– Hva har kommunen egentlig gjort i denne saken som har ført til såpass alvorlige sanksjoner fra Fylkesmannen? Hva har skjedd i de 18–19 månedene som har gått siden dette ble en «sak», spør Lisbeth Flatraaker. Foto: Roger Marthinsen

"Mener kommunen at en rektors stillingsvern kan gå på bekostning av elevers rett til opplæring?"

Skrevet av Lisbeth Flatraaker, universitetslektor og lærerutdanner ved Nord universitet
27.05.2020 19:57 - OPPDATERT 28.05.2020 06:01

HVA ER VIKTIGST – EN REKTORS STILLINGSVERN ELLER ELEVENES RETT TIL ET TRYGT OG INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ – DER DE BOR?

Allerede 27. juni i 2019 kunne Rana No opplyse om at Fylkesmannen i Nordland hadde pålagt Rana kommune tvangsmulkt på 50.000 kroner og bøter på 3.000 kroner per døgn fordi en skole ikke hadde gjennomført nok tiltak for å sikre en elevs rett til et trygt og godt skolemiljø. Oppsiktsvekkende og urovekkende, ikke minst fordi kommunen slik blir en av de første i landet som ilegges en slik sanksjon etter at endringen i opplæringsloven paragraf 9A om elevenes psykososiale miljø trådte i kraft høsten 2017. Kommunaldirektøren lovet den gang at saken skulle løses og at avvikene det gjaldt skulle lukkes innen fristen den 19. august 2019 (Rana No 27. juni 2019).

Den 25. juli 2019 ble saken omtalt på nytt og ordfører Waage gikk i ut i Rana Blad og erklærte at han forventer at elever i hans kommune skal sikres trygg og forsvarlig skolegang. Det ga håp om at noe konstruktivt ville skje.

Men - den 8. november 2019 omtales saken på nytt i lokalavisen fordi kommunen fremdeles ikke har klart å lukke avvikene. Kommunen fikk pålegg om å gjenopprette dialog mellom skolen og foreldrene til den berørte eleven, utforme en plan for reparasjonsarbeidet i samarbeid med foreldrene til eleven i tillegg til å informere foreldrene om hvilken kompetansebygging de ansatte har deltatt i for å kunne være kompetente i møte med den berørte eleven. Hvorfor dette fremdeles ikke var kommet på plass, flere måneder etter at avviket skulle være lukket, har ikke kommunen annet svar på enn at skolesjef Sjåvik opplyser at man har tatt saken på dypeste alvor, men at den er komplisert og utfordrende. Da var det gått ett helt år etter at dette ble en såkalt «sak».

Den 22. mars 2020 opplyser kommunikasjonssjef Connie Slettan Olsen i Rana kommune til Rana Blad at skolesakene, som nå gjelder to elever som har resultert i tvangsmulkt fra Fylkesmannen, reiser flere prinsipielle spørsmål som står mot hverandre, noe som gjør det vanskelig å oppfylle Fylkesmannens pålegg.

Og til sist topper det hele seg ved at kommuneadvokat Øygarden 11. mai 2020 går ut i samme lokalavis og sier at kommunen bestrider fylkesmannen sitt pålegg om tvangsmulkt fordi «foreldrene ikke vil samarbeide med skolen (Rana Blad)». Kommunen velger altså å bestride et vedtak som ikke kan påklages, noe som i seg selv er oppsiktsvekkende.

Og da er det virkelig grunn til å stille flere kritiske spørsmål. Ikke bare til de involverte sin tolkning av Opplæringslova, men også i forhold til hva som er gjort, av hvem og hvilken effekt det har hatt.

Mener kommunen at en rektors stillingsvern kan gå på bekostning av elevers rett til opplæring ved en skole de sokner til? Og hvis kommunen virkelig mener det, hvordan skal man da tolke Opplæringslovas § 1 -1 om lovens formål, første ledd: Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring? Foreldresamarbeid er slik ikke noe den enkelte skole eller rektor kan velge bort. Heldigvis. Forskning viser nemlig at et godt skole– hjem samarbeid kan ha stor påvirkning på elevenes både læring, sosiale tilpasning og derigjennom dannelsesreise. Nå skal det samtidig sies at foreldresamarbeid til tider også kan være utfordrende. Ikke minst i saker der det er snakk om elever med spesielle behov.

Opplæringslovas § 9A handler om elevens skolemiljø. Paragrafens innhold er ment å sikre barn rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Takket være denne paragrafen er skoler i dag pålagt å jobbe for nulltoleranse i forhold til krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Og skoler har plikt til å iverksette aktiviteter for slik å sikre elever et trygt og godt psykososialt skolemiljø.

Og det er da jeg virkelig lurer. Hva har kommunen egentlig gjort i denne saken som har ført til såpass alvorlige sanksjoner fra Fylkesmannen? Hva har skjedd i de 18 – 19 månedene som har gått siden dette ble en «sak»? Krevende saker i skolesektor er nemlig ikke nødvendigvis noe nytt for Rana kommune. Elever har blitt flyttet til nye skoler. Rektorer har endret arbeidssted og lærere har blitt tildelt nye arbeidsoppgaver. Muligens ikke alltid med like godt resultat, men det har uansett vært eksempler på at man fra kommunens side har ønsket å være løsningsorienterte og handlekraftig.

[annonse]
Nå derimot velger Rana kommune gjennom kommuneadvokaten å stille spørsmåltegn ved gyldigheten til innholdet i Opplæringslovas § 9A fordi man, slik jeg tolker dette, anser en rektors stillingsvern som viktigere enn barns rett til et trygt og forsvarlig opplæringstilbud. Og da er det betimelig å stille følgende spørsmål:

Hva ønsker Rana kommune egentlig å oppnå med dette? Å gå rettens vei vil nemlig ta tid og slik innebære en stor og for de fleste involverte helt unødvendig belastning. Denne saken gjelder nemlig ikke bare de involverte elevene, deres foreldre og skolens rektor. Den involverer også medelever, deres foreldre og hele lærerstaben. Og kanskje viktigst sett fra et skoleeierperspektiv: Saken vil til syvende og sist ramme skolens omdømme. Kommunen er tross alt ikke så stor, og ryktene går. Eller for å sitere et arabisk ordtak, med lokal tilpasning: Mens sannheten fremdeles leter etter sine sandaler løper løgnen over hele Helgeland og helt ned til hovedstaden.

På denne bakgrunn er det betimelig å spørre seg hvorfor kommunen velger å sette en rektors stillingsvern opp mot elevers rett til et trygt skoletilbud. Har det gått prestisje i saken? Handler det om manglende kunnskap om skole–hjem-samarbeid? Eller handler det om manglende kunnskap om barns spesielle behov? For meg som fagperson og lærer-utdanner er et slikt valg uansett uforståelig, blant annet fordi det fungerer krenkende overfor de barn og foreldre dette berører. Og hva skjer hvis ikke Opplæringslova lenger kan sikre barns grunnleggende rettigheter, hvilken lov skal da ivareta barnas rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring?

LES OGSÅ:

Debatt
Rana No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.