Ordfører i Brønnøysund bør kanskje rime seg i sine uttalelser, dersom han skal bli tatt på alvor i andre saker fremover. Disse uttalelsene er ikke utpreget tillitvekkende.Han skal jo også ha et liv, politisk og sivilt, etter at avgjørelsen om sykehusstruktur er ført til ende. 

Sykehusstruktursaken på Helgeland følger ingen ordinære, partipolitiske skillelinjer. Men jeg tror jeg har mine ord i behold dersom jeg antyder at vi er flere som har savnet utspill i favør av den faglige anbefalingen, fra denne gjengen som Brønnøyordføreren representerer. 

Fraværet av støtte er spesielt påtagelig siden partiet hevder seg opptatt av distriktspolitikk og løsninger som skal gjøre det bærekraftig på sikt å bosette seg i distriktene.

Den distriktsprofilen ivaretar man best, etter mitt syn, ved å akseptere og forstå at vi har en stor motor på Helgeland. Det er Rana. Det er gjennom å styrke denne motoren at vi kan klare å stable på beina vekst og bolyst. Også for de andre småbyene og tettstedene. 

Sagt litt enkelt: Det blir ikke best mulig lefse av å smøre røra utover hele takka. Den tankegangen har ikke rot eller støtte noen form for bedrifts- eller samfunnsøkonomisk teori og vil heller ikke gi et sterkt Helgeland på sikt.

Betyr dette at Rana skal ende opp med samtlige funksjoner i området? Nei. Men det betyr at det eksisterer gitte, naturlige forutsetninger, som det er liten vits å kjempe i mot.

Vi bygger flyplass der fly kan lande og ta av. Og vi bygger sykehus der vi kan sikre oss rekruttering av kvalifisert personell, samtidig som vi opprettholder en faglig standard som holder mål.

Disse to brikkene må på plass før resten av puslespillet kan legges.

Vi kan like det eller ikke: Et sterkt Rana vil på sikt gi et sterkere Helgeland. Å jobbe mot dette premisset, er i praksis å jobbe mot seg selv og for en hurtigere nedbygging av eget omland. 

Jon-Erik Graven