Foto: Lena Adams

"Monumentet i Rana er unikt. Det er den eneste uskjendede gravplass for krigsfanger i hele Nord-Norge"

Skrevet av Lena Adams
27.05.2019 13:43

Lena Adams i NKP reagerer på at minnesmerket over de sovjetiske krigsfangene står og forfaller.

Ved Mo Kirkegård står det et minnesmerke av både internasjonal, nasjonal og regional betydning.

Akkurat som det ikke var faraoene som bygde pyramidene i Egypt, var det ikke tyskerne som bygde jernbane og annen infrastruktur i Nordland under andre verdenskrig. Dette store løftet i Nordland ble bygget med industrielt slaveri av krigsfanger. Disse krigsfanger som kjempet for å befri oss fra Nazistene, som tok opp kampen for et mer solidarisk samfunn for oss i Norge.

Det er ikke en hyggelig historie at det offentlige Norge (som for eksempel NSB) sto med åpne armer for å benytte seg av industrielt slaveri til veibygging og fjellsprengning. Kanskje er det derfor staten Norge helst vil at behandling av krigsfanger under og etter krigen skal gå i glemmeboka? Er det derfor minnesmerker i Nordland blir rasert under veibygging eller får stå og forfalle? Er det derfor Gerhardsen-regjeringa utførte «Operasjon Asfalt»? Fordi vi skammer oss, ikke bare fordi vi kunne la det skje, men fordi vi selv i dag tjener på disse sjelene som betalte den høyeste pris for oss?

Her i Nordland vil vi ikke glemme

I Nordland er det stor interesse og engasjement for hva som skjedde med krigsfangene
under andre verdenskrig. Lokalhistorikere publiserer bøker og holder foredrag, det vises frem film og bilder.

Min bestemor fortalte meg om hennes personlige opplevelse med krigsarbeidsleirene og historier om fangevoktere. Jeg glemmer aldri mammas alvor når hun sa «Nå kjører vi over Blodveien». Kanskje vi husker så godt her oppe fordi det fysiske landskapet i Nordland ble så forandret og preget av denne bestialiteten?

Monumentet i Rana er unikt

Ved Mo Kirkegård har vi et virkelig staselig monument innviet av sovjetiske ex-krigsfanger fredsvåren 1945. Det som er spesielt med dette minnesmerket er at det overlevde Gerhardsen-regjeringas utskjelte «Operasjon Asfalt». Sovjetgravene ble i mulm og mørke gravd opp og transportert til ei massegrav på Tjøtta, nå med det klingende navnet «Den Glemte Kirkegården». Resultatet kunne ikke bli noe annet en likskjending og rasering av lokale minnesmerker.

(Innlegget fortsetter under bildet)

Her er en vitnebeskrivelse fra Nordland Arbeiderblad 9. oktober 1951:

«I Mosjøen lå sovjetgravene ved siden av de engelske som var urørt. Der var de 20
likene gravd opp, partert og lagt 3 og 3 i papirsekker. Et av likene var slengt på en
søppelhaug (…) klesfiller og beinrester lå om hverandre, stumme uhyggelige
vitnesbyrd om den skjendige gjerning som var begått».

Da «Operasjon Asfalt» skulle gjennomføres grytidlig den 2. november 1951 slo 700
ranværinger ring om kirkegården. Motstanden var en suksess, og mennene med spade måtte snu, til daværende forsvarsminister Hauges fortvilelse. Så dette monumentet i Rana er unikt. Det er den eneste uskjendede gravplass for krigsfanger i hele Nord-Norge.

Lokalt Engasjement for restaurering av det Sovjetiske Gravmonumentet

I mars 2018 sendte seksjonen for Kulturminner i Nordland Fylkeskommune et varsel til Kulturdepartementet angående minnesmerket, og dets omfattende behov for reparasjon.

De advarte at skaden vil bli stor om ikke tiltak snart iverksettes. De inkluderte også i
brevet:

«I tillegg til å markere varig vernede krigsgraver er dette gravmonumentet et kulturminne av både nasjonal og internasjonal betydning. Vi håper derfor at Kulturdepartementet vil gjøre nødvendige tiltak for å få minnesmerket istandsatt i år på en antikvarisk god måte.» - Geir Davidsen (seksjonsleder for Kulturminner) og Martinus Hauglid (arkeolog).

De fikk ikke svar fra Departementet.

Per Arvid Normann (NKPr i Bodø) engasjerte seg i saken, og fikk Rana Blad til å skrive om saken: «Frykter sovjetiske gravminner skal kollapse». Saken kom opp på årsmøtet til Nordland NKP, og vi har siden befart minnesmerket og kontaktet departement og fylket, i tillegg engasjert lokale historikere og politikere, og selvsagt skrevet på facebook og twitter om saken. Jeg kontaktet Fylkeskommunen, som da i april 2019 etterlyste tilbakemelding fra departementet.

Nåværende ordfører i Rana Kommune uttalte dette til Rana Blad den 19 september 2018:

«Jeg er der i forbindelse med markeringer 1. mai, 8. mai og 17. mai hver vår. Jeg har sett at minnesmerket ser mindre pent ut. Det trenger sårt en oppgradering for å fremstå på en skikkelig måte.»

14. mai 2019 fikk Fylkeskommunen svar fra Departementet:

«Kulturdepartementet er kjent med restaureringsbehovet, og er innstilt på å dekke
kostandene ved slike tiltak. En slik oppgradering kan imidlertid neppe kunne dekkes over Krigsgravtjenestens ordinære driftsbudsjett, og departementet har behov for å danne seg et beslutningsgrunnlag med kostnadsoverslag som utgangspunkt for den videre prosessen. Departementet vil ha behov for lokal tilrettelegging ifm. dette, og søker en nærmere dialog med Rana kommune, som mottar tilskudd fra departementet til ordinært stell og vedlikehold av krigsgravene. Som ledd i en slik dialog vil Krigsgravtjenesten besøke Mo kirkegård i juni. Det er etablert kontakt med kommunen om dette».

Det er avsatt penger til å restaurere dette flotte og unike minnesmerket. Vi burde ikke bare restaurere det, men kunne gjort mer av det med et informativt skilt, og slik virkelig ta vare på Ranas lokalhistorie og Rana som aktør i internasjonal historie. Dette minnesmerket er av stor historisk betydning, og ved å restaurere det vil det være et monument vi alle kan være stolte av.

Lena Adams,
Nordland NKP

Debatt
Rana No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.