Knut Berntsen tar i denne kronikken for seg bi-effektene av både velstandsvekst og teknologisk utvikling.

"Lykkens bieffekt er et økende antall barn og foreldre som sliter med egen fysiske og psykiske helse"

Av Knut Berntsen, Prosjektleder Helsefremmende skoler i Nordland
05.08.2018 13:00 - OPPDATERT 05.08.2018 19:31

KRONIKK:

Som et symbol på økt velstandsutvikling ble søtsaker en etterspurt vare i ti-årene etter krigen. Lørdagsgodt ble viktig for 50- og 60-tallsbarna. Hver lørdag fikk mange en spisspose full av fristende sukkersaker og en 3 dl brusflaske. Korken i flaska ble det laget hull i med en spiker slik at sugerøret kunne nå ned til sukkervannet. Etter hvert ble godteri en del av hverdagskostholdet, samtidig som matvareindustrien blandet sukker i det meste. Den søte smaken ble standarden for vårt daglige kosthold. Fra en hverdag der maten skulle stille sulten ble maten et middel for nytelse. Mens sukkerforbruket ved årtusenskiftet var på hele 44 kilo for hver av oss, så har vi opplevd en sterk reduksjon slik at forbruket nå er sunket til 30 kilo. Barn- og unges godteri-forbruk har derimot økt i alle år og gjør det fortsatt.

Kan et resultat av dette være at vi nå har 9000 mennesker i Nord-Norge som er sykelig overvektige? Kanskje har det også medvirket til at utallige elever ikke spiser frokost eller lunsj og har sluttet å spise fisk?

Daglig høg puls

I løpet av 60-og 70-tallet ble bilen allemannseie. Mens vi før måtte gå eller sykle, kan vi nå sitte i ro mens vi beveget oss i landskapet. Tusenvis av nye oppfinnelser gjør at vi slipper å være i fysisk aktivitet for å beherske hverdagen. Resultatet er at i 2018 er kun 20 prosent av oss voksne i Norge  fysisk aktive 30 minutter hver dag. Dette er de minuttene som er nødvendig for å sikre en god helse. Skal musklene holde oss i livet, må de brukes. Den viktigste muskelen er hjertet. Uten daglige minutter med høg puls vil også dette livsviktige organet kunne svikte oss. Tusenvis av barn i Nordland vokser opp med for lite daglig fysisk aktivitet og uten minuttene med pulsøkninger vi alle bør ha hver eneste dag.

Digitale døgnet rundt

I årene før og etter århundreskiftet kom den digitale revolusjonen. Da smart-telefonen ble allemannseie for 8-10 år siden, akselererte vår digitale hverdag fra å være sittende bak en PC til at vi ble digitale overalt hvor vi befant oss og det døgnet rundt. I stedet for nære venner fikk vi digitale venner. I stede for å leke i virkeligheten ble leken digitalisert og ledet inn i en uvirkelig verden. Jeg tør den påstand at 95 prosent av alle ungdomsskoleelevene i Norge er digitale døgnet rundt. 90 prosent av alle 4. klassinger i Norge er i dag eiere av smart-telefoner. Ikke rart da at skoleelever møter trøtte til skolestart hver mandag og at mange elever møter skoledagen med tankene klistret i en digital virkelighet.

Lykkens bieffekt

Godteriet, bilen og smart-telefonen har gitt oss utallige lykkeopplevelser. Lykkens bieffekt er et økende antall barn og foreldre som sliter med egen fysiske og psykiske helse. Et økende antall elever møter til skolestart uten å være i modus til å lære. Skolene i Nordland har tatt konsekvensene av lykkebringernes negative konsekvenser og arbeider iherdig for å finne ut til hvordan de kan gi egne elever en helsefremmende hverdag. Med utgangspunkt i egne utfordringer og eget mulighetsrom finner de egne løsninger på nåtidens utfordringer. Målet er å skape elever som når de blir voksne skal  greie seg selv, ha gode liv og ikke minst kunne bidra i samfunnet.

Enstemmighet om helsefremmede skoler

Samtlige 44 kommunestyrer i Nordland har i vår enstemmig vedtatt å videreføre  samarbeidsavtalen med Nordland fylkeskommune om folkehelsearbeid. Felles i alle avtalene er at kommunene har forpliktet seg til å skape helsefremmende skoler. Dette betyr at alle de 200 grunnskoler i Nordland skal ha fokus på kosthold, søvn, fysisk aktivitet og forebyggende psykisk helse.

Konsekvensene av lykkebringerne og andre krefter som har bidratt til færre læringsklare elever og et økende antall elever med helseplager, skal møtes med en skole som i nær relasjon med elever og foreldre skal skape en helsefremmende skolehverdag.

Som første fylke i Norge har Nordland tatt mål av seg til å skape en skolehverdag som hindrer uhelse og stygge statistikker. Til nå har 53 av 200 grunnskoler stått frem som helsefremmende skoler. I løpet av 2019 håper vi antallet er doblet. Folkehelsealliansen Nordland består i dag av 32 regionale organisasjoner og institusjoner. Deres enstemmige støtte til arbeidet har sammen med bidrag fra Nordland fylkeskommune og Gjensidigestiftelsen sikret skolene et faglig- og økonomisk grunnlag til å nå målet.

Skal vi lykkes er det likevel hver enkelt skole, hver enkelt lærer, hver enkelt forelder og ikke minst hver enkelt av fylkets 25000 elever som må hjelpe til slik at alle har en helsefremmende hverdag.

De mange lykkebringerne vi omgir oss med skal i fremtiden gi oss lykke, og ikke liv med plager og ulykke.

Debatt
Rana No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.