Ann Kristin Kjærnli

Knapper og glansbilder, - eller var det vindmøller denne gangen?

Skrevet av Ove Larsen
08.09.2019 20:42 - OPPDATERT 09.09.2019 06:02

– Rana kommune har allerede sagt ja til frieriet fra Freyr. De mener nok at de har lite å tape på prosjektet. Innbyggere i Ranas perifere strøk vil imidlertid få beskue medaljens bakside, skriver Ove Larsen.

Avtaler viser seg å være lite å stole på. Ikke før var blekket tørt på en skriftlig avtale om vekst og velstand for Høgskolen i Nesna innenfor den nye konstellasjonen Nord Universitet, før prosessen med avvikling var i gang. Dette rammer en liten kommune som Nesna spesielt hardt. Studiestedet vil i løpet av kort tid miste både fagfolk og studenter, med negative ringvirkninger for både Nesna og det øvrige Helgeland.

I den gitte situasjonen har kommunen fått et tilbud som det tilsynelatende kan være vanskelig å si nei til. Vindkraftselskapet Freyr har planer om å fylle Sjonfjellet med vindturbiner.

Foreløpige planer går ut på å plassere 106 vindmøller på fjellet, med alt det dette måtte innebære. Og det er ikke lite. Møllene skal på plass, og det trengs omfattende bygging av vei i fjellet. Så skal «monstermøllene» på over 200 meters høyde forankres, og det krever ytterligere mellom en halv og en hel fotballbanes areal pr. mølle. Siden skal denne skogen av snurrende vinger stå der i uoverskuelig framtid for å produsere grønn kraft som Freyr kan «brande» og «imagebygge» seg og sitt med.

Rana kommune får som takk for innsatsen ei kraftoverføringslinje på fire og en halv mil til en batterifabrikk som skal gi over 2500 arbeidsplasser. Universitetsbygda Nesna får etter sigende en driftssentral med 10-12 «vaktmestere», en vedvarende dur fra Norges største vindmølleanlegg, og en befolkning som i framtida kan komme til å oppleve hvordan folk med konstant tinitus har det!

Rana kommune har allerede sagt ja til frieriet fra Freyr. De mener nok at de har lite å tape på prosjektet. Innbyggere i Ranas perifere strøk vil imidlertid få beskue medaljens bakside. I Sjona og Utskarpen deler de skjebne med Nesnas befolkning. Og folk på Hemnesberget vil også få ferdigpyntede juletrær til helårsbruk rett over fjorden.

Hva så med den økende interessen for Helgelandskysten som turistmål? Hvis man som turist er opptatt av uberørt natur vil neppe Helgelandskysten ha den samme tiltrekningskraften som den har hatt. Trøsten for eventuelle turister vil imidlertid være at de kan gjøre vendereis . For de fastboende er situasjonen en annen. Her rammes store deler av lokalbefolkningen. Ikke minst gjelder dette reindriftsnæringen, der både næringsgrunnlag og kultur står på spill.

Heldigvis har det samiske miljøet skjønt hvor dette bærer, og satt foten ned.
Nå er det å håpe at ikke kommunestyrene lar seg kjøpe for «knapper og glansbilder».

Og snart åpner valglokalene der folk kan bestemme hvem som skal sitte med avgjørende myndighet i saken. I ei tid der naturvern står høyt oppe på agendaen, ikke minst vern av uberørt natur, er det å håpe at myndighetene tenker i litt lengre tidsperspektiv enn det en konsesjonsperiode varer.

Freyr vil skrive avtaler med involverte parter, men avtaler viser seg altså ofte å ha mange smutthull og tolkningsmuligheter. Den dagen en batterifabrikk ikke synes lønnsom, eller av andre grunner ikke kan realiseres eller videreføres, kan et investeringsselskap selge seg ut og dra sin kos. Tilbake sitter Helgelandskommunene med skjegget i postkassen. Da er det en mager trøst å sitte tilbake med ansvaret for 106 monumentale minnesmerker over feilslått politikk, i en region der ingen vil bo.

Ove Larsen
Innbygger (enn så lenge) i Nesna

Debatt
Rana No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.